Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hvorfor skal vi snakke sammen om å snakke?

Å stoppe opp i veiledningssamtalen og snakke om den kan være nyttig for både veisøker og veileder. Karriereveileder Camilla Tønnesen forklarer hvorfor.
Camilla Tønnesen
Camilla Tønnesen
karriereveileder ved Kirkeparken videregående skole i Moss
Opprettet 21. mai 2019, oppdatert 21. mai 2019

Hvordan kan det å snakke om hva veiledningen skal bidra til underveis i samtalen åpne for at veisøkerne ser konsekvenser av valgene sine? Og hvordan kan positiv psykologi bidra til at disse unge menneskene kan gjøre store valg?

Jeg vil ta utgangspunkt i hvordan en veiledningssamtale kan utspille seg, og anvender Cato Bjørndals funn om hvordan kvaliteten i veiledningssamtalene kan forbedres ved å metakommunisere.

Veisøkerne i videregående skole er hovedsakelig ungdom i alderen seksten til nitten år. I denne alderen er hjernen fortsatt ikke fullt utviklet, slik det blir beskrevet i artikkelen til Plessen og Kabicheva Hjernen og følelser – fra barn til voksen.

Det betyr at emosjoner får gode vekstvilkår i ungdomshjernen, og evnen til å tenke langsiktige konsekvenser er i utgangspunktet noe mindre enn hos voksne. En av årsakene er at frontallappen i hjernen modnes sent, men det er selvsagt individuelle forskjeller. Ungdom er i større grad i stand til å ta fornuftige beslutninger når de er mindre emosjonelt aktivert.

Samtale med Bodil

Bodil* kommer fem minutter før avtalen vår, og er tydelig spent på samtalen. Hun forteller at hun er usikker på fremtiden sin, og at hun føler at alle andre vet hva de skal bli. Det gjør at hun bare blir mer usikker, og hun sier hun frykter at de andre har forstått noe hun ikke har forstått.

Jeg spør Bodil om hvilke forventinger hun har til samtalen. Etter en liten pause sier hun at hun ønsker å få en bedre oversikt over hvilke muligheter hun har, og at hun ønsker hjelp med å bli bedre kjent med seg selv. Jeg tegner da opp pyramiden over CIP-rammeverket og peker på de nederste feltene i pyramiden. Vi snakker deretter om hva vi kan samtale om, og at dette er en mulig innfallsvinkel til å gjennomføre en karriereveiledning.

Modell, pyramide CIP-rammeverket
Lisens: 
All rights reserved.

 

Bodil begynner med å beskrive egenskapene sine. Deretter spør jeg om hun kan tenke seg å prøve en liten øvelse. Jeg legger en lapp med en fiskesjablong på bordet og ber henne tenke på en situasjon der hun har opplevd å ha det som fisken i vannet, å være i flytsonen.

Illustrasjon, fiskesjablong
Lisens: 
All rights reserved.

Litt senere i veiledningen gir jeg Bodil en bunke med styrkekort og spør om hun kan sette ord på hvilke fem styrker som er til stede når hun opplever flyt. Styrkekortene er fra www.gnist.com og bygger på Martin Seligmans forskning om positiv psykologi. Disse kortene bidrar til en ressursorientert holdning i veiledningssamtalen.

«Gir dette mening?»

Jeg spør Bodil underveis i samtalen om det vi snakker sammen om gir mening. Hun svarer at noe gir mening, og at hun opplever det som nyttig å kunne trekke noe ut av en annen sammenheng (flytsituasjonen) for å kunne beskrive seg selv.

Jeg ser på klokken og sier til Bodil at vi må begynne å oppsummere. Jeg peker på arket vi har hatt mellom oss, der jeg tidligere har tegnet inn pyramiden. Vi bør se på hva neste samtale skal handle om, og vi blir enige om at muligheter blir hovedfokuset. Deretter utfordrer jeg henne til hva hun selv kan gjøre frem mot neste gang vi møtes, og tipser henne om aktuelle digitale verktøy.

Til slutt spør jeg Bodil om hva hun sitter igjen med etter første samtale, og hun oppsummerer hvilke ting hun har hatt mest nytte av.

