Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Med karrierelæring på timeplanen

Må man være ekspert på karriereveiledning for å gjennomføre en karrierelæringsaktivitet? En arbeidsgruppe i Oslo har nå samlet, bearbeidet og distribuert et undervisningsopplegg i karrierelæring til bruk blant annet i klassens time.
Børt-Erik Berntsen og Jon M. Lie
Børt-Erik Berntsen, rådgiver ved Valle Hovin vgs. og Jon M. Lie, karriereveileder ved Hartvig Nissens skole
Opprettet 14. juni 2020, oppdatert 16. juni 2020

I de studieforberedende utdanningsprogrammene finnes det ikke et eget fag for karrierelæring, og det er dermed ikke et naturlig og timeplanfestet tidspunkt for denne typen opplæring. I ungdomsskolen har de faget utdanningsvalg, og yrkesfagene har yrkesfaglig fordypning.

Mange rådgivere på studieforberedende utdanningsprogram opplever at de må "tigge" seg inn i fagtimer eller i klassens time for å drive karrierelæringsaktiviteter. Og hvis de slipper til, tar det av tiden som rådgiver ellers kunne brukt til veiledning.

Operasjonalisering av elevenes rett

Det finnes mange skoler som har helhetlige planer for karriereveiledningen, med varierte og gode undervisningsopplegg, som gjerne kan kalles for karrierelæringsaktiviteter. Men vår erfaring er at aktivitetene i liten grad deles med andre skoler, og at de nesten uten unntak gjennomføres av rådgiverne selv.

Høsten 2018 satte Karriereenheten i Oslo (KE) derfor i gang arbeidet med å samle gode karrierelæringsaktiviteter. Vi ønsket å lage et helhetlig undervisningsopplegg, en slags "læreplan" for karrierelæring.

Vi etablerte en arbeidsgruppe bestående av fire KE-ansatte fra Elvebakken vgs, Hartvig Nissens skole, Lambertseter vgs og Valle Hovin vgs. I tillegg inviterte vi rådgivere fra Elvebakken vgs og Oslo Handelsgymnasium.

Rådgivernes samfunnsmandat er på mange måter å være pådriver for at skolene oppfyller elevenes rett til nødvendig rådgiving. Kapittel 22 i forskrift til opplæringslova er utgangspunkt for arbeidet med "læreplanen". Men en lovtekst sier bare hva, ikke hvordan.

Det første arbeidsgruppen gjorde var derfor å ta for seg hvert ledd i forskriften, drøfte innholdet, og komme frem til hvilken kompetanse elevene måtte ha for at retten skulle være oppfylt. På denne måten ble elevenes rettigheter definerbare og mulige å operasjonalisere.

Så tok vi for oss eksisterende karrierelæringsaktiviteter fra ulike skoler, tilpasset dem til læringsmålene og endte opp med 26 ulike undervisningsopplegg som vi i sum mener dekker elevenes rett til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving.

Skjermbilde fra undervisningsopplegget

 

Endring er vanskelig å vedta

Forskriften sier: "Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen (…) ". Så hva er da problemet?

Det er mye som er viktig i skolen og det er ikke mangel på fokus- og utviklingsområder. Selv om forskriften er tydelig på ansvarsfordelingen, er det ingen automatikk i at det følges opp. Det er få rådgivere på den enkelte skole, og de kan trenge hjelp til å få gjennomslag for sin agenda.

Først og fremst er det viktig at ledelsen ser nytten av god karriereveiledning og har det på agendaen når planverket utarbeides. Men skal lærerne involveres, er det sentralt at deres forventede bidrag ikke kommer på toppen av en allerede tettpakket agenda. Da kan bidraget i beste fall bli av dårlig kvalitet, i verste fall ikke bli gjennomført overhodet.

Det var derfor et poeng for oss i arbeidsgruppen å lage karrierelæringsaktiviteter som var lette å gjennomføre. Dette mener vi er en forutsetning for at de tas bruk.

Arbeidsgruppens fokusspørsmål

Arbeidsgruppens fokusspørsmål ble derfor: Hvordan kan vi lage kvalitativt gode undervisningsopplegg for karrierelæring basert på FOL kapittel 22 til bruk i klassens time på studieforberedende utdanningsprogram?

