Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Kvalitet i veiledning under lupen

Nasjonal karriereveiledningskonferanse var et dypdykk i det nasjonale kvalitetsrammeverket og temaene kompetansestandarder, karrierekompetanser og etikk.
Tekst og foto: Helen H. Ruud
Opprettet 11. november 2019, oppdatert 15. november 2019

Over 300 karriereveiledere fra flere ulike sektorer var samlet for å få nøye presentert og diskutert de ulike temaene i kvalitetsrammeverket.

Fagekspertene og lederne fra arbeidsgruppene for områdene etikk, karrierekompetanse og kompetansestandarder innledet og presenterte arbeidet som er blitt gjort i løpet av prosessen.

Under hvert fagområde diskuterte deltakerne hvordan områdene kunne omsettes fra visjon til praksis. Innspillene fra hvert bord ble samlet og delt via det digitale verktøyet Padlet.

Karriereveilederens kompetanse

Et av områdene som definerer kvalitet i karriereveiledning og som kvalitetsrammeverket inneholder, er hva en karriereveileder skal kunne. Dette kan være såkalt generell veiledningskompetanse som er sentrale i flere ulike yrker og fagområder, og kompetanse som er spesifikk for karriereveiledning.

– Det har vært viktig for oss å balansere mellom det generelle og det spesifikke. Vi har fått innspill fra mange, og synes vi begynner å få til en god balanse, sa Torild Schulstok, fagekspert i arbeidsgruppa som utarbeider kompetansestandardene. 

Arbeidsgruppa har kommet frem til syv kompetanseområder, som innebærer blant annet relasjonsferdigheter, teorier og metoder, kunnskap om utdanningsveier og arbeidsliv, kunnskap om målgrupper og evne til å vurdere læringsutbyttet av en karriereveiledningsaktivitet.

Presentasjon kompetansestandarder
Presentasjon av kompetansestandarder.


Ingen sjekkliste

Torild Schulstok og leder for arbeidsgruppa, Gry Bakke, understreket at kompetansestandardene ikke er ment som en statisk sjekkliste.

– Karriereveiledere kan bruke kompetanseområdene i selvevaluering og for å få en oversikt over egen kompetanse som utgangspunkt for å se hva neste skritt kan være i egen kompetanseutvikling. Ledere av karriereveiledningstjenester kan bruke dem for å få et blikk på den samlede kompetansen i egen virksomhet, og identifisere hva som eventuelt mangler og må videreutvikles, sa Gry Bakke.

– Vi håper alle er enige i at det å skulle utvikle karriereveiledningskompetanse er et livslangt prosjekt. Det er alltid noe vi kan bli bedre på. Vi kan alltid gå dypere i flere kunnskapsområder, utvikle våre ferdigheter videre og utforske våre holdninger og evner, understreket Torild Schulstok.

Fører sektorer sammen

Henning Strandvik er karriereveileder ved Karrieresenter Hedmark og tidligere Nav-veileder. Strandvik delte sine betraktninger om hvordan kompetansestandardene kan gi mening i ulike veilederroller.

Som Nav-veileder opplevde Strandvik å balansere mellom gitte regler, maler og metoder og oppgaven med å bidra til selvrefleksjon og motivasjon hos personen han veiledet.

Han mener at et rammeverk med kompetansestandarder kan forene yrkesutøvere fra ulike sektorer.

– Rammeverket gir perspektiver på hele skalaen av ulike metoder. Jeg tror rammeverket kan være med på å bidra til å føre veiledere fra ulike sektorer mer sammen i sitt virke.

Henning Strandvik
Henning Strandvik er karriereveileder ved Karrieresenter Hedmark.


Relasjonsmot

Strandvik trakk fram relasjonsferdigheter som en viktig kompetanse i veiledning.

– Det å stå i veiledning med folk som er i en utsatt situasjon, og skulle motivere til en aktivitet når hodet til vedkommende kanskje er et annet sted, krever relasjonsmot.

