Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Satte karriereveiledning i samiske områder på dagsorden

Hva slags kompetanse bør karriereveiledere ha når de møter veisøkere med samisk bakgrunn? Det var ett av temaene på dagskonferansen «Karriereveiledning i samiske språkområder» som Karriere Finnmark nylig arrangerte.
Opprettet 21. september 2018, oppdatert 21. september 2018

Konferansen fant sted i Kautokeino og var den første i sitt slag. Den samlet fagfolk fra to ulike miljøer - karriereveiledningsfeltet i bred forstand og det samiske kunnskaps- og politiske miljøet.

Nettopp et ønske om dialog var et viktig utgangspunkt for konferansen. Det sa Susanne Lupton, leder for Karriere Finnmark, i sin velkomsthilsen til de rundt 40 frammøtte.

Bygge nettverk

- Ved å bygge dette nettverket og dele refleksjoner i lag, tror jeg samfunnet blir et bedre sted å være. Da kan vi jobbe for bedre kompetanse i karriereveiledningen i karrieresentrene, i skolene, i voksenopplæringen og flyktningtjenesten, sa Lupton.

Finnmark fylke vedtok i juni i år å gjøre Karriere Finnmark, som har karrieresentre i Alta og Vadsø, til et permanent tilbud. Finnmark har dermed som et av de siste fylkene i landet fått en gratis karriereveiledningstjeneste for befolkningen over 18 år. I arbeidet framover blir det samiske perspektivet viktig, understreket Lupton.

Kautokeino 3.jpg

Mikkel Eskil Mikkelsen åpnet konferansen om karriereveiledning i samiske språkområder.
I framtida bør det bli like naturlig å tilby karriereveiledning på samisk som på norsk, sa Mikkel Eskil Mikkelsen da han åpnet konferansen.
All rights reserved.

Karriereveilederne en ressurs

Mikkel Eskil Mikkelsen fra Sametingsrådet åpnet konferansen med å ønske karriereveiledning for den samiske befolkningen velkommen.

- Kompetansen til karriereveilederne utgjør en ressurs for samfunnet og er også en ressurs for de samiske ungdommene. Men det handler også om hvordan de samiske ungdommene blir møtt når de mottar veiledning. I framtida bør det bli like naturlig å tilby veiledning på samisk som på norsk, sa Mikkelsen.

Han betonte at kunnskapen hos den samiske befolkningen ikke alltid er dokumentert og formalisert.

Sametinget er derfor opptatt av realkompetansevurdering, framholdt Mikkelsen, som etterlyste klarere nasjonale retningslinjer for vurdering av tradisjonskunnskap.

Manglende samisk perspektiv

Mikkelsen rettet kritikk mot manglende samisk perspektiv i Kompetansebehovsutvalgets første rapport, som ble lagt fram tidligere i år. Den samme kritikken ble reist av flere på konferansen mot et annet viktig kompetansepolitisk dokument, NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn.

Roger Kjærgård, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, ledet utvalget som la fram NOU 2016:7. Kjærgård hadde tatt turen til Kautokeino sammen med USN-kollega, professor Peter Plant, og tok selvkritikk på at det samiske perspektivet ikke var med.

Kjærgård og Plant holdt et felles foredrag om karriereveiledningsfagets historie og om selve begrepet karriereveiledning.

Peter Plant betonte at det vestlige karrierebegrepet bare er en av flere mulige innfallsvinkler. Han nevnte blant annet indisk tradisjon, med fagfolk som Gideon Arulmani, der karriere eller yrkesliv ses som en del av en større reise.

- Vi reiser gjennom livet, det handler om mye mer enn jobb, sa Plant.

Kautokeino 12.jpg

Roger Kjærgård ledet dialogsamtalen under konferansen om karriereveiledning i samiske språkområder.
En nestor i det norske karriereveiledningsfaget, Roger Kjærgård, ledet dialogsamtalen. Til venstre (halvt skjult) Stein Østmo, NAV-leder i Tana og Nesseby.
All rights reserved.

Dialog om kultur

Roger Kjærgård ledet også en dialogsamtale om kultur. De som deltok i samtalen var Mikkel Eskil Mikkelsen, Peter Plant, Sara Ellen Anne Eira som er assisterende rektor ved Samisk videregående skole i Kautokeino, Stein Østmo, NAV-leder i Tana og Nesseby og Grete Nilsen, rådgiver ved Lakselv videregående skole.

