Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Når ansiktet mangler – veiledning på nett

Østfold fylkeskommune tilbyr e-veiledning til ungdom, der de kan stille spørsmål om utdanning og yrker. Er det mulig å drive karriereveiledning gjennom en spørsmål-svar-tjeneste på nett, spør Camilla Tønnesen.
Portrettbilde av artikkelforfatter Camilla Tønnesen
Camilla Tønnesen
Nettveileder ved Min utdanning og karriereveileder ved Kirkeparken videregående skole i Moss
Opprettet 27. august 2018, oppdatert 27. august 2018

Mange karriereveiledere lurer på hvordan det er å veilede ungdom på nett. Noen synes det er vanskelig å ikke vite hvem de snakker til, ansiktet mangler jo. I alle karriereveiledningsutdanninger er relasjonen og kontakten mellom veisøker og veileder fremhevet som en sentral faktor i veiledningen.

Hvordan skaper vi et sosialt og menneskeorientert fokus i møtet mellom veisøker og veileder? Hvordan møter vi veisøkere der de er? Hvordan kommer det frem hva slags sinnsstemning veisøker er i? Og er vi sikre på at alt som er relevant blir kommunisert?

Hvordan bygge en relasjon på nett

Det er ikke til å legge skjul på at det å møte veisøkere gjennom en spørsmål-svar-tjeneste byr på utfordringer som ikke er like vanlige i ordinære ansikt til ansikt-møter.

Den største utfordringen er kun å kommunisere verbalt. Karriereveiledere ser normalt etter mimikk og kroppssignaler. Vi speiler atferden til veisøker og jobber relativt mye med kroppsspråk i løpet av en veiledning. Men jeg tror nok at vi som veiledere opplever dette som mer problematisk enn veisøker. Det er knyttet til vårt oppdrag med å se hele mennesket i veiledningen.

For hva betyr det når en veisøker skriver med mange skrivefeil? Kan det være at veisøker er opprørt, eller skyldes det bare hastverk, eller at formen inviterer til en uformell kommunikasjonsform der veisøker ikke opplever det som viktig å skrive formelt korrekt? Kan det være at vi som veiledere må utvide vår forståelse for kroppsspråk i dette litt strømlinjeformede mediet? Eller må vi legge av oss den vanen at vi leter etter betydning i ting som egentlig ikke har noen mening hos veisøker?

En utfordring for oss som redigerer spørsmål, er om vi fortolker spørsmålet eller endrer det i reinskrivingen før publisering. Det er en overhengende fare for at vi forstår et spørsmål litt annerledes enn veisøkers egentlige intensjon er.

Vi unngår derfor å redigere for mye på spørsmålet, slik at vi ikke endrer for mye på veisøkers opprinnelige spørsmål. Vi har denne bevisstheten i bakhodet hele tiden. Det er allikevel ønskelig at vi redigerer spørsmålene, slik at de skal bli leservennlige. Ideen bak nettstedet er at det også skal fungere som oppslag for andre med lignende spørsmål.

4K-modellen

Med tanke på at formen er annerledes, oppleves e-veiledning som en egen sjanger innen karriereveiledning, der mer kunnskap og felles refleksjon om metoder er ønskelig. Det er ikke så mange formelle kurs og utdanninger som retter seg mot e-veiledningsmetodikk, men 4K-modellen fra e-veiledningstjenesten i Danmark har gitt oss noen knagger i forhold til bevissthet i møtet. Vi forsøker å bygge opp svarene rundt de fire k-ene: kontakt, kontrakt, kommunikasjon og konklusjon.

Svaret blir ofte å vise videre i muligheter for veisøkere, enten med relevante lenker, eller med konkrete kontaktpersoner de kan henvende seg til. Vi får ofte spørsmål som går på hvor en veisøker kan henvende seg for å kunne ta et nytt karrieresteg.

Noen karriereveiledere er skeptiske til å svare skriftlig, fordi det skrevne ord oppfattes mer bindende og forpliktende enn et muntlig svar. Det er like forpliktende å gi et muntlig svar i en individuell veiledning, som et skriftlig svar, det er bare litt vanskeligere å bevise hvem som har sagt hva. Etterrettelighet er like viktig enten du veileder muntlig eller skriftlig. Vi i Min utdanning er opptatt av at vi gir riktig og korrekt informasjon, men vi oppfatter også rollen vår som e-veileder mer som en del av en prosess.

Støy i kommunikasjonen

I 4K-modellen er ikke hensikten å svare bastant og rådgivende. Veiledere legger frem noen muligheter for veisøker, som veisøker selv må ta stilling til, og som vedkommende kan ha nytte av. Det er ikke alltid vi treffer med svaret, siden vi ikke har en tjeneste som er chat-basert. Det er kun ett spørsmål vi har i kommunikasjonen med veisøker, ingen kommunikasjon frem og tilbake for å stadfeste en kontrakt.

Det positive med 4K-modellen er at den differensierer mellom chatbasert og mailbasert veiledning. Vi følger malen for mailbasert veiledning.

I en chat-basert veiledning er kommunikasjonen umiddelbar, med mulighet for mange spørsmål og svar frem og tilbake, der kommunikasjonen oppleves mer uformell. I den mailbaserte veiledningen, der det ofte bare er ett spørsmål og svar, er det vanlig å tenke på rørmetaforen som kommunikasjonsmodellen.