Han framhevet også det han kaller «drop-out-erfaring» som en verdifull kompetanse å ha som veileder.

­– I overgangen fra videregående skole til høgskole erfarte jeg hva god veiledning betyr for mennesker som står i overganger. Da jeg senere droppet ut fra et studium, lærte jeg hva omgivelsene betyr både for frafall, og ikke minst som støtte og en ny retning, fortalte Strandvik.

Karrierelæring

Professor i karriereveiledning, Rie Thomsen, har vært fagekspert for gruppen som har jobbet med området karrierekompetanse, eller læringsutbytte av karriereveiledning. Med andre ord: Hva skal læringsutbyttet av karriereveiledning være?

– Det som er helt sentralt her er at veileder og veisøker er i en felles utforskingsprosess, sa Rie Thomsen. 

Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2019
Rie Thomsen i samtale med kolleger på konferansen.


Med utgangspunkt i ulike teorier, andre rammeverk og egne erfaringer, har arbeidsgruppa kommet fram til en modell med ordpar som beskriver ulike kompetanseområder.

– Hvilke kompetanser som er relevante varierer og er avhengig av kontekst. Dermed overlater vi mye kreativitet og ansvar til veilederne til å se dette i sammenheng med den enkeltes liv og kontekst og bruke det som utgangspunkt for hvilke kompetanseområder man skal fokusere på i karrierelæringen, sa Rie Thomsen.

Begrepene i modellen er satt sammen i fem ordpar.

– Dette har vi gjort for å anerkjenne kompleksiteten i menneskers liv og for å rette oppmerksomhet på de mulige spenninger og dilemmaer som kan være av betydning i forskjellige overganger, sa leder i arbeidsgruppa, Tonje Gravås.

Karrierekompetanser
Karrierekompetansene i ordpar viser spenningene som kan være av betydning i ulike overganger. Figur fra det nasjonale kvalitetsrammeverket.


Karrierelæring på videregående

Modellen med ordparene har ennå ikke fått et navn, men på Firda videregående har de ansatte allerede begynt å kalle dem for «smultringene». Rådgiver Jørund Walseth fortalte deltakerne på konferansen hvordan bruken av «smultringene» har gitt veiledningen det han kaller en kraftig ansiktsløftning.

– Da jeg skulle presentere modellen for ledelsen og for kollegiet på skolen, viste det seg at ordparene kunne brukes til å jobbe tverrfaglig med livsmestring. Da så vi for første gang at livsmestring og karriereveiledning egentlig kan være to sider av samme sak, fortalte Walseth entusiastisk.

Ifølge Walseth har modellen blitt en «snakkis» på skolen. 

– For oss har de synliggjort at karriereveiledning handler om å hjelpe elever å finne veien i livet. Jeg oppfordrer alle til å ta dem i bruk i egen praksis, avsluttet han.

Jørund Walseth, Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2019
Jørund Walseth foreleste entusiastisk om "smultringene".


Etiske retningslinjer

Kvalitetsrammeverket inneholder også etiske retningslinjer for karriereveiledning.

– Vi er glade for at vi har fått med etikk i kvalitetsrammeverket, fordi det er med på å anerkjenne etikkens plass i karriereveiledningen. Vi har et etisk ansvar og forpliktelse til å bygge praksisen vår på etisk kompetanse, sa fagekspert for etikk i rammeverket, Anne Holm-Nordhagen.

– Vi jobber med karriereveiledning på mange ulike steder med ulike arbeidsoppgaver og metoder. Vi håper at de etiske retningslinjene kan være med på å gi en felles plattform og et felles språk.

Det etiske løftet

Retningslinjene inneholder blant annet et «etisk løfte» fra veileder til veisøker.

Det etiske løftet
Det etiske løftet. Figur fra det nasjonale kvalitetsrammeverket.


Leder i Rådgiverforum og lærer ved Skeiane ungdomsskole, Liv Hofgaard, fortalte om bruken av dette etiske løftet i møte med elevene. I forkant av veiledningsmøter med elevene limte hun inn det etiske løftet i møteinvitasjonene, og fikk positive reaksjoner fra elevene.