Kravene vi stilte til undervisningsoppleggene var at de:

  • skal kunne gjennomføres av lærere uten mye forberedelse
  • skal bidra til elevenes karrierelæring
  • skal ha konkrete læringsmål som i sum dekker FOL §§22-1 og 22-3 på gruppenivå
  • skal kunne legges opp som en prosess i et treårig løp
  • skal kunne undervises uavhengig av hverandre, altså ikke betinget av progresjon
  • skal kunne tilpasses større karriereveiledningsaktiviteter der det er naturlig (åpen dag, utdanningsmesser, fagvalg osv.)
  • er lagt inn i en oversikt der alle læringsmålene sammenfattes
  • skal kunne deles med alle skoler som har studieforberedende utdanningsprogram

Kritisk suksessfaktor

Selv om undervisningsoppleggene kan gjennomføres uten mye forberedelser, er det likevel viktig å sette av tid til både forberedelse og gjennomføring.

Et eksempel: Ved Valle Hovin videregående skole er det lagt inn seks karrierelæringsaktiviteter per årstrinn som skal gjennomføres i klassens time. Datoer for gjennomføring er klare allerede ved skolestart.

Likeledes får rådgiverne 15 minutter til presentasjon av aktivitetene på fellesmøtet med lærerne en uke i forkant. På denne måten slipper lærerne å bruke egentid på forberedelser, og eventuelle uklarheter kan ryddes av veien i plenum.

Hvordan få gjennomslag

I prosessen med å lage læringsmålene ble det klart for oss hvor omfattende elevenes rett til utdannings- og yrkesrådgiving faktisk er. Hva om skolen fikk tilsyn? I hvilken grad kunne vi redegjøre for og dokumentere at elevene ved våre respektive skoler fikk den rådgivingen de hadde krav på?

Samtidig så vi at læringsmål er langt mer konkret enn en lovtekst, i hvert fall på en skole. Og tar man utgangspunkt i omfang og innhold i læringsmålene, vil det være enklere å argumentere for at alle må bidra.

Kompetanse Norge, og alle som har bidratt i utarbeidelsen av det nye, nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning, har gjort en imponerende jobb. Her er det mye å hente.

Karrierelæring og fokus på utbyttet av karriereveiledning gjennom strukturerte karrierelæringsaktiviteter ønskes velkommen. Det er det vi ønsker å bidra til.

Rådgivers ansvar

Rammebetingelsene for karriereveiledning i skolen setter begrensninger, men åpner også for muligheter til å utvikle den strukturerte veiledningen i skolen. Rådgivers viktigste oppgaver er å koordinere karrierelæringsaktiviteter, sikre at god og relevant informasjon formidles og veilede elevene én og én eller i grupper. Summen av dette er strukturert karriereveiledning.

En av de etiske retningslinjene for karriereveiledning er å forholde seg til de rammene som er gitt, men også å utfordre dem. Om rammevilkårene ikke er tilstede for at elevenes rettigheter oppfylles, har vi plikt til å si fra. Selv om det noen ganger kan være en vanskelig øvelse.

Kvalitetsrammeverket opererer med syv kompetanseområder for karriereveiledning, altså hva det er vi skal kunne noe om. Ett av områdene er Utvikling, nettverk og systemarbeid. Dette området handler om å "skape et mest mulig helhetlig karriereveiledningstilbud for de enkelte målgruppene".

Men hvorfor skal vi ha kunnskap på områder som strategi, organisasjonsutvikling og forvaltning? Vi mener at denne kompetansen er helt avgjørende. Har du ikke kunnskap om hvordan du kan få andre med på laget, kan du være framifrå på de øvrige seks kompetanseområdene. Men da må du gjøre alt selv og det rekker du ikke.

Erfaringer fra rådgiverne

KE har presentert og formidlet læringsmålene og undervisningsoppleggene til alle rådgivere i Osloskolen. I tillegg har vi arrangert en workshop for rådgivere med studieforberedende utdanningsprogram, der fokuset var å prøve ut karrierelæringsaktivitetene og tilpasse disse til egen skole.