Mikkel Eskil Mikkelsen advarte mot å snevre inn kulturbegrepet for mye.

- Folk med samisk bakgrunn på min alder beveger seg sømløst mellom det norske og det samiske, sa Mikkelsen, som er født i 1989.

Sara Ellen Anne Eira påpekte at det kan være store kulturelle forskjeller mellom folk med samisk bakgrunn. Selv vokste hun opp i den samiske kommunen Kautokeino, mens Mikkelsen kommer fra en lulesamisk minoritet i Nordland.

Grete Nilsen på sin side fortalte at hun hadde vokst opp med samiske foreldre på Finnmarkskysten. Foreldrene snakket samisk seg imellom, men snakket bare norsk til henne og søsknene. De hadde opplevd fornorskningsperioden i etterkrigstida, da de ble straffet for å snakke samisk på skolen, og ville ikke utsette barna for det samme, forklarte Grete Nilsen. Derfor behersker hun ikke selv fullt ut samisk.

- Det er et stort sprang mellom oss med samisk bakgrunn. Som karriereveileder må du være oppmerksom på dette, sa Grete Nilsen, og la til at det også gjaldt henne selv.

Kautokeino 6.jpg

Liv Østmo, høgskolelektor ved Samisk høgskole i Kautokeino.
Når man kommer utenfra, trengs orienteringskunnskap om den kulturen man møter, sa blant annet Liv Østmo i foredraget sitt.
All rights reserved.

Kunnskap er viktig

Et høydepunkt under konferansen var foredraget til Liv Østmo, høgskolelektor ved Samisk høgskole i Kautokeino. Tema var samisk kultur og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning.

Kommer man utenfra og vil oppnå tillit og kontakt, må man vite noe om samisk språk og kultur, hevdet hun. Har man ikke de rette kunnskapene, kan man gå i den fella som noen sykehjemsansatte i en Finnmarkskommune gikk i. De ga en eldre kvinnelig beboer med samisk bakgrunn en samelue for å glede henne. Men i stedet for å sette pris på gaven, slengte hun den i en krok.

- Hvorfor gjorde hun det? Fordi hun kom fra Karasjok, og lua var fra Kautokeino. Så den kunne hun ikke bruke, forklarte Østmo.

Pleierne hadde ikke tilstrekkelig kunnskap, nærmere bestemt det Østmo kalte grunnleggende orienteringskunnskap om den aktuelle kulturen. Kunnskap er en av flere kompetanser en yrkesutøver bør ha i møte med en annen kultur, utdypet hun. Andre kompetanser er ferdigheter og holdninger.

Det gode liv

Hva bør så en som kommer utenfra vite om samisk kultur? I det området vi nå befant oss, i Indre Finnmark, står tanken om «det gode liv» sterkt, understreket Østmo. Det gode liv forbindes med å kunne utnytte naturressurser, med jakt, fiske, bærsanking, skuterkjøring og et liv i reindrifta. Det gode liv er et likeverdig livsprosjekt sammenliknet med det smalere begrepet yrkeskarriere, betonte hun.

En viktig verdi innenfor det samiske uttrykkes med ordet «birget», fortsatte Liv Østmo, og oversatte det med det norske «livsutkomme».

- Mor sa til broren min og meg, «det er det samme hva dere blir, bare dere klarer dere». Og da mente hun både sosialt og kunnskapsmessig. Du trenger ulike former for kunnskap for å klare deg. Det handler både om yrkesutøvelse og for eksempel hvordan man kommer seg til et fiskevann, hvilke løyper man skal velge og hvor fisken står.

Kautokeino 4_justert.jpg

Deltakere under konferansen om karriereveiledning i samiske språkområder i Kautokeino.
Rundt 40, hovedsaklig fra de to nordligste fylkene, deltok på konferansen.
All rights reserved.

Lett og god stemning

- Veldig bra, var Susanne Luptons konklusjon da Veilederforum.no ba henne om å oppsummere konferansen.

- Det var en lett og god stemning blant fagpersonene. Vi klarte å oppnå alle målsettingene våre, inkludert en åpen dialog. Det kom også fram at man er ydmyk på at det samiske ikke er tatt med i NOU 2016:7. Og mange ga uttrykk for at det var bra at Karriere Finnmark har satt temaet for konferansen på dagsorden.

Lupton satte pris på at deltakerne på konferansen kom fra alle relevante fagfelt og nivåer.

