Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hvilke yrker blir det behov for?

Kompetanseframskrivninger kan gi svar på hvilken utdanning det lønner seg å satse på.
Redaksjonen
Veilederforum
Opprettet 8. november 2013, oppdatert 19. oktober 2015

Det er vanskelig å spå om framtiden, men Statistisk sentralbyrå (SSB) har prøvd å beregne hvilke typer arbeidskraft og hva slags utdanning samfunnet vil komme til å trenge. Beregningene gjelder fram til 2030.

I tjenesten "Framtidens arbeidsmarked" finner du en sammenstilling av prognosene fra SSB. Her kan du se om det kommer til å være overskudd, underskudd eller balanse i 40 av de viktigste utdanningsgruppene i Norge.

Besøk tjenesten "Framtidens arbeidsmarked"

Mer helse og yrkesfag

Denne typen arbeidskraft blir det etterspørsel etter:

  • Sykepleiere
  • Andre helse- og omsorgsarbeidere med høyere utdanning
  • Lærere
  • Yrkesfagutdannede

Det blir for få helsearbeidere med høyere utdanning, for eksempel sykepleiere. Også unge med fullførte yrkesfag fra videregående opplæring vil være en mangelvare i framtiden.

– Vi er bekymret for andelen som dropper ut av fagutdanning. Ikke bare fordi de representerer individuelle problemer, men fordi vi har behov for folk med den type kompetanse, sier forsker i SSB, Ådne Cappelen, til Dagens Næringsliv.

Les Dagens Næringslivs artikkel om framtidens arbeidsmarked

Byggfag, elektrofag og mekaniske fag er blant områdene der det blir større etterspørsel etter folk enn antallet som tar utdanning.

Tidligere har det vært et stort underskudd på ingeniører og folk med naturvitenskapelige utdanninger. I framtiden kan gapet bli mindre, ettersom flere fullfører utdanning på disse områdene.

For mange økonomer og jurister

Innen disse yrkene blir det kamp om jobbene:

  • Økonomi og administrasjon
  • Samfunnsfag
  • Jus
  • Humanistiske fag

Behovet for folk med utdanning innen økonomi og administrasjon øker fram mot 2030, men samtidig utdannes det for mange. Dermed blir det vanskeligere for økonomene å få jobb. Det utdannes også for mange innenfor samfunnsfag, juridiske og humanistiske fag, konkluderer Statistisk sentralbyrå.

Taper i skole og arbeidsliv

Frafallselever havner i større grad utenfor arbeidsmarkedet. Det blir stadig mindre etterspørsel etter folk med lite utdanning. I 2010 var 22 prosent av etterspørselen rettet mot dem som hadde grunnskole, Vg1 eller «ukjent utdanning». SSB har beregnet at etterspørselen vil bli 16 prosent i 2030.

28 utdanningsområder

Det er Kunnskapsdepartementet, Arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som har finansiert arbeidet med å regne ut hvilke utdanninger det blir størst behov for.

SSB har tatt for seg 28 ulike utdanningsområder. Forskerne understreker at framskrivningene er usikre.

NHO forsøker også å si noe om hva slags behov det vil være bruk for de neste fem årene. Du finner mye informasjon om temaet på NHOs kompetansebarometer

Les mer her:
Cappelen, Å., Gjefsen, H., Gjelsvik, M., Holm, I. & Stølen, N.M. (2013): 
Forecasting demand and supply of labour by education. Rapporter 48/2013. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Del denne siden

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).