Tilbakemeldingene har vært svært gode. "Dekodingen" av forskriften til læringsmål gir god oversikt over hva elevene skal kunne. Men læringsmålene er også et godt utgangspunkt for å sette aktivitetene i system og på den måten ha progresjon i den strukturerte karrierelæringen.

I tillegg er rådgiverne svært takknemlige for de 26 undervisningsoppleggene, ettersom de gjør den lokale delegeringen av aktivitetene atskillig enklere.

Integrering av karrierelæring i fagene

Tanker om tverrfaglighet er jo ikke noe nytt i skolen, men ser ut til å få et fornyet og forsterket fokus i de nye læreplanene. Her må vi som jobber med karriereveiledning kjenne vår besøkelsestid.

Det hadde vært optimalt om man klarte å innlemme flere av undervisningsoppleggene i fellesfag og/eller programfag, i tilfeller der man ser at tema eller kilder for undervisningsoppleggene kan bidra til å realisere kompetansemål i faget. Samlingen av undervisningsopplegg er jo ikke en formell læreplan, og det er heller ikke utarbeidet spesifikke kriterier for elevenes måloppnåelse.

Et viktig argument for å se etter muligheter for integrering i fag er en sterk antakelse om at karrierelæring også kan styrke elevenes utbytte av det enkelte fag. Karrierelæringen skal jo ikke komme i stedet for det faglige innholdet. Det skal tvert imot styrke fagets relevans for den enkelte.

Videre mener vi også at det i undervisning som omhandler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring vil være et argument for å skjele til karrierelæring, ettersom det å mestre utvikling av egen karriere er en viktig del av livsmestring.

Vi mener ikke med det ovenstående at undervisningsoppleggene er egnet til bruk i et hvert fag innen et hvert programområde, men derimot at det vil gi store gevinster å lete etter slike muligheter.

Trolig bør man tilpasse et opplegg, omformulere læringsmål og/eller kun benytte seg av enkelte kilder omtalt i oppleggene. Men vi mener som nevnt at det ligger et uforløst potensial i en kobling mellom karrierelæring og undervisning innen en rekke fag.

Del gjerne

Vedlagt finner dere læringsmål og undervisningsopplegg. Om det kan være til nytte, er det bare å ta det i bruk. Undervisningsoppleggene er hovedsakelig tenkt for studieforberedende utdanningsprogrammer, men det betyr på ingen måte at de ikke kan benyttes på yrkesfag eller ungdomstrinnet. Bruk oppleggene som en idébank og tilpass dem lokalt.

Husk at § 22 gjelder for alle elever. Det sentrale er å ha et system som gjør det mulig å oppfylle elevenes rett til nødvendig rådgiving.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Børt-Erik Berntsen underviser rådgivere.
    Børt-Erik Berntsen foreleser om karrierelæring i studieforberedende utdanningsprogram. Foto: Privat

Karriereenheten i Oslo

• Etablert i 2008

• Karriereenheten i Oslo skal bidra til å styrke den enkelte skoles arbeid med utdanning- og yrkesveiledning.

• Tilbyr primært veiledning og kompetanseutvikling av rådgivere, lærere og ansatte i PPT i Osloskolen, samt koordinering av tiltak som skal bidra til at elevene gjør kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke

• Bidrar å til å styrke nettverkssamarbeid mellom ungdomsskole, videregående skole, høyere utdanning og arbeidsliv

Retten til nødvendig rådgiving

Sentrale punkter i kapittel 22 i forskrift til opplæringsloven:

• Elevene har rett til to ulike former for nødvendig rådgivning: sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning.

• Utdannings- og yrkesrådgivningen har som formål å bevisstgjøre og støtte eleven i valg av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv.

• Elevene har rett til blant annet:

- oppdatert informasjon om utdanningsveger, yrkesområder og arbeidsmarkedet i Norge og andre land

- opplæring i bruk av veiledningsverktøy

- informasjon om søknadsfrister, inntaksvilkår og finansieringsordninger

- opplæring og veiledning om jobbsøking andre søknadsprosedyrer

• Utdannings- og yrkesrådgivningen skal legges opp som en prosess og skal være et samarbeid mellom ulike personer og instanser på skolen

• Skoleeier er ansvarlig for å oppfylle eleven sine rettigheter

• Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivningstilbudet blir tilfredsstillende