Veileder styres av egen sosialisering

Hvorfor er det lurt å metakommunisere underveis i veiledningssamtalen? Å avklare forventninger i starten av en veiledningssamtale og utarbeide en kontrakt, er viktig for å starte prosessen, men også for å kunne kommunisere underveis om samtalen oppleves relevant for eleven. I tillegg gir dette muligheter for justeringer i løpet av samtalen. Veileder styres av sin sosialisering, og derfor er det viktig å sjekke ut mens vi prater at samtalen er relevant for veisøker.

Da jeg introduserte fisken i samtalen, og forklarte hensikten, ga det Bodil en mulighet til å få oppklart eventuelle uklarheter. Ved å prate om hensikten med verktøyet kan veisøker lære om selve karriereverktøyet selv, og tilegne seg mer varige karriereferdigheter til senere bruk.

Jeg tenker også at det å hoppe litt inn og ut av samtalen ved hjelp av metakommunikasjon bidrar til at både Bodil og jeg får litt pause fra den intense prosessen, gjennom å se på den i et fugleperspektiv. I pausene får vi tid til å tenke, begge to. Det bidrar også til at Bodil og jeg kan knytte en relasjon, fordi vi har et felles prosjekt, samtalen.

Kunnskap om ungdomshjernen

På den andre siden har jeg også opplevd at veisøkere har reagert negativt når jeg har styrt samtalen innom metakommunikasjon. Det kan være at de har forventninger om en samtale som skal handle om dem og deres karriere, og de blir forfjamset når vi snakker om selve veiledningssamtalen og hvordan den fungerer. Men det hører med til sjeldenhetene.

Da tenker jeg at kunnskapen om ungdomshjernen er viktig. Det kan oppleves som en trigger i ungdomshjernen at veileder ikke følger det forventede samtalemønsteret, fordi en del elever har forventninger om en asymmetrisk maktrelasjon i en karriereveiledningssamtale.

Om veisøker opplever å bli trigget, vil det igjen være viktig å benytte metakommunikasjon for å dempe en uro, og forklare hvorfor dette er viktig i veiledningssamtalen. Ved å snakke om saken, samtalen, er det enklere for ungdomshjernen å ta med frontallappene i samtalen, og ikke la Amygdala, den delen av hjernen som er spesielt viktig for emosjonell atferd og motivasjon, styre reaksjonene.

Bedre i stand til å få veiledning

Det å snakke om samtalen er altså viktig for å gi veisøker en mulighet til å bli i bedre stand til å motta veiledning. Misforståelser og uklarheter underveis kan oppklares, og det gir en mental pause fra prosessen. Metakommunikasjon som verktøyene kan bidra til mer livsvarig læring, og at veisøker får mer innsyn i prosessene som foregår i karriereveiledning. Å snakke om ulike karriereveiledningsverktøy eller teorier kan i tillegg bidra til å dempe emosjoner hos veisøkere, fordi de får et større innblikk i ulike perspektiver.

*Bodil er anonymisert

Referanser

Bjørndal, C. R. (2009). Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Ni empirisk funderte anbefalinger. I Veiledningskvalitet (s. 174-196). Oslo: Universitetsforlaget.

Gjerde, S. (2010). Coaching: Hva - hvorfor - hvordan (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Gravås, T. F., & Gaarder, I. E. (2011). Karriereveiledning. Oslo: Universitetesforlaget.

Plessen, K. J., & Kabicheva, G. (2018, November 7). Hjernen og følelser - fra barn til voksen. Hentet fra www.tidsskriftet.no: https://tidsskriftet.no/2010/05/oversiktsartikkel/hjernen-og-folelser-fra-barn-til-voksen

Positive Psychology Center - university of Pennsylvania. (2018, November 7). Questionnaire Center. Hentet fra www.authentichappiness.sas.upenn.edu.

Utdanningsdirektoratet. (2018, Oktober 27). Retten til nødvendig rådgiving Udir - 2 - 2009. Hentet November 7, 2018 fra www.udir.no: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/finn-regelverk/etter-tema/Skoleeiers-ansvar/Udir-2-2009-Retten-til-nodvendig-radgiving/

Veilederforum https://veilederforum.no/file/last-ned-cip-modellen-pdf

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde, veileder og elev
    kopytin / ScanStock Photo All rights reserved.

Veiledning i praksis

I serien Veiledning i praksis presenteres et møte mellom veisøker og karriereveileder.

Karriereveiledere reflekterer med utgangspunkt i et case rundt egen praksis.