Intervjuet med Bianca Simonsen foregår på et litt uvanlig sted, nemlig ved gate A21 på Oslo lufthavn en tidlig, hustrig morgen. Hun er på vei til Alta, og videre til Hammerfest, for å holde foredrag, og har en ledig time mens hun venter på å gå ombord i flyet.
Bianca Simonsen er en etterspurt foredragsholder. Hun ble kjent for mange da hun skrev boka Etter verdens ende, sammen med ektemannen Espen Simonsen.
Der forteller paret om hvordan de begge mistet sine tidligere ektefeller og om livet etterpå. For Biancas del handlet det om å finne ektemannen, og faren til hennes to barn, død etter selvmord. Det skjedde i 2006.
I foredragene bruker hun sine egne erfaringer som en klangbunn, sammen med sin faglige ballast som barnevernspedagog med tilleggsutdanning i veiledning.
Hun har også jobbet som familierådskoordinator (en koordinator som hjelper familier med å forberede og gjennomføre familieråd i barnevernssaker, red.anm), og var i flere år forsterket fosterhjem for til sammen fire tenåringer.
Fokusert
Du merker straks en spesiell energi hos Bianca Simonsen. Hun holder blikket ditt fast fra du møter det første gang, og du aner et intenst fokus.
Bianca Simonsen har holdt mange kurs og foredrag for folk som jobber i omsorgsyrker eller med mennesker i sårbare livsfaser, som for eksempel kriseteam og barnevern. Det å passe på seg selv, for å unngå å bli utbrent er et velkjent tema for henne. Det var også tema for det populære foredraget hun holdt på Landskurset 2018 i Molde.
- Den viktige jobben du gjør når du jobber med mennesker, handler også om å forstå at du er den viktigste ressursen i ditt eget liv, sier hun, og fortsetter:
- Du skal være et menneske det er godt å komme til. Det er så lett å merke om folk trives i jobben sin, og har en pasjon for det de driver med. Det synes i øynene. Hvis du skal hjelpe noen må dette mennesket føle seg ønsket og sett i møte med deg. Du må evne å undre deg i møte med andre. Dette klarer du kun på en ekte måte om du liker jobben din.
Gi deg selv påfyll
Så det er viktig å sørge for å gi seg selv påfyll, understreker hun. Gjøre det som gir deg energi.
- Jeg tror nok at de som jobber som karriereveiledere ofte er ja-mennesker, som vil bety noe for andre, gjøre en forskjell og løfte andre. Men hvis du løfter for mye, kan du få vondt i sjelen. Så det er nok der den egenomsorgen bør ligge. Jeg tenker ofte at det er veldig sjelden kompetansen det skorter på, det har fagfolk. Det er mer den personlige kompetansen. Hvem blir andre i møtet med nettopp deg? Det skal være et godt møte.
- Hvordan skaper du et godt møte?
- Jeg tenker at det handler om forberedelse. Det handler om å sette av tid mellom hvert møte. Resette seg litt, gjøre seg ferdig med forrige opplevelse før vi går inn i neste. Stille seg selv spørsmålet hva ønsker jeg å ta med inn i dette møtet. Er dette et menneske som tapper meg for energi? Hva skal jeg i så fall gjøre for at det ikke skal skje? Hvis noen kommer med utfordringer som ligger utenfor min jobb, hvordan sette grenser? Jeg tror vi kan jobbe effektivt og hurtig i samfunnet vårt, men vi må sette av tid til å rydde unna det forrige møtet. Kanskje du har hatt et vanskelig møte, og så må du rett inn i et nytt. Å være god mot seg selv handler også om å gi seg selv litt tid. Tid til å dukke opp forberedt og som en god utgave av deg.
Relasjonelt mot
- I et intervju har du brukt uttrykket relasjonelt mot. Hva mener du med det?
- Det handler mye om å sette grenser. Jeg har opplevd at mange synes det er vanskelig å sette grenser, være tydelig. Så det relasjonelle motet handler om å si fra før du kjenner det i magen at det har gått for langt.
Bianca Simonsen forteller at ett av de to viktigste verktøyene hennes i veilednings- og terapisamtaler er anerkjennende kommunikasjon.
- Et annet menneskes følelser blir ikke borte før de blir anerkjent. Det betyr ikke at du trenger å være enig med den andre. Men vi må respektere andres tanker, opplevelser og følelser. Det handler om å gi folk opplevelsen av å bli sett, forstått og anerkjent.
Det andre verktøyet er ansvarliggjøring. Neste skritt, etter å ha lyttet, er å spørre hva personen har tenkt å gjøre med sin situasjon. Og hun er ikke redd for å være direkte.
- Folk savner direkte og modige mennesker. Tenk etter selv, hvordan ville du hatt det?
Har tro på ærlighet
Hun mener ærlighet bør kunne være en del av rollen som profesjonell, og vil gjerne utfordre profesjonalitets-begrepet. I starten av en samtale pleier hun å forberede den andre på at hun gir tydelige tilbakemeldinger. Som da hun jobbet som familierådskoordinator og veileder.
- Kjemien råder vi ikke over. Jeg har lipgloss og øredobber. Jeg er en «dilldalldame» og har ikke tenkt å forandre på det. Dette er meg. Samtidig er alle mer enn det du ser! Noen har ikke kjemi med meg, det første jeg sier da er at hvis du ikke liker meg, så si det. Da kan du velge å jobbe med en annen. Du fortjener det beste, og det er ikke sikkert at det er meg. Men jeg sier også, kan du gi meg en sjanse? Jeg har aldri blitt byttet ut.
Vi kan ikke gjemme oss bak profesjonaliteten vår, mener Bianca Simonsen.
- Hvis mennesker måtte velge mellom varmegrader eller doktorgrader, så ville de valgt varmegrader.
Nærvær
- Når jeg har sittet og snakket med deg nå, har jeg tenkt at du har et utrolig nærvær. Og jeg får lyst til å spørre deg, er det mulig å trene opp nærvær?
- Ja, det tror jeg. Det jeg tror du merker, er at jeg er til stede. Tilstedeværelse er, å være her nå, forberedt på å ikke skulle være noe annet sted enn sammen med deg. Det vil være mennesker der ute som ikke vil like deg, likevel må du våge ta plass, ha energi til å smile og ville bli kjent med andre mennesker, avslutter Bianca Simonsen og tilføyer, i det flyet hennes annonseres i høyttaleren:
- Det handler om å unne seg selv det beste, for å være sitt beste jeg for andre!