Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Hvem veileder veilederne?

Å starte som karriereveileder i skolen er ikke alltid like lett. Kanskje blir du kastet inn i en ny, ukjent rolle, med lite informasjon eller instrukser om hva jobben går ut på. Dette ønsket karriereenheten i Oslo kommune å gjøre noe med.
Fredrik Strid og Thor Erik Gulliksen
Karriereveiledere, Karriereenheten i Oslo
Opprettet 4. september 2019, oppdatert 5. september 2019

Husker du selv hvordan det var å begynne som nyansatt veileder? Mange opplever å møte sin nye rolle uten tydelige instrukser på hvordan den skal utføres på en god måte.

I skolen er det mange som står med rådgiveransvaret alene, uten noen å støtte seg til og kunne spørre ved behov: Hvordan skal du få tid til å møte alle utfordringene og oppgavene som forventes av deg, uten helt å vite hva du skal gjøre eller hvor du kan få hjelp til å hjelpe? Og hvordan kan vi i karriereenheten gjennom vårt mandat, bidra til å styrke den enkelte skoles arbeid med utdannings- og yrkesveiledning og være med på å hjelpe?

Mentorer og adepter

Våren 2017 etablerte vi et mentorprogram i Osloskolen der nye rådgivere, i mentorverden kalt for adepter, skulle kobles med en mer erfaren rådgiver, en mentor, som man kunne søke støtte hos og informasjon fra ved behov.  Det finnes ikke noen definisjon på når man går over fra "ny" til "erfaren" i rollen som rådgiver, men vi valgte å sette en grense ved tre års fartstid i rollen.

Vi ønsket å få til en ordning med én mentor per adept, der vi skulle knytte skoleslagene mot hverandre: grunnskole mot grunnskole, videregående skole mot videregående skole, samt voksenopplæringen mot voksenopplæringen. Forholdet mellom adept og mentor var tenkt å vare gjennom ett skoleår.  

Ved skoleslutt våren 2017 sendte vi derfor ut forespørsel til ungdomsskolene, de videregående skolene samt voksenopplæringen med informasjon om programmet, og oppfordret dem til å melde på nye rådgivere som kunne være interessert i å delta. Samtidig oppfordret vi mer erfarne rådgivere til å melde seg som mentorer. Vi tok også direkte kontakt med en del rådgivere som vi tenkte kunne passe som mentor, og spurte de om de kunne tenke seg å stille opp.

Stor interesse

Høsten 2017 var strukturen for programmet lagt, og vi startet første runde av programmet. I den første gruppen hadde vi totalt 47 deltagere, fordelt på 23 adepter og 14 mentorer fra alle skoleslag. Interessen fra nye deltagere var større enn vi hadde trodd, noe som gjorde det vanskelig å finne nok mentorer. Dette medførte at noen av parene besto av en mentor og to adepter.

Det første året hadde vi ikke noen fra voksenopplæringen med i programmet, og de fleste adeptene var rådgivere i grunnskolen.

Ved oppstartsamlingen i august 2017 presenterte vi tankene bak programmet for de påmeldte, i tillegg til at vi presenterte de allerede etablerte adept-mentor-parene. Ved oppstartsmøtet presiserte vi vår rolle som tilretteleggere, og at vi i stor grad ikke aktivt kom til å sjekke og styre parenes aktiviteter gjennom året.

Under samlingen fikk parene også god tid til å etablere kontakt og diskutere hvordan de skulle legge opp mentorrelasjonen seg imellom. Parene fikk også god tid til å snakke sammen om hva de ønsket å få ut av programmet. Ettersom det i rådgiverhverdagen ofte er mangel på tid, oppfordret vi parene til å ha hyppig kontakt.

Samtidig understreket vi at denne kontakten både kunne være gjennom møter som telefon eller e-post. Ettersom det er adepten som er den nye i rollen som rådgiver, ga vi han eller henne primæransvaret for å ta kontakt med mentor ved behov.  

God arena for diskusjon

I løpet av året la vi, foruten oppstartsamling i august, en samling ved juletider. Tanken var at vi kunne diskutere erfaringer og eventuelle problemer som hadde dukket opp. Dette fungerte fint, og vi oppfattet det som en god arena for å diskutere og dele erfaringer.

Vi avsluttet mentoråret med en felles samling og evaluering. I forkant av evalueringsmøtet hadde vi sent ut spørsmål, der vi spurte deltagerne om hvordan programmet hadde fungert.

For å få et godt bilde av hvordan de ulike rollene oppfattet programmet, fikk mentorene og adeptene litt ulike spørsmål. Vi spurte blant annet om rammene rundt programmet, hvordan programmet hadde fungert for dem, samt hvor mange møter det hadde vært mellom adept og mentor i løpet av året. De anonymiserte svarene ble senere diskutert i plenum på evalueringsmøtet.

Parene opplyste at de fleste hadde møtt hverandre fem eller seks ganger og i tillegg brukt telefon og e-post. Det var ganske stor variasjon i hvordan parene hadde hatt kontakt. Noen hadde hatt hyppigere møter, mens noen hadde primært kontakt via e-post og telefon.

Trygghet i erfaring

Adeptene ga uttrykk for at de kjente en trygghet i å vite at de har hatt en person med erfaring å spørre ved behov. De fleste mente at deres egen skole har hatt utbytte av programmet ved at skolen har fått en effektiv rådgiver fra starten av, at nye ideer ble prøvd ut og at rektor og andre ikke i like stor grad trengte å følge opp den nye rådgiveren.

