Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Det store rådgivningsløftet

I ti år har rådgivere i Oslo samarbeidet om å styrke rådgivningstjenesten i Osloskolen. Det gir resultater.
Helen H. Ruud
Veilederforum.no
Opprettet 2. juni 2020, oppdatert 3. juni 2020

Syv dager i året møtes rådgivere og lærere fra ulike skoler i Oslo for å få faglige innspill, for å samarbeide med hverandre og dele erfaringer. Rådgivningsløftet i Osloskolen (RiO) har blitt et ettertraktet samarbeid å være med i, både for rådgivere, lærere og skoleledere.

RiO ble startet som et prosjekt i 2010 av Kjersti Holm Johansen og Jorun Løvoll ved Karriereenheten i Oslo. Målet var å styrke helhetlig rådgivning i skolene, og med det få rådgivning aktuelt i klasserommet.

– Min egen erfaring som rådgiver gjorde at jeg ville jobbe for å få flere med på laget om rådgivning, fordi mange er veldig alene om oppgaven, sier Kjersti Holm Johansen.

I begynnelsen «headhuntet» de skoler som kunne representere helheten i Osloskolen.

Siden har RiO-samarbeidet samlet hele bredden av skoler: ungdomsskoler, videregående skoler, voksenopplæring, spesialskoler. Små og store skoler og med geografisk spredning over hele byen. Og prosjektet har blitt videreført år etter år. 

Rådgivningsløftet i Osloskolen (Video av Kompetanse Norge)


 

Forpliktende deltakelse

Noe av suksessen med RiO kan forklares med at deltakerne forplikter seg til et strukturert arbeid med rådgivningen på egen skole.

– Det er skolene som skal gjøre jobben, ved å sette seg konkrete mål, utarbeide tiltak og redegjøre for hva man har fått til. Vi jobber ut fra generelle mål for å gi alle mulighet til å utvikle seg fra sitt eget ståsted, sier Kjersti Holm Johansen.

– En utfordring kan være når deltakere faller fra, og kanskje sender noen andre fra skolen som ikke har det samme forholdet til tematikken.

En av styrkene med RiO-prosjektene er at rammen for samarbeidet hele tiden har vært den samme.

– Det gjør at deltakerne vet hva dette handler om og hva de forplikter seg til, sier Holm Johansen.

Skolene bruker også god tid på planlegging.

– Rådgivere og lærere er ofte veldig flinke til å foreslå tiltak, men i RiO jobber vi grundig med å konkretisere mål og gjøre dem "smarte", slik at vi også forsikrer oss om at de som skal være aktører, faktisk er enige om målene som er satt. Først da begynner idemyldringen rundt egnete tiltak, forteller Kjersti Holm Johansen.

Rio-samling på Teams
Den siste RiO-samlingen for skoleåret 2019/2020 foregikk på Teams i mai. Her fra gruppearbeid med Elisabeth Karoliussen, Anne Kathrine Fuglem, Line Gerdrup og Synnøve Fredly.

 

Bedre kjent med loven

Også målingene gjort i etterkant av RiO-prosjektene viser at RiO virker.

– Det er vanskelig å måle effekten av rådgivning, men det at tjenestene er godt samordnet og forankret i planer gir en indikasjon, sier rådgiver ved Karriereenheten i Oslo, Børt-Erik Berntsen. Han koordinerer RiO-samarbeidet sammen med Kjersti Holm Johansen.

En undersøkelse som ble sendt til 175 rådgivere i Osloskolen i 2017, konkluderer med at deltakelse i RiO gir bedre kvalitet på rådgivningstjenesten og styrker derfor elevenes rett til rådgivning.

Undersøkelsen viser blant annet at flere rådgivere enn tidligere kjenner godt til lovverket relatert til rådgivning i skolen. Skoler som har deltatt i flere enn tre RiO-prosjekter, skårer ifølge undersøkelsen langt bedre enn gjennomsnittet for alle parametere som omhandler lovverk. 

