Møt en veileder: Cathrine Eriksen

På døra til kontoret til Cathrine Eriksen på Cicignon skole, som er en kombinert barne- og ungdomsskole i sentrum av Fredrikstad, står det «karriereveileder/rådgiver».

– Jeg har vært i denne rollen på Cicignon skole i fem år nå, og gjennomfører karriereveiledning med alle tiendeklassingene. Jeg har også ansvar for arbeidsuka i 9. klasse, sier Eriksen. Hun har 25 års erfaring som lærer, og underviser i faget utdanningsvalg i 9. og 10. klasse.

Tiden mellom det å være lærer og det å være karriereveileder på skolen, deles omtrent likt.

– Kan du fortelle litt mer om arbeidsoppgavene dine?

– Jeg har ansvaret for overgangen mellom barneskole og ungdomsskole og følger opp sjuendeklassinger, blant annet gjennom lunsjsamtaler og besøk på barneskolene. Målet er å gjøre overgangen til ungdomsskolen tryggere.

Eriksen er i tillegg fylkesleder i Rådgiverforum Østfold.

– Jeg sier ofte at jeg går med mange hatter. Det jeg liker, er at jeg kan veksle mellom den nære samtalen med ungdommene og arbeidet med de større perspektivene. Jeg er opptatt av å se ungdommene som en del av et større bilde.

Så deltar hun i et lokalt nettverk som består av skolene i Fredrikstad, Hvaler og Råde gjennom fylkeskommunens partnerskap for karriereveiledning. Nettverksmøtene er en viktig arena for samarbeid og fungerer som et bindeledd mellom ungdomsskole og videregående skole.

– Slik som så mange rådgivere i ungdomsskolen sitter jeg alene i funksjonen på egen skole. Derfor er nettverket i kommunen ekstra viktig. Vi jobber sammen om ungdommene og lærer av hverandre.

– Hvordan har din egen karrierevei vært?

– Jeg startet på idrett og administrasjon ved distriktshøgskolen i Bø i 1990, og tok grunnfag og mellomfag der. Men hjemlengselen ble for sterk, og jeg flyttet tilbake til hjemtraktene og fullførte lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Opp gjennom har hun jobbet på tre ulike ungdomsskoler. Hun har også prøvd seg litt utenfor skolen og jobbet ett år i Norges Idrettsforbund og ett år i oppvekstavdelingen i Sarpsborg kommune.

– Det føles lenge når jeg sier at jeg har jobbet 25 år som lærer, men det har vært 25 fine år, skyter hun inn.

I 2013 tok hun videreutdanning i pedagogisk veiledning ved Høgskolen i Østfold. Hun var praksislærer for studenter og hadde ansvar for nye lærere gjennom mentorordninger.

– Det ble på mange måter forløperen til at jeg startet på master i karriereveiledning i 2019, som jeg ble ferdig med i 2023. Fagområdet fascinerte meg fordi det kombinerer veiledning og lærerrollen på en spennende måte.

Eriksen liker å lære nye ting, og nå tar hun kunnskapsledelse ved Universitetet i Innlandet.

– Jeg har reflektert over om veiledning kan brukes på andre områder enn ungdom og skole. Verktøyene vi bruker i karriereveiledning, har verdi også innen organisasjonsutvikling og ledelse.

– Hva brenner du for som karriereveileder?

– For at ungdommene skal føle at de blir sett. Jeg ønsker å bidra til håp, mestringstro og kvalitet i karriereveiledningen. Skolen jeg jobber på, har en sammensatt elevgruppe med stort mangfold. Det gjør jobben både spennende og meningsfull.

Hun forteller at foreldresamarbeid er veldig viktig for henne, og at hun bruker mye tid på å hjelpe ungdommer og foreldre med å forstå det norske skolesystemet. Mange familier har kort botid i Norge, og da er det viktig å synliggjøre hvilke muligheter som finnes.

– Jeg opplever at mange kommer til meg med viktige spørsmål, og jeg føler jeg har gode samtaler med dem. Hvis jeg skal gi meg selv litt ros, tror jeg at den gode relasjonen til ungdommene er en av styrkene mine.

– Hvis du skal trekke fram ett faglig høydepunkt, hva vil det være?

– Arbeidet med mastergradsoppgaven var helt klart et faglig høydepunkt. Jeg forsket på karriereveiledning i grupper og knyttet arbeidet til kunnskapsgrunnlaget og de sju innsatsområdene i kvalitetsrammeverket.

Hun bruker det hun lærte på mastergraden, aktivt i undervisning og veiledning, og følger med på ny forskning. Det gir trygghet i praksisen og bidrar til refleksjon som kommer ungdommene til gode. 

– Jeg kom inn i karriereveiledningsfeltet fra lærerrollen, og rammeverket hjalp meg med å se hvordan karriereveiledning inngår i en større faglig sammenheng. Jeg bruker det mye, både på egen skole og i nettverkene. Rammeverket og kvalitetslaboratoriet har gitt oss et felles språk, en felles forståelse og felles verktøy på tvers av sektorer.

Eriksen har deltatt i flere av videoene som ligger på kvalitetslaboratoriet, som serien Karrierelæring i praksis som tar utgangspunkt i karriereknappene. Hun deler også erfaringer med hvordan du kan legge opp gruppeveiledning på ungdomsskole. 

– Hvordan ser du på utviklingen i karriereveiledningsfeltet?

– Jeg synes arbeidet som gjøres fra HK-dir med ressurser, videoer og fagutvikling er veldig viktig. Vi bruker dette aktivt i nettverkene våre for å diskutere og utvikle praksis.

Samtidig skulle hun ønske at karriereveiledning hadde høyere status og at det ble satt av mer tid.

– Ressursene har ikke økt i takt med kompleksiteten i oppgaven. Ungdommene står overfor flere valg enn tidligere, og elevgruppene er mer sammensatte. Jeg mener det burde vært tydeligere nasjonale føringer og mer forutsigbare rammer.

I dag er det opp til hver enkelt skoleleder hvordan ressursene fordeles. Eriksen påpeker at faren da er at karriereveiledning kan komme i konkurranse med andre viktige oppgaver i skolen.

– Jeg skulle også ønske at satsingene på ungdom startet tidligere enn ved 16-årsalderen. Arbeidet med karrierelæring begynner lenge før ungdommene skal søke videregående opplæring.

– Har dere noen nye prosjekter på gang der du jobber?

– Vi samarbeider blant annet med Fredrikstad kommune i prosjektet Ung satsing, som er en helhetlig satsing for å redusere utenforskap.

Skolen er pilotskole i et prosjekt der bedrifter kommer på besøk og forteller om arbeidslivet og hva framtidens arbeidsmarked vil kreve av kompetanse.

– Vi har også tilbud som «lunsjdate» for elever som skal begynne på ungdomsskolen, og et tilbud etter skoletid hvor elevene kan få leksehjelp, utvikle vennskap og delta i aktiviteter. Målet er å skape trygge møteplasser og styrke følelsen av tilhørighet. Dette er tiltak som henger tett sammen med karrierelæring. Sosiale ferdigheter, fellesskap, mestring og tilhørighet er viktige forutsetninger for å kunne gjøre gode valg senere, sier Eriksen.