Alle anbefalte andre å være med på programmet året etter. Mentorene oppga at de ble med i programmet fordi de ønsket å bistå med sin erfaring og veilede en ny kollega, samtidig som det ga dem innblikk i hvordan andre skoler har organisert rådgivertjenesten.

Adept-mentor-parene har vært igjennom flere nyttige tema, som spørsmålet om når rådgiver bør kontakte NAV, årshjul, innsøking, veiledning av 10.-klassinger, veiledningstid og rutiner rundt Opplæringslovens paragraf 9A: Retten til eit trygt og godt skolemiljø.

Et annet positivt utfall var at alle mentorene ville anbefale andre å være med på programmet neste år.

Mulighet for nettverk

Gjennom evalueringen fikk vi også gode innspill på forbedringer av programmet. Blant annet ønsket deltagerne en egen samling for mentorene med fokus på mulige verktøy. Det var også ønskelig med en til to fellessamlinger i løpet av året, spesielt med tanke på å bygge nettverk.

Evalueringen og dialogen med deltagerne etter det første året viste at mentorprogrammet i stor grad kan fungere som en god hjelp ved inngangen til den nye rollen som rådgiver i Osloskolen. Det var klart for oss at mentorprogrammet i stor grad fungerer i tråd med programmets intensjon: Å bidra til at nye rådgivere skal kjenne seg trygge og få starthjelp i sin nye arbeidshverdag.

Med disse positive tilbakemeldingene kunne vi gå i gang med planlegging av runde to.

Flere ble med videre

I mai 2019 avsluttet vi det andre året med mentorprogrammet. Grunnstrukturen på programmet skoleåret 2018-2019 var lik, men vi hadde gjort noen endringer i programmet med bakgrunn i evalueringene. Vi hadde blant annet en ekstra fellessamling, der vi i plenum kunne diskutere og gå mer inn på en del problemstillinger som hadde dukket opp i løpet av året. 

I skoleåret 2018-2019 hadde programmet 14 adepter fordelt mellom grunnskole, videregående skole og voksenopplæringen, samt 11 mentorer. Flere av deltagerne fra det første året var også med som adepter i andre runde, noe som viser at de i stor grad hadde utbytte av å delta.

I likhet med evalueringene fra oppstartsåret, fikk vi også denne gang gode tilbakemeldinger fra deltagerne. En del av dem ønsket at vi i større grad skulle styre programmet. Dette gjør vi i utgangpunktet ikke, ettersom det da blir opp til mentorparene å avgjøre behovet for møter og samtaler, og kontakten bør foregå direkte mellom deltagerne i parene.

Ønsker nye velkommen

Vi er nå godt i gang med forberedelser til neste års program, og skal i disse dager sende ut informasjon til Osloskolene om mulighet for deltagelse. Etter at vi nå har gjennomført to omganger av programmet med gode tilbakemeldinger, håper vi at flere og flere, både nye rådgivere og mentorer, ønsker å delta.

Vi planlegger å gjøre noen små endringer til neste år, med bakgrunn i årets evaluering, men i stor grad kommer programmet å fortsette som tidligere. Evalueringene fra tidligere år viser at det har vært vellykket, og at programmets struktur og idé i stor grad har fungert slik vi håpet: det er et enkelt grep for å kunne hjelpe nye rådgivere i Osloskolen til å få en god start i sitt nye arbeidsforhold.  

Litteratur:

Boken "Mentor - Mentoring i teori og praksis" av Petter Mathisen

Boken "Mentoring - Lærende allianser i ledelse" av Jennybeth Ekeland

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Fredrik Strid og Thor Erik Gulliksen
    Fredrik Strid og Thor Erik Gulliksen er karriereveiledere ved karriereenheten i Oslo kommune.
    Foto: Privat All rights reserved.

Karriereenheten i Oslo

• Etablert i 2008

• Karriereenheten i Oslo skal bidra til å styrke den enkelte skoles arbeid med utdanning- og yrkesveiledning. 

• Tilbyr primært veiledning og kompetanseutvikling av rådgivere, lærere og ansatte i PPT i Osloskolen, samt koordinering av tiltak som skal bidra til at elevene gjør kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke

• Bidrar å til å styrke nettverkssamarbeid mellom ungdomsskole, videregående skole, høyere utdanning og arbeidsliv

Mentorprogrammet i Osloskolen

• En mentor er en person som skal stimulere til læring og utvikling. Mentoren har kunnskap, erfaring og nettverk.

• En adept er en person som skal lære og utvikle seg. Adepten drar nytte av mentorens kunnskap, erfaring og nettverk.

Mentorprogrammet i Osloskolen er en utviklende prosess hvor en erfaren rådgiver deler kunnskap, kompetanse og erfaringer med en mindre erfaren rådgiver, for å stimulere til utvikling og personlig vekst, og for å hjelpe og støtte adepten i å realisere sine profesjonelle målsettinger.

Målet med programmet er å knytte nye rådgivere i skolen (kalt adepter) sammen med en mer erfaren rådgiver (kalt mentor). Gjennom programmet ønsker Osloskolen å hjelpe nye rådgivere inn i sin nye yrkesrolle, og at de gjennom sin mentor kan få hjelp til å mestre sin nye rolle.

Mentoring er som oftest en tidsavgrenset prosess med en definert oppstart og avslutning, og et bestemt formål.

Mentorprogrammet har til nå hatt en varighet på ett skoleår.