Poenget er at når du har gitt fra deg svaret, er det vanskelig å justere det, siden det er en engangshendelse. Det er derfor noen ganger viktig å gardere seg. Men dette kan samtidig være problematisk, fordi mange garderinger fort kan bli kommunikasjonsmessig «støy» for veisøkeren.

Nøytral veiledning

En fordel med det ansiktsløse veiledningsmøtet er at vi som veiledere vet mindre om veisøker, så lenge spørsmålet er anonymt. Vi kjenner ikke veisøkers kjønn, alder, sosioøkonomiske bakgrunn eller andre faktorer som påvirker veiledningen. Dette kan bidra til en kjønnsnøytral veiledning, og at vi som veiledere ikke trenger å fortolke mennesket vi møter.

Å ikke vite kjønnet, er kanskje det beste med e-veiledningen. Men mange presenterer seg med kjønn. Det forundrer oss litt. Kjønn er kanskje fortsatt en stor del av identiteten til de digitale innbyggerne?

Alltid tilgjengelig

Tjenestens andre store fordel er at karriereveiledning er tilgjengelig når veisøker er i posisjon til å reflektere over karrierevalg. Vi som er nettveiledere har begge fast arbeid som karriereveiledere i videregående skole, og er vant til å få tilbakemeldinger om at elevene ønsker at vi er mer tilgjengelige. Innboksen i skolemailen viser at det er utfordrende å være så tilgjengelig som forskriften sier, og at formen i større grad blir skriftlig når vi jobber med digitale innbyggere.

Min utdanning er tilgjengelig i skoleferier og helger. Vi svarer kun på hverdager, hele året, og helst innen 24 timer. Trafikken til nettstedet viser at det er mye trafikk på søndag ettermiddag og kveld, og generelt på kveldstid resten av uken. For å øve opp karrierefleksibilitet hos ungdom bør også karriereveiledningstjenesten ha fleksibilitet. Vi må være tilgjengelige når ungdommen lurer på noe, i hvert fall kunne motta spørsmål.

Ofte stilte spørsmål

Et spørsmål vi ofte får er: «Hvordan kan jeg få en formell yrkesfagkompetanse med min praksis». Det er ofte voksne veisøkere som spør om dette, og det viser nok et behov for et lett tilgjengelig veiledningstilbud for den voksne befolkningen.

Andre spørsmål som ofte går igjen handler om hvordan veisøkere kan ta opp igjen og eventuelt forbedre en eksamen, hvordan resultater påvirker vitnemål og hvordan de skal søke i Samordna opptak.

Det er også en del spørsmål som omhandler hva slags muligheter som finnes under og etter yrkesfaglige utdanningsprogram på videregående.

Selve tidsspennet varierer mye. Noen veisøkere ser vi har jobbet mye med karriereplanen sin i Utdanningsvalg, og de har gjerne et langt tidsperspektiv. Andre har et kortere tidsperspektiv, og lurer på noe som krever et veldig raskt svar. Det viser at veisøkere både er ungdom og unge voksne, og at de har ulik erfaring med karrierelæring.

Veien videre med nasjonal satsing

Selv om Kompetanse Norge i samarbeid med Utdanningsdirektoratet nå er i gang med å utarbeide en digital nasjonal e-veiledningstjeneste, vil mest sannsynlig ikke det digitale trykket på karriereveiledning avta noe særlig lokalt. Skoleeiere kan ikke overlate alt av digitale tilbud til den nasjonale tjenesten. I NOU 2016:7 legges det vekt på at Norge må ha et rammeverk for hvordan de digitale karriereferdighetene blir ivaretatt.

Det vil fortsatt være mye som kan utvikles på det digitale feltet både i karrieresentrene og innenfor Partnerskap for karriereveiledning. Slik som tilbud for å gi bedre tilgjengelighet og å oppøve en kritisk og bevisst holdning til en karriereplan som innebærer digitale ferdigheter.

 

Referanser

NOU 2016:7 (2016) Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn.

OECD (2014): Skills Strategy Diagnostic Report Norway. 
 

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde til artikkel om nettveiledning
    ScanstockPhoto All rights reserved.

Min utdanning

Østfold fylkeskommune opprettet i 2011 et e-veiledningstilbud for ungdom. Initiativet kom fra en karriereveileder i fylket. E-veiledningstjenesten er først og fremst en informasjonstjeneste på nett, og bidrar til å vise hvilken retning veisøker kan gå i for å finne ut av sin problemstilling. Tanken med nettstedet var at det skulle koordineres av nettveilederen, og spørsmålene skulle fordeles i nettverket av karriereveiledere og andre fagpersoner som kunne svare på spørsmålene. Denne formen viste seg vanskelig å gjennomføre praktisk, da det tok mye tid å finne ressurspersoner til hvert spørsmål. Østfold fylkeskommune ansatte derfor en ekstra karriereveileder på deltid for å svare på spørsmål i 2012. Tjenesten betjenes i dag av to nettveiledere i deltidsstilling.

Selve tjenesten er utformet med et spørsmålsfelt øverst på siden. I løpet av 24 timer skal veisøkerne få et svar på spørsmålet sitt, og de får en sms eller e-post med varsling om svar om de har lagt inn slik kontaktinformasjon. Det er mulig å være helt anonym. Spørsmålet redigeres og modereres av nettveileder før publisering.

Les mer om Min utdanning her.