- Jeg håper alle som var her i dag tar med seg dette videre. Temaet er viktig for alle som driver med karriereveiledning, avsluttet Susanne Lupton.

 

Karriere Finnmark v/ Espen Roberten og Kari Tennefoss har også laget en rapport om karriereveiledning i samiske språkområder, basert på blant annet dybdeintervjuer. Noen hovedfunn ble presentert på konferansen, selve rapporten vil foreligge 1. desember. Veilederforum.no vil omtale rapporten i en egen artikkel.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • De ansatte i Karriere Finnmark, med Susanne Lupton i spissen.
    Karriere Finnmark sto bak konferansen i Kautokeino. Fra venstre Trine Anita Nordeidet, Espen Oskar Robertsen, Susanne Lupton (senterleder) og Kari Tennefoss. Robertsen og Tennefoss har utarbeidet en egen rapport som publiseres senere i høst.
    Foto: Mona Vaagan. All rights reserved.

- Karriere er et fremmed ord

Karriere er et ganske fremmed ord i den samiske verden, sier Liv Østmo, høgskolelektor ved Samisk høgskole i Kautokeino, til Veilederforum.no. Men hun synes det er veldig bra at karriereveiledning i samiske språkområder er satt på dagsorden.

- Det samiske blir ofte glemt, utelatt. Det nevnte jo også Roger Kjærgård. At de (Karriereveiledningsutvalget) ikke hadde tenkt på det samiske i det hele tatt. Så det er veldig bra at man har fokusert på det samiske denne gangen. Når det er sagt, så var det en liten diskusjon om ordet karriere. Det er et ganske fremmed ord i vår verden. Så man kunne jo kalt det noe annet, som handler om det samme, hvilke livsveier man skal velge, eller lignende.

Bør kunne samisk
- Hva er viktig å tenke på når man som karriereveileder skal jobbe i samiske språkområder?

- For det første bør man jo kunne samisk, og at det er en viktig kompetanse i samiske områder. Det andre er å ha nok kunnskap om det samiske samfunnet. Det noen kaller orienteringskunnskap er nødvendig kunnskap hvis du skal drive god veiledning.

Flere utfordringer
Liv Østmo legger til at hun tror både det norske og det samiske samfunnet har flere utfordringer.

- Det norske samfunnet må bli mer bevisst på det samiske og ha mer kunnskap om det samiske, men også det samiske samfunnet må ha mer kunnskap om seg selv.

- Hva legger du i det siste?

- For eksempel, så kan jeg alltids bli byråkrat i Sametinget eller i en samisk kommune. Men dersom jeg kan for lite om det samiske samfunnet, at jeg gjennom en lang skolegang har lært teorier, metoder, men ikke lært å tilpasse det og analysert det samfunnet som jeg skal virke i, så hjelper det ikke med høyere utdanning. Man må ha den kompetansebiten jeg snakket om, skal du fungere i et samisk lokalsamfunn. Kunnskap, kompetanse, forståelse - det gjelder både for samer og nordmenn.

Storfamilien betyr mye
Familie og familiesamhold er viktig i den samiske kulturen. Det understreker Grete Nilsen, rådgiver og lærer ved Lakselv videregående skole, som selv har samisk bakgrunn. Familiens betydning er noe man bør ha i bakhodet i karriereveiledningen, mener hun.

- I en del samiske miljøer er familien et vidt begrep, med besteforeldre, tanter og onkler – mange flere ledd i slekta regnes som nær familie. Ungdommene er selvfølgelig påvirket av hva alle disse mener om deres valg.

Nyttig foreldrekurs
Grete Nilsen var med og arrangerte et kurs i karrierelæring for ungdomsskoleelever og foreldrene deres i Karasjok. Hun ønsker flere slike kurs velkommen. Hun tror også foreldre i tradisjonsbaserte næringer, slik som reindriftsnæringa, kan få et utvidet perspektiv på utdanning og yrker, og at dette kan komme barna til gode.

En utfordring når det gjelder karriereveiledning generelt i Finnmark, er de store avstandene, mener hun. For eksempel er det 32 mil fra Lakselv til Karriere Finnmarks avdeling i Vadsø. Avstandene kan utgjøre en terskel for å ta kontakt med et karrieresenter, tror hun. En annen terskel tror hun kan være det hun omtaler som stoltheten i det samiske miljøet.

- Det er kanskje en arv i det samiske miljøet, det å klare seg sjøl. Så terskelen for å spørre noen, kan være litt høy.