Møt en Veileder: Jomar Kvithyll

Den første masteren for karriereveiledning ble til som et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet. (nå Universitetet i Innlandet). En av «prøvekaninene» høsten 2014 var Jomar Kvithyll, som da jobbet som rådgiver og lærer.

– Da jeg begynte på masteren var det et skrikende behov for å få opp både status og kunnskap på feltet. Nå har fagområdet fått et bedre fotfeste, sier Kvithyll, som jobber som lærer og rådgiver ved Strinda videregående skole i Trondheim. Han er også fylkesleder for Rådgiverforum Norge. 

– Hva gjorde at du fikk lyst til å jobbe som karriereveileder? 

–  Jeg begynte å jobbe som kontaktlærer i 2010 på et utdanningsprogram i videregående skole som het Service og samferdsel, og det var her jeg først ble oppmerksom på at dette kunne være noe for meg. Jeg kom tilfeldigvis i prat med en lærer om rådgivning, samtidig som jeg kom på at jeg selv aldri hadde fått det. Jeg ble nysgjerrig på hva det var, og begynte å undersøke hva rådgivere egentlig gjorde. 

Han syntes det virket så spennende at han sa det til lederen sin at dette hadde han lyst til å jobbe med en dag. Han begynte å jobbe som rådgiver samtidig som han fortsatte som lærer like før han begynte på master i karriereveiledning i 2014.

– Hvordan har din karrierereise vært? 

– Jeg har en bachelor i hotelledelse, og jobbet i hotellbransjen før jeg ble lærer for 16 år siden. Så tok jeg et avbrekk fra skolen mellom 2018 til 2021 da jeg jobbet på Karrieresenteret i Trøndelag. 

Det var interessant å jobbe på karrieresenteret, men han forteller at han savnet skolen og søkte seg til Strinda videregående skole i 2021.

– På skolen er det full fart hele tiden, folk kommer og går kontinuerlig. Det kan bli så travelt at du nesten ikke rekker å tenke. Da jeg jobbet på karrieresenter, merket jeg at jeg savnet nettopp det. Det ble litt for lite dynamikk for meg. Nå føles det som jeg er på rett sted, sier Kvithyll. I tillegg til å drive med karriereveiledning, er han også sosialpedagogisk rådgiver

– Har du en inspirasjonskilde innen karriereveiledning?

– Jeg er veldig glad i John Krumboltz og teorien om planned happenstance, eller planlagte tilfeldigheter.

Krumboltz legger vekt på holdninger som nysgjerrighet, utholdenhet, optimisme, fleksibilitet og det å tørre å ta sjanser. Tanken om at det er greit, og til og med positivt å ikke vite helt hva man vil, synes Kvithyll er et viktig poeng. Det kan gjøre oss bedre rustet for en uforutsigbar framtid.

– Dette fungerer spesielt godt når jeg jobber med ungdom. Det gjør det lettere å snakke om at veien blir til mens du går, og at den sjelden er en rett strek. At det å møte hindringer og måtte justere kursen underveis, faktisk kan åpne flere muligheter.

– Hva er viktig for deg i veilederrollen?

– Å få til en god relasjon under veiledningen som skaper tillit, stille gode spørsmål og oppmuntre til selvrefleksjon. Mange kommer inn og sier «fortell meg hva jeg skal gjøre», men det er ikke min jobb å svare på det. Målet er at de skal komme videre i tankeprosessen og etter hvert lande på noe. 

Kvithyll forteller at noe av det viktigste for han er å møte eleven der hen er. Han bruker mye av kompetansen han har om veiledning fra studiene, men benytter seg ikke av samme verktøy eller teori hver gang. Det kommer an på situasjonen og behovene til den enkelte elev. 

– Kan du nevne en faglig opplevelse som har gjort inntrykk på deg?

– Da tenker jeg på Landskurset i høst med Rådgiverforum, det var tre intense og begivenhetsrike dager med gode foredragsholdere. Noe som er like viktig som selve programmet, er å møte kollegaer fra hele landet som jobber i feltet. Det er mange av oss som ikke har så mange kollegaer, og da blir nettverksbygging spesielt viktig. En blir litt navlebeskuende når en har jobbet på samme skole en stund, så det er forfriskende med fersk input.  

Da han kom tilbake fra konferansen delte ha det han hadde lært med kollegaene, så de også skulle få nytte av det

– Hvordan ser du på utviklingen i karriereveiledningsfeltet? 

– Det var tidligere et stort behov for å løsrive karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning, for å bygge opp et solid teoretisk fundament, og se det som et eget fagfelt. Nå tror jeg vi ser en dreining, og at vi er blitt bedre til å se hele mennesket. Ikke at alt skal bakes sammen, men at det er en forståelse for at sosial pedagogisk veiledning og karriereveiledning kan jobbe mer parallelt. Samtidig er vi også opptatt av å skille karrierespørsmål fra helserelaterte spørsmål når det er naturlig. 

Han forteller at ungdom snakker mer om å ta seg et friår i dag enn de gjorde tidligere. Da forsøker han å få de til å reflektere rundt hvorfor de ønsker det, og hva de legger i det. Skal de reise eller jobbe, kanskje dra på folkehøyskole? Og er det å dra i militære det samme som et friår? 

– Mange på vg3 kobler ut når vi snakker om videre studier, fordi de uansett har tenkt å ta et friår. De tenker «dette gjelder ikke meg». Da gjør jeg dem oppmerksomme på at det kan være lurt å tenke på videre utdanning også, og at de bør benytte anledningen de har til veiledning mens de ennå går på videregående. 

– Hvor tenker du det er forbedringspotensial? 

– Jeg  skulle ønske at det hadde vært bedre oppfølging av elevene etter videregående. Vi har fulgt dem i flere år, og så vet vi med ett ikke hvor de blir av. En ide hadde vært å sende ut en undersøkelse ett år etter videregående. 

Så mener han det trengs mer informasjon om karrieresentrene, det er et problem at så mange ikke vet om dem. Da han jobbet på karrieresenteret i Trøndelag, hadde de turné på ulike skoler for å gjøre elevene oppmerksomme på tilbudet. 

– Har arbeidsplassen din prøvd ut noe nytt i det siste?

–   Videregående skoler i Trondheim er akkurat i gang med et prosjekt som heter Min arbeidsdag (#MAD). Tilbudet er til de som går studiespesialiserende, fordi de har så liten kontakt med arbeidslivet. 

Han forteller at ideen er at de skal besøke bedrifter, høre om bakgrunnen til ansatte, og slik få bedre forståelse for hvilke utdannings- og jobbmuligheter som finnes. 

–  Som at har du en bachelor i historie, kan du også jobbe i et konsulentselskap. Eller at sykepleiere også kan søke på jobb innen forsikring. Det er veldig travelt i skolen, og selv om prosjektet er godt forankret hos ledelsen, kan det innimellom være en utfordring å få faglæreren til å se viktigheten av å sette av tid til dette. Da er det om å gjøre å snakke om det på en måte som gjør at lærerne forstår hvor viktig dette er for framtida til elevene, sier Kvithyll.