Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hvordan vil digitalisering påvirke fremtidens arbeidsliv?

Vi vet ikke noe sikkert om fremtidens arbeidsmarked, men en rekke studier kan gi svar på hva som kan skje.
Ingrid B. Krueger
Ingrid Bjartveit Krüger
Seniorrådgiver, Sekretariatet for Kompetansebehovsutvalget
Opprettet 30. april 2019, oppdatert 30. april 2019

Hvilke mulige konsekvenser vil teknologisk utvikling, digitalisering og automatisering ha for fremtidens arbeidsmarked? Og hvilke endringer har det allerede medført? En rekke studier prøver å anslå hvor stor andel av jobber som kommer til å automatiseres i fremtiden. Slike beregninger er nyttige som illustrasjon på hva som kan skje, men de kan ikke ta høyde for alle de ulike faktorene som kan påvirke utviklingen fremover. Anslagene på hvor stor andel av jobber som er i høyrisikogruppen varierer også mye: fra en tredjedel til seks prosent av alle jobber i Norge.

Automatiseringsberegninger tar utgangspunkt i hva som er mulig, mens det er ulike samfunnsmessige krefter som bestemmer den faktiske anvendelsen av ny teknologi. En internasjonal rapport fra 2018 nevner reguleringer i arbeidslivet, arbeidskraftkostnader og sosiale preferanser knyttet til automatisering som eksempler på slike samfunnsmessige krefter. Derfor er det nyttig å se nærmere på de faktiske endringene i sysselsettingen i Norge i dag.

«Kan kontordamene automatiseres?»

Et samfunnsvitenskapelig arbeid fra 1984 med tittelen «Kan kontordamene automatiseres?» illustrerer at automatisering av arbeidsoppgaver kan være vanskelig å forutse eller godta. Heftet beskriver innføringen av elektronisk databehandling (EDB). Kontorarbeid beskrives i heftet som slett ikke enkelt eller rutinepreget, og snarere vanskelig å automatisere. Heftet fikk Fafo-prisen for «beste samfunnsvitenskapelige arbeide overhodet», på bakgrunn av blant annet relevans for fagbevegelsen.

På samme måte som det for 35 år siden kunne være vanskelig å forutse, eller akseptere, betydningen av ny teknologi for kontoryrket, kan det være vanskelig å forutse eller akseptere endringene i arbeidsoppgaver eller yrker som er utbredt i dag. Holdninger, rettigheter og lovreguleringer er med å bestemme hvorvidt og hvor raskt arbeidsoppgaver automatiseres, og ikke teknologiske muligheter alene.

Kompetansekravene har økt

SSB forklarer at kompetansekravene i norsk arbeidsliv har økt med både en kombinasjon av endringer i næringsstrukturen, endret produksjonsmåte og at varene/tjenestene som produseres krever høyere kompetanse å produsere. SSB peker også på at enklere oppgaver kan være automatisert bort eller endret, slik at gjenstående oppgaver krever høyere kompetanse for å bruke nye tekniske løsninger.

SSBs statistikk for de siste par årene viser at antall personer som jobber som postbud/postsorterere, trykkere, regnskapsmedarbeidere, bibliotekassistenter, sentralbordoperatører og arkivassistenter har falt. Dette henger antagelig i stor grad sammen med digitalisering.

Derimot viser SSBs statistikk fra senere år særlig sterk vekst i antall personer som jobber som tømrere/snekkere. Vekst i yrket kan ifølge SSB henge sammen med økonomisk vekst i samfunnet. SSB peker på at effektivisering også gir vekst i noen yrker: Utviklere og analytikere innen IKT har hatt sterk prosentvis vekst de siste par årene.

Vanskeligere å få jobb i butikk

Det er fremdeles veldig mange butikkmedarbeidere i Norge, men veksten i antall personer som jobber i dette yrket er svak. Netthandelen har økt, og SSB peker videre på at det er en overgang fra små til større butikker, med færre ansatte per omsatt krone og et fall i antall butikker. Konsulentselskapet McKinsey skriver at kunstig intelligens og smart automatisering endrer handelsopplevelsen, med selvbetjente kasser og maskinlæring som forutser kundenes etterspørsel bedre.

Det er stort innslag av arbeidskraft med lite utdanning i varehandelen, men SSBs statistikk viser at andelen med høyere utdanning har økt innen næringen. Dette kan henge sammen med både tilgangen på høyt utdannet arbeidskraft som jobber i butikk ved siden av studiene eller i en kort periode etter fullført høyere utdanning, og at digitaliseringen øker kompetansekravene.

Nylig skrev NRK om at ungdom som leter etter sommerjobb kanskje må se seg om etter andre muligheter enn butikkjobb, for eksempel en sommerjobb innen eldreomsorg eller barnehage.

Sosiale og emosjonelle ferdigheter blir viktigere

Automatisering innebærer ikke bare at arbeidsoppgaver forsvinner, men også endres, og nye oppgaver eller arbeidsplasser skapes. Konsulentselskapet McKinsey forventer at arbeidskraften i 2030 vil bruke en større andel av tiden på teknologiske, sosiale, emosjonelle og høyere kognitive ferdigheter. McKinsey peker på at avansert teknologi krever arbeidstakere som forstår og kan bruke og utvikle teknologien. Med andre ord: Vi trenger noen til å lage robotene.