Resized_20190913_085948.jpg

Kjersti Holm Johansen
Kjersti Holm Johansen

– Hvis det skulle kommet tilsyn på dette området, er det nå mange flere skoler som kjenner til forskriften om retten til nødvendig rådgivning og som kan vise til hva de gjør på sin skole. Jeg tror også at rådgivningstjenesten som et fellesskap mellom rådgiver og lærere er mer kjent nå enn for ti år siden, sier Kjersti Holm Johansen. 

Generelt er det de skolene som har vært med på RiO-samarbeidet som oppgir at de har et godt samarbeid med andre aktører på egen skole. RiO-skolene skårer også høyere på om rådgivningstjenesten er forankret i skoleledelsen.

– RiO-samarbeidet har gitt en bedre forståelse av rådgivningsmandatet, og en forståelse for at andre også må bidra, sier Børt-Erik Berntsen.

– Også lærerne har sett at dette er givende for dem som faglærere. De innser nytten av helhetlig tenkning omkring karriereveiledning. At det er framtiden til elevene dette handler om, supplerer Kjersti Holm Johansen.

Godt samarbeid

Annika Bjørk er rådgiver ved Nydalen videregående skole, og er en av to rådgivere og to lærere fra skolen som har deltatt i RiO-samarbeidet i år.

– For meg som rådgiver gjør RiO at jeg holder meg oppdatert på fagfeltet og får til et samarbeid med andre ansatte på skolen. Lærerne får innsikt i det rådgiverne gjør og motsatt. Det blir lettere å gjøre karriereveiledning til hele skolens oppgave, som er hele fundamentet i RiO. Rådgivning gjelder ikke bare rådgiverne, men også lærerne. Også ledelsen hos oss ser at rådgivning er viktig og at skolens elever får kvalitet i veiledningen, sier Annika Bjørk.

Hun forteller at RiO har gitt henne mulighet til å kvalitetssikre og utvikle egen rådgivningstjeneste.

– Gjennom RiO får vi en verktøykasse til bruk i rådgivningen, og vi får satt av tid til å utvikle rådgivningstjenesten. Veldig mye av planleggingen av våre aktiviteter skjer på RiO. Og det er lettere å utvikle arbeidet sammen med andre. Det er et utvekslingsarbeid. Jo flere som er involvert, jo tryggere føler hver enkelt seg.

På Nydalen videregående skole har RiO-samarbeidet blant annet resultert i en Bli lærling-dag på skolen. 

Bli lærling-dag.jpeg

Bli lærling-dag Annika Bjørk
Annika Bjørk på Bli lærling-dag.

– På Bli lærling-dagen har våre elever møtt våre samarbeidspartnere, fått treffe opplæringskontor, kontor for fagopplæring, aktuelle læreplasser og lærlinger. Våre samarbeidspartnere har fått tid til å kort fortelle om sin rolle og elevene har fått mulighet til å stille spørsmål til dem etterpå på stands. Dette har vi gjort fordi vi vet at overgangen til lærling kan være vanskelig, forteller Annika Bjørk.

Mer RiO

Kjersti Holm Johansen og Børt-Erik Berntsen håper flere kommuner adopterer RiO og gjør det til sitt eget.

– Vi er klar over at vi er veldig privilegerte i Oslo, som er både kommune og fylkeskommune. Det gjør samarbeid enklere, og det er tettere bånd mellom rådgiverne i Oslo enn det som er vanlig. Rogaland har allerede laget sin variant av RiO, og vi vil gjerne at også andre fylker lager sin versjon, som er tilpasset lokale forhold og der man plukker fra RiO det som er egnet, sier Børt-Erik Berntsen.

Det som først startet som et ettårsprosjekt for ti år siden, ser ut til å ha kommet for å bli. RiO 2020-2021 skal, naturlig nok, og inspirert av hjemmekontor-tilværelsen som koronakrisen skapte, handle om hvordan digitale verktøy kan innlemmes i rådgivningsarbeidet.

– Vi håper at mange melder seg på og blir med oss videre, sier Berntsen og Holm Johansen.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Rio-samling
    Rådgivere fra "hele" Oslo har møttes for å dele erfaringer, få faglig påfyll og samarbeide om å styrke rådgivning i Osloskolene.
    Foto: Privat

Rådgivningsløftet i Osloskolen (RiO)

RiO-samarbeidet ble startet i 2010 av Kjersti Holm Johansen og Jorun Løvoll i Karriereenheten i Oslo, med midler fra Utdanningsdirektoratet.

