Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hvordan veileder vi Generasjon Prestasjon?

Stikkordet er å normalisere, mener leder for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Gisle Hellsten.
Helen H. Ruud
Veilederforum.no
Opprettet 6. august 2019, oppdatert 6. august 2019

Vi har blitt godt kjent med dem allerede. Generasjon Z, eller Generasjon Prestasjon, er født på midten av 90-tallet og senere, og er flinke, pliktoppfyllende og målbevisste.
De er stresset, de føler presset fra alle hold om å være vellykket, de er deprimerte og bekymret for framtiden. Eller er de nødvendigvis det?  

Som leder for karrieresenteret ved Universitetet i Oslo må Gisle Hellsten holde seg oppdatert på trender som preger universitetssektoren og dermed også kjenne til de nye søkerne. Han ønsker først å avdramatisere kategoriseringen.

­– Vi mennesker elsker å sette mennesker i bås. Det gjelder også generasjonene. Vi kategoriserer dem i Babyboomerne, Millenniumsgenerasjonen, Generasjon Prestasjon og så videre. Det er riktig at mennesker som kategoriseres i en generasjon har noe til felles, og at en generasjon har noe som er unikt. Men hver generasjon består av tilpassingsdyktige mennesker og vil endre seg med tiden, poengterer han.

En jobb med mening – nå

Som andre generasjoner har Generasjon Z likevel mange egenskaper som skiller dem ut. Det kan også Gisle Hellsten skrive under på:

­– De gir sterkt uttrykk for at de ønsker å jobbe med noe som gir mening. De vil ikke bare motta en lønnsslipp, men de ønsker å utrette noe. Og det skal skje fort. De lever i en annen tidsånd.

Generasjon Z er heller ikke spesielt fornøyde.

– Det er ikke en lykkelig generasjon. De er mindre fornøyde og glade og rapporterer om økende psykiske symptomplager. Det er urovekkende, sier Hellsten.

Møter virkeligheten

– Hvorfor er det blitt slik?

– Det er tydelig at foreldrene har dyrket hvor spesielle deres egne barn er. Generasjonen er oppdratt til å tro at de er spesielle. Når de møter virkeligheten, viser det seg jo at de er ganske gjennomsnittlige. De oppdager at det foreldrene deres har sagt ikke stemmer, og da får de en lavere selvfølelse, mener Hellsten.

Det som også skiller Generasjon Prestasjon fra tidligere generasjoner er selvsagt også sosiale medier. Gisle Hellsten peker på at de mange «vennskapene» på Facebook kan gå på bekostning av det å ha få, nære venner. 

– Når man spør de hvor mange venner de har på Facebook, er tallet helt hinsides. De har ofte mange grunne vennskap, og er ikke vant med å ha nære, dype vennskap med noen de kan betro alt til.

Typiske kollisjoner

Gisle Hellsten trekker fram to «kollisjoner» mellom Generasjon Prestasjon og virkeligheten de møter.

­– Det å forholde seg til at ting tar tid, er vanskelig. Ventetid er noe som nærmest ikke eksisterer. Før var det slik at man måtte vente en uke på neste episode av en serie på NRK. Slik er det ikke lenger. De unge trenger å få øvelse i venting og lære seg at ting ikke skjer umiddelbart.

­Å være en del av en stor organisasjon er en annen utfordring.  

– I en stor organisasjon blir man gjennomsnittlig. Man blir én av mange flinke medarbeidere. Man får heller ikke umiddelbar respons på det man gjør, og når man ikke får ros, føler man at man ikke leverer, sier Hellsten.

Ikke psykisk sykere

Ifølge Ungdata-undersøkelsen har unge i dag det relativt bra, til tross for at psykiske helseplager har økt både blant gutter og jenter de siste årene, særlig blant jenter. Gisle Hellsten mener vi må ta oppfatningen om at flere unge er psykisk syke med en klype salt. 

– Flere undersøkelser viser at psykiske symptom øker, men man skal være forsiktig med å hevde at denne generasjonen er sykere enn tidligere generasjoner. Dette er kompliserte spørsmål og man skal være varsom med å trekke for bastante konklusjoner. Derimot snakker vi mer om psykisk sykdom i dag. Det vi må finne ut av er hvem som faktisk er psykisk syke og hvordan vi kan hjelpe de andre. Det å legge alt inn under kategorien psykisk helse tror jeg er feil vei å gå, mener han.

I boka Generasjon Prestasjon drøfter Ole Jakob Madsen om oppfatningen av unges psykiske helse er påvirket av media og dermed overdrevet. Betegnelsen «Generasjon Prestasjon» er sannsynligvis ikke representativt for hvordan unge egentlig har det: «betegnelsen sier nok først og fremst noe om samfunnets foretrukne representasjon av unge», skriver Madsen. Samtidig anerkjenner også Madsen at unge i dag opplever et press som er unikt.

Normalisering

Gisle Hellsten.jpg

Gisle Hellsten
Gisle Hellsten, Universitetet i Oslo.
All rights reserved.

Gisle Hellsten sier stikkordet i veiledningen av Generasjon Z er «normalisering».

– Vi må fortelle dem hva som er normalt. Når de skjønner at de ikke er den eneste, blir de lettet. For eksempel er det helt normalt å ikke ha A i alle fag, eller å ikke ha venner når du nettopp har flyttet til en ny by. Vi må lære dem å mestre og tilpasse seg. Si til dem at de kommer til å møte på vanskelige ting og hjelpe dem å finne mekanismer til for eksempel å finne nye venner.

