Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Samlet om karriereveiledning

Fagpersoner fra 34 land er denne uka samlet i Tromsø for å snakke om karriereveiledning.
Opprettet 20. juni 2019, oppdatert 20. juni 2019

Deltakerne på symposiet i Tromsø består av landdelegasjoner av ledere, politikkutviklere og akademikere fra karriereveiledningsfeltet verden over. Kompetanse Norge arrangerer symposiet i samarbeid med International Centre for Career Development and Public Policy (ICCDPP).

Symposiet har tittelen “Leading career development services into an uncertain future: Ensuring access, integration and innovation.”

I alt 160 personer deltar.

Lager felles anbefalinger

Tristram Hooley er ansvarlig for kommunikeet, eller kunngjøringen, som blir utarbeidet under symposiet og er et viktig utbytte av arrangementet. I forkant av symposiet leverte delegasjonene hver sin landrapport, som er utgangspunktet for diskusjonene og for kommunikeet.

– Symposiet samler folk fra hele verden for å snakke om karriereveiledning, og hvordan de ulike landene ivaretar feltet. De lærer av hverandre og kommer til slutt med felles anbefalinger, som for eksempel omhandler hvordan man involvere brukerne, eller hvilken rolle arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner kan ha i karriereutvikling, forklarer Hooley.

– Kan du si noe konkret om hva som vil bli formidlet fra symposiet?

­– For eksempel i landrapportene fra delegasjonene har jeg lagt merke til at flere fremhever behovet for «alt i ett»-karrieresentre, lik de offentlige karrieresentrene i Norge, der folk kan komme og benytte seg av direkte karrieretjenester, kanskje i kombinasjon med andre tjenester, svarer Hooley.

Tristram Hooley
Tristram Hooley er ansvarlig for kommunikeet som skal utarbeides. Foto: Helen Ruud

 

Kjernen av kompetansepolitikken

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Tom Erlend Skaug, åpnet symposiet tirsdag sammen med flere av symposiets sentrale bidragsytere. 

– I en verden som endrer seg stadig raskere, må vi investere i livslang læring og gjøre folk i alle aldre i stand til å tilegne seg ny kompetanse når de trenger det. Det er også viktigere enn noen gang å ta informerte utdanningsvalg som gagner både individet og samfunnet. Å styrke karriereveiledningsfeltet er et av tiltakene for å sikre dette, og for å sørge for mer smidige karriereoverganger, sa Skaug.

Han viste videre til arbeidet med utviklingen av en nasjonal, digital karriereveiledningstjeneste, og til utarbeidelsen av det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning.

­– Karriereveiledning er i kjernen av kompetansepolitikken vår. Vi trenger karriereveiledning av god kvalitet og som er tilgjengelig for alle, sa Skaug.

Ingen gjør alt riktig

Lynne Bezanson, leder i Canadian Career Development Foundation og styremedlem i ICCDPP, understreket at ingen land gjør alt riktig på karriereveiledningsfeltet.

– Men de landene som er på begynnerstadiet har en klar fordel, fordi det gir muligheter for kreativitet. Det er mye innovativt på gang i mange land som vi kan lære av, sa hun.

Bezanson fremhevet blant annet at behovet for karriereveiledning blir stadig større og mer sammensatt.

– Derfor må vi være kompetente, konsekvente og heve standarden i arbeidet vårt. 

Leder av OECDs Vocational Education and Training (VET) and Adult Learning team, Anthony Mann, viste til studier av karriereveiledning og understreket blant annet at karriereveiledning er viktigere enn noen gang.

– Dette fordi folk blir lengre i utdanning og jobb og tar flere og vanskeligere valg enn før.

Kultur spiller en rolle

Gideon Arulmani fra The Promise Foundation i India tok opp den kulturelle konteksten i karriereveiledning og relevansen av å ta hensyn til kultur og regionale forskjeller når politikk på området skal utvikles.