Ungdomsskoler og videregående i skoler i Oslo deltar i samlinger i løpet av året. Samlingene består av forelesninger, diskusjoner og erfaringsutvekslinger mellom deltakerne.

Deltakelsen består også i å planlegge og videreutvikle rådgivningstjenesten på egen skole. Temaene i RiO-prosjektene tar utgangspunkt i Opplæringslovens forskrift, kapittel 22: Retten til nødvendig rådgivning.

Årets tema for samlingene har vært «Hva skal læringsutbyttet av karriereveiledning være?

Ifølge en undersøkelse sendt til rådgivere i Oslo i 2017, var det kun 20 prosent av rådgiverne i Oslo-skolene som ikke hadde deltatt på noen RiO-prosjekter.

Rådgivningsløftet i Rogaland

Rådgivningsløftet i Rogaland (RiR) er et prosjekt for å styrke elevenes karrierelæring. Prosjektet er inspirert av RiO-modellen fra Oslo.

RiR ble startet i 2018 av Karrieresenteret i Rogaland, og har som mål å inspirere til å utvikle og samarbeide om karriereveiledning og karrierelæring på egen skole.

I likhet med RiO, er deltakelse i RiR forpliktende.

– Vi har et krav om at man forplikter seg til dette når man først har meldt seg på. Veien har blitt til mens vi har gått, og mange svært dyktige rådgivere har deltatt og vært veldig positive, sier fagleder ved Karrieresenteret i Rogaland, Sølvi Jacobsen. Hun holder i trådene til RiR-prosjektene sammen med prosjektleder Niels Skramstad.

Egne mål og tiltak

På samlingene deler deltakerne erfaringer, samarbeider i grupper og får faglig påfyll gjennom forelesninger. Som i RiO, formulerer deltakerne selv mål og lager tiltak for sine egne skoler, med mål om å styrke samarbeidet mellom rådgivere og lærere på skolene.

Arbeidsformen for RiR er at deltakerne gjør refleksjoner, jobber videre med tiltak sammen med kollegaer, reflekterer over resultater og deler dem i dialog med andre deltakere.

Samlingene er basert på gruppearbeid, erfaringsdeling og kompetanseheving for å nå målsettinger på den enkelte skole. Rådgiver har rollen som koordinator for prosjektet internt på egen skole, og blir enig med de ulike aktørene i rådgivningstjenesten på skolen om hvem som skal bidra med hva.

Tema for RiR 2019/2020 var de nye læreplanene og hvordan karrierelæringen, som hele skolens oppgave, kan bidra til utvikling av elevenes livsmestring. I alt 13 skoler, hvorav fem videregående skoler, deltok i dette RiR-prosjektet.

Gode resultater

Også RiR kan melde om gode resultater fra prosjektene. 

– Evalueringene har vist at synet på rådgivning har endret seg til det bedre, og fokuset på karriereveiledning og karrierelæring har blitt større hos både rådgivere og lærere på skolene. Bare det å få luftet problemstillinger relatert til karriereveiledning har vært nyttig, forteller Sølvi Jacobsen. 

Sølvi Jacobsen.jpeg

Sølvi Jacobsen
Sølvi Jacobsen. Foto: Privat

Hennes råd til andre fylker som ønsker å starte lignende prosjekter, er å planlegge godt og ha konkrete forslag til forbedringer. 

– Man må ha en konkret idé om hva man ønsker å få til, slik at man selv «eier» prosjektet. God planlegging er også nødvendig. Vi har hatt en prosjektgruppe i forkant av prosjektene, med representanter fra både ungdomsskoler og videregående skoler. Det har vært nyttig å få innspill rett fra praksisfeltet inn i vurderingen om hva man bør sette fokus på, sier Jacobsen, som er imponert over arbeidet deltakerne har lagt i samarbeidet.

– Vi håper å kunne fortsette med RiR framover også, sier hun.