En av de vanligste problemstillingene studentene kommer til karrieresenteret med, er at de gruer seg til eksamen, forteller Hellsten.

– Her kan veilederen normalisere eksamen. Studentene kan også forberede seg til eksamen gjennom hele semesteret, isteden for å gjøre skippertak. Det kan sammenlignes med hvordan toppidrettsutøvere trener: Du må først gjøre mange kjedelige øvelser, før du trener på det lille som kan gi deg gullmedalje.

Bruk ørene

Det aller viktigste vi likevel kan gjøre er å bruke ørene, sier Hellsten:

– Anerkjenn problemene deres og lytt til det de har å si. Still åpne spørsmål. Benytt deg av andre perspektiv enn deg selv. I stedet for å være formanende og gi råd, be dem om å forklare, og inviter til refleksjon. Se på løsninger sammen.

Han understreker at det er viktig å få til en gjensidig forståelse mellom generasjonene. En forutsetning for å gi god veiledning til studentene, er å etablere tillit.

– Vi må vite hva som kjennetegner generasjonen, men ikke kategorisere folk under stereotyper. Vi må ikke bygge murer, men rive dem ned med god kommunikasjon og forståelse for hverandre.  

For mye medfølelse

I Generasjon Prestasjon skriver Ole Jakob Madsen om hvordan oppfatningen om de unge har endret seg fra et strengt blikk av «ungdommen nå til dags» til en medfølelse for de unge og presset de blir utsatt for. Boka spør om den «terapeutiske» tilnærmingen egentlig er så sunn. Er det betimelig å spørre om vi duller for mye med Generasjon Z? Gisle Hellsten mener svaret er nei.

– Vi skal ikke tenke at det er noe feil med dem og ingenting i veien med oss. De kan nok av og til framstå som noen som ikke har et realistisk forhold til verden, og vi kan kanskje gjøre dem mer robust på noen områder. Men vi har ikke dullet med dem. Tvert imot har vi gitt dem mange flere byrder enn før. De lever i en litt annen verden enn det vi gjorde. De er ikke noe mer bortskjemte enn det vi var, mener Hellsten.   

Realitetsorientering

Boka Generasjon Prestasjon tar også opp spørsmålet om hvorvidt det å «snakke om det» gjennom et fag i livsmestring nødvendigvis er den rette medisinen, særlig for ressurssvake ungdommer. Boka etterlyser i stedet en «realitetsorientering om eksistensen», en Tragediens lesebok, kanskje med innslag av noen betraktninger fra eksistensialismen, fremfor «en gymtime for tanke og følelser».   

Ole Jakob Madsen viser til sosialantropolog Runar Døvings poeng om at et begrep om en generasjon egentlig refererer til en liten elite av generasjonen, slik som for 68-generasjonen.

For Generasjon Prestasjon er eliten ressurssterk og privilegert ungdom som får sine utfordringer representert i mediene. «Det finnes en stor taus majoritet som ikke nødvendigvis svarer til denne kategoriseringen, men som har mindre ressurser til å kommunisere sine behov og lidelser», poengterer Madsen i boka.

Livsmestring til besvær?

Han spør derfor om et emne i livsmestring «der elevene skal utvikle sin sosiale og emosjonelle kompetanse, vil hjelpe den største ressurssvake gruppen av ungdommer (...) hvis noe av problemet er at de ikke engang er til stede mentalt eller fysisk?»

På samme måte spør Madsen om et emne i livsmestring for den ressurssterke gruppen «bare vil sementere en allerede eksisterende oppfatning om at de alene er ansvarlig for å takle stresset og presset i sitt liv».

Gisle Hellsten ønsker ikke å ta stilling til om livsmestringsemnet er den rette veien å gå, men understreker at nøkkelen i veiledningen er å lytte med respekt uten å formane eller gi råd.

– Det å så gå videre inn på realiteter og normalitet er viktig. Dessuten er vi alle styrt av fordommer, og jo mindre vi lar fordommenede styre i en samtale, jo bedre vil det være. 

Spår en god framtid

Hvordan ser så framtiden ut for Generasjon Z med tanke på arbeidsmarkedet? Har de en grunn til å være bekymret?

I boka Generasjon Prestasjon poengterer Ole Jakob Madsen at betegnelsen impliserer en tid der unge har alle muligheter åpne, og at denne situasjonen kan endre seg. Han viser blant annet til USA, der unge har begynt å merke de økonomiske nedgangstidene.

Gisle Hellsten tror at Generasjon Z vil klare seg bra, selv om truslene må tas på alvor.  

­– Når det gjelder arbeidslivet, er fellestrekket med store omveltninger at de møter motstand og at det blir lettere å være menneske etterpå. For eksempel når spinneriene kom til England, satte folk fyr på dem fordi de mente at de tok jobbene fra kvinnene. I stedet har omveltningene ført til noe positivt, som bedre arbeidsvilkår og gode lønninger. Det som er urovekkende er for eksempel at den nye generasjonen i USA har lavere forventet levealder enn tidligere generasjoner. De mosjonerer mindre, har flere sykdommer som kreft og selvmordsraten er høyere. Det er noe vi må ta på alvor, understreker Hellsten.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Illustrasjonsbilde, Generasjon Z
    ScanStock Photo All rights reserved.