– Jeg tror at ved å sette ord på hva som er god etisk praksis, vil elevene oppleve veiledningssamtalen som mindre krevende, og som rådgiver framstår man mer profesjonell og troverdig. Det er slik vi vil at folk skal oppleve det å komme til veiledning, oppsummerte Hofgaard.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Nasjonal karriereveiledningskonferanse 2019
    Over 300 deltakere var samlet på konferansen.

Nasjonal karriereveiledningskonferanse

Konferansen ble arrangert på Gardermoen 7.-8 november, med over 300 deltakere fra flere sektorer.

Tema var det nasjonale kvalitetsrammeverket, som Kompetanse Norge utvikler sammen med fagpersoner i karriereveiledningsfeltet.

Målet med rammeverket er at det skal være et nyttig verktøy for å øke kvaliteten i alle typer karriereveiledningstjenester. 

Blant innlederne var Erik Hagaseth Haug, Rie Thomsen, Anne Holm-Nordhagen, Toril Schulstok, Tristram Hooley, Helene Aarem, Katrine Utgård og Lasse Arntsen.

Mer fleksibel veiledning med video og lyd

Lyd og film kan være effektive og nyttige verktøy å bruke i veiledning. Katrine Utgård og Helene Aarem inviterte deltakerne til å prøve seg på å lage egne videoer og lydklipp.

Veiledning ved hjelp av film eller lyd kan være med på å ufarliggjøre det første møtet med karriereveileder, og styrke relasjonen, nærheten og tilliten mellom veisøker og veileder.

En video fra veileder i forkant av møtet kan gi veisøkeren tid til å prosessere informasjon og gi en mer fleksibel, tilpasset og tilgjengelig veiledning.

Husk! Når video og lyd brukes i veiledning er det viktig å overholde lover om personvern og personopplysninger.

Katrine Utgård og Helene Aarem fra Kompetanse Norge presenterte hvordan man kan bruke videoer og lydklipp i karriereveiledning, og inviterte deltakerne til workshop med konkrete caser.

3 om workshopen:

Hvordan opplevde du denne workshopen? Kunne du tenkt deg å bruke lyd og film i din egen praksis?

Marianne Lemming, karrieresenteret ved Universitetet i Oslo 

– Jeg synes den var veldig inspirerende. Det er fint å få noen tips om hvordan man kan bruke film og lyd i veiledningen, og veldig nyttig å prøve det ut med andre først. Da er det lettere å prøve det selv når man kommer på jobb. Det krever litt trening å lære seg denne formen for veiledning. Jeg kunne absolutt tenkt meg å bruke lyd og film selv.

Trondr Breiland, Universitetet i Stavanger 

– Man går jo litt ut av sin egen komfortsone, og det er kjekt å gjøre det sammen med andre. Det gjør ingenting å leke seg litt og tørre å prøve nye ting. Det har vært god stemning i gruppa og vi har klart å skape en felles plattform raskt. Jeg kunne tenkt meg å bruke lyd og film, kanskje ikke nødvendigvis i individuell veiledning, men i for eksempel velkomstvideoer der vi forteller hvordan veiledningen foregår hos oss og oppfordrer å ta kontakt.

Marie Olea Løvset, Karrieresenteret i Bodø, Karriere Nordland 

– Det var veldig positivt å få caser å jobbe med. Da klarer man å konkretisere det mer. Det krever litt ekstra av deg å bruke film og lyd, så det er fint å få øve seg når man ikke er så vant med det. Hvis man skal bruke dette i veiledningen, tenker jeg man bør bli enig i kollegiet om hvorvidt man skal bruke det og hvordan, og se det i sammenheng med behov og hvor det kan være hensiktsmessig å bruke. Dette henger jo sammen med metodefrihet, og at man diskuterer med kolleger hvilke metoder som kan være gode å ta i bruk.