– Hvordan utarbeider vi politikk som også er relevant for dem som bor i områder uten tilgang til internett? Hvordan tar vi hensyn til kontekster der det ikke er normalt å ta et karrierevalg, men der valget er gitt deg? spurte Arulmani.

Han understreket at kultur i karriereveiledning også er relevant i Skandinavia, der familie og bakgrunn spiller en rolle i valg av karriere. Arulmani foreslo å utvide definisjonen av «brukeren» av karriereveiledning til å også gjelde foreldre.  

­– Foreldre har også bruk for å lære om dagens arbeidsmarked. Om foreldrene er opptatte av at barnet deres skal bli for eksempel lege, kan man invitere dem til å gjøre dem oppmerksomme på andre talenter barnet deres har, eller vise dem andre gode karrieremuligheter.

Letshego Mokeki, direktør for Career Development Services Programme i departementet for høyere utdanning og opplæring i Sør-Afrika tok opp tråden fra Arulmani. Mokeki presenterte blant annet hvordan karriereveiledning i Sør-Afrika blir ivaretatt for en mangfoldig og sammensatt befolkning med ulike behov, gjennom radioprogram, telefon- og SMS-tjeneste og informasjon på nett, i tillegg til oppsøkende informasjonsformidling på skoler og for lærere.

­– Nøkkelen til et godt tilbud er stabil ledelse på institusjonsnivå og et nært samarbeid mellom sektorer. Karriereutvikling er et felles ansvar, sa Mokeki.

Letshego Mokeki
Letshego Mokeki fortalte om karriereveiledning i Sør-Afrika. Foto: Helen Ruud

 

En usikker framtid

Et gjennomgående tema for symposiet er hvordan karriereveiledning kan imøtekomme en usikker framtid. Bjørn Heineman fra inFuture tok deltakerne gjennom den første og andre digitaliseringsbølgen.

– Kompetanseutvikling gjennom digitale verktøy har et stort potensial i utdanning og karriereveiledning i denne andre bølgen av digitalisering, konkluderte Heineman.

Lisa Taylor fra Centre for Career Innovation i Canada oppfordret deltakerne til å være lederne av den kommende fundamentale forandringen i det globale arbeidslivet:

– Vi må være lederne i denne revolusjonen. Vi må huske på at framtiden til arbeidslivet er drevet av mennesker, og det er vi som har kunnskapen om hvordan veien videre bør se ut, poengterte Taylor.

På dagsorden sto også en presentasjon av de norske og nordiske perspektivene på karriereveiledning, der samarbeid mellom politikk, forskning og praksis står sentralt.

Symposiet i Tromsø er den niende i rekken av ICCDPP-symposier. Norge har deltatt tre ganger tidligere, senest i Seoul i 2017. Symposiet har vært holdt i Canada, Australia, Storbritannia, New Zealand, Ungarn, USA, Korea og i år i Norge.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • ICCDPP International Symposium
    160 deltakere er i samlet i Tromsø. Foto: Helen Ruud

ICCDPP

International Centre for Career Development and Public Policy (ICCDPP) (link) er et nettverk som jobber for å fremme internasjonalt samarbeid om og utvikling av karriereveiledning.

Nettverket jobber på policynivå og legger til rette for erfaringsdeling, kunnskapsutvikling og drøftinger mellom land. Hvert andre år initierer og bidrar nettverket til å arrangere et symposium i samarbeid med et vertsland. ICCDPP har et styre med medlemmer fra ti land.  

ICCDPP International Symposium 2019

Foregår i Tromsø 17-20. juni.

Har temaet «Leading career development services into an uncertain future: Ensuring access, integration and innovation».

Fire definerte undertemaer behandles i løpet av symposiet:

Tema 1: Context and challenges for career development policy
Tema 2: Aims for, and access to, career development
Tema 3: Integrating career development into wider society
Tema 4: Leading innovative change for the future

Det er en egen nettside for symposiet. Her er temaene som skal diskuteres beskrevet mer i detalj.