Finansnæringen har vært ledende i digitaliseringen, og McKinsey forventer at det også i årene som kommer vil bli store endringer innen bank og forsikring. Den etterspurte fagbakgrunnen i finansnæringen er i endring, ifølge Finans Norge.

McKinsey antar at sekretærer og administrative assistenter vil være mindre etterspurt i 2030, mens programvareutviklere og personlige finansrådgivere vil være mer etterspurt. DNB-sjef Rune Bjerke omtalte i januar 2017 overgangen «fra bank til teknologiselskap», og antok at digitalisering og ny teknologi ville kunne føre til en halvering av de bankansatte i løpet av kort tid.

Alle må oppdatere og videreutvikle kompetansen sin i fremtidens arbeidsliv. Også i «trygge» yrker vil arbeidskraften måtte tilpasse seg endringer fortløpende, og ha behov for å fylle på kompetansen enten gjennom læring på arbeidsplassen, kurs eller videreutdanning.

Jobbpolarisering

Et mye diskutert tema i lys av digitaliseringen er hvorvidt det vil oppstå jobbpolarisering, med en økning i jobbene som krever lav og høy kompetanse, på bekostning av mellomnivå. I hvor stor grad mellomnivået rammes, som inkluderer jobber som krever fag- og yrkesopplæring, vil variere på tvers av landegrenser. Det samme vil fremveksten av lavkompetansejobber. Det avhenger blant annet av politiske satsinger, lovreguleringer og lønnsstruktur.

En mye sitert studie fra Frey og Osborne fra 2013 har beregnet automatiseringssannsynlighetene for en lang rekke yrker. I deres oversikt er tømrere og snekkere, som har kompetanse på mellomnivå, blant høyrisikoyrkene for automatisering. Helsefagarbeidere, som også har kompetanse på mellomnivå, vurderes av Frey og Osborne å være i kategorien mellomrisiko for automatisering. SSBs framskrivninger viser derimot fremtidig vekst i sysselsettingen for arbeidskraft med fag- og yrkesopplæring innen håndverksfag (samlet) og helsefag, og fremtidig mangel på disse gruppene.

OECD viser utviklingen i sysselsettingen i perioden 1995–2015, fordelt på lavkompetanse-, mellomkompetanse- og høykompetanseyrker. Oversikten viser en reduksjon i sysselsettingen i mellomkompetanseyrker på tvers av land, og vekst i sysselsettingen i høykompetanseyrker, så vel som, med noen unntak, vekst i sysselsettingen i lavkompetanseyrker.

OECD kategoriserer imidlertid serviceyrker som del av lavkompetanseyrker, selv om denne yrkesgruppen ifølge den internasjonale standarden er på mellomkompetansenivå, noe som kan tenkes å påvirke resultatene. Det blir interessant å følge utviklingen videre i OECDs analyser, og hvorvidt det i Norge vil bli en jobbpolarisering som følge av digitalisering og automatisering.

I en rapport for Nordisk ministerråd peker forskere fra Fafo på at læring og kompetansepåfyll er nødvendig for å unngå voksende ubalanse i arbeidsmarkedet, lønnsgap og utenforskap.

Referanser

Aftenposten (1985). «FAFO-priser for forskning», 10. desember 1985.

DN (2017a). «Teknologi er viktig, men neppe et mål i seg selv». 16.02.2017.

DN (2017b). «Varsler store jobkutt». 26.01.2017.

Dølvik, Jon Erik og Johan Røed Steen (2018). The Nordic future of work. Drivers, institutions and politics. TemaNord 2018: 555.

Finans Norge (2018). Finansnæringens kompetanse. Presentasjon for KBUs sekretariat, mars 2018.

McKinsey (2018). Skill shift. Automation and the future of the workforce. Discussion paper. Mai 2018. McKinsey&Company.

Nedelkoska, Ljubica og Glenda Quintini (2018). Automation, skills use and training, OECD Social, Employment and Migration Working Papers No. 202.

NRK (2019). «Nesten halvering av antall sommerjobber i butikk: - Vi må nok se etter andre muligheter.» 31.03.2019.

Næsheim, Helge (2018). Endringer i yrkesstrukturen 2000–2017, SSB-rapport 2018/39.

NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II. Utfordringer for kompetansepolitikken.

OECD (2018). Good Jobs for All in a Changing World of Work. The OECD Jobs Strategy.

OECD (2019). The Future of Work. OECD Employment Outlook 2019.

Pajarinen, Mika, Petri Rouvinen og Anders Ekeland (2015). Computerization and the Future of Jobs in Norway, Rapport skrevet på oppdrag av Ludvigsenutvalget – Fremtidens skole.

SSBs kildetabell 11658.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde av framtidens arbeidsmarked
    ScanStock Photo All rights reserved.

Kompetansebehovsutvalget (KBU)

KBU ble oppnevnt i mai 2017, i første omgang for tre år. Formålet med utvalget er å «frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger».

Utvalget består av forskere, analytikere, representanter fra de åtte hovedsammenslutningene i arbeidslivet og tre departementer. Utvalget ledes av Steinar Holden, professor ved Universitetet i Oslo. Sekretariatet er basert i Kompetanse Norge.   

Artikkelen på veilederforum.no gir en sammenfatning av kapittel 8.6 i utvalgets andre rapport, NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II — Utfordringer for kompetansepolitikken, med noen oppdaterte tall. KBU leverer neste rapport tidlig i 2020.