Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Career Management Skills: en integrert del av undervisningen

Ved Syddansk Universitet er karriereveiledning og Career Management Skills en integrert del av læreplanen, og ikke et tilbud som studentene kan velge eller velge bort.
Kim B. Hansen
Kim Bæksgaard Hansen
Teamkoordinator for SDU Karriere & Employability, Syddansk Universitet
Opprettet 16. april 2020, oppdatert 16. april 2020

Career Management Skills som en integrert del av undervisningen skaper verdi både for samfunnet, den enkelte student og karriereveilederne. Vi mener at Career Management Skills bidrar både til lavere ledighet etter endt utdanning, at studentene allerede underveis i utdanningsløpet får øvelse i å knytte fagkompetansen til arbeidsmarkedet, og til at karriereveilederne kan hjelpe både flere studenter og de «rette» studentene.

På Syddansk Universitet (SDU) har vi erfart at dersom man vil bidra til at flest mulig studenter blir “employable” (på norsk enten arbeidsfør eller ansettbar), må karriereveiledning være en del av den eksisterende undervisningen – uansett hvilken utdanning man tar. Alle skal ha en karriere og et arbeidsliv, og derfor bør universitetene også sørge for at alle studenter forberedes på fremtidens arbeidsmarked.

I 2014 tilbød vi Career Management Skills som fag for første gang ved SDU, og siden har det utviklet seg slik at det i dag tilbys på 48 utdanningsretninger. Flere tusen studenter har etter hvert gjennomført og bestått avsluttende prøve i kurset.

På SDU har vi en bred tilnærming til begrepet Career Management Skills som en kombinasjon av begrepet karrierelæring eller Employability and Career Development Learning og begrepet karrierekompetanser. Dette er en bredere tilnærming enn den mer tradisjonelle tilnærmingen i forskningslitteraturen, der Career Management Skills utelukkende forstås som karrierekompetanser.

På SDU omfatter Career Management Skills derfor både at studentene skal tilegne seg mange nye ferdigheter eller kompetanser, samtidig som kurset er sterkt fundert i et prosessuelt læringsparadigme som dreier seg om karriere.

Career Management Skills i undervisningen

På SDU er Career Management Skills en del av utdanningsløpet, der studentene øver på å oversette kjernekompetansene i de ulike fagene til praktiske ferdigheter, og kompetanse som kan brukes på arbeidsmarkedet og i livet for øvrig.

Vi tar utgangspunkt i fagene som inngår i den enkelte utdanning, inkludert de temaene og læringsmålene som fagene allerede omfatter. Slik oppnår vi at karriere og employability ikke bare blir et tillegg til et eksisterende fag. I stedet trekker vi ut konkrete elementer knyttet til karriere og employability av den eksisterende undervisningen.

I undervisningen arbeider vi på tre nivåer:

  1. Studentene får undervisning på SDU. Her tilegner studenten seg en rekke praktiske verktøy for å samhandle med andre i samfunnet. I tillegg får studenten definert hvilke faglige og generelle ferdigheter de må trene på i bestemte praksisarenaer utenfor universitetet.
     
  2. Gjennom samhandling på relevante praksisarenaer med andre i samfunnet, øver studenten på hvordan teorier fra kjernekompetanser i de ulike fagene oversettes til kompetanser og ferdigheter i samfunnet.
     
  3. Studenten arbeider med kunnskap om hva som skjer i overgangen mellom studier og arbeidsliv (transferteori)s Studenten reflekterer over og deler kunnskap med andre studenter om hvordan teoretiske begreper reflekteres i praksis, og hvordan erfaringene fra praksis kan føre til en annen forståelse av teorien. Deretter reflekterer studenten over hvordan den nye læringen kan overføres til andre sammenhenger, enten i studiene eller andre deler av praksis. 

    Modell CMS.jpg

    modell CMS
    Modell CMS
    All rights reserved.

Undervisningen er basert på hva som vil være relevant i fremtidens arbeidsmarked og “21st Century Skills” – en samlebetegnelse på ulik kompetanse som en lang rekke rapporter viser at studenter bør tilegne seg for å være rustet til fremtidens arbeidsmarked, i tillegg til kjernekompetansene.

Dermed tilegner studentene seg kompetanse som ikke bare er etterspurt av arbeidsgivere i dag, men også kompetanse som vil bli etterspurt i fremtidens arbeidsmarked.

Effekten er markant lavere ledighet

Når vi arbeider ut fra en ramme hvor Career Management Skills er en del av læreplanen, sikrer vi at alle studenter underveis i utdanningsløpet lærer å knytte teori til praksis, samtidig som de forstår utdanningens relevans for arbeidsmarkedet.

Det er obligatorisk for alle studenter på utdanningene å gjennomføre løpet og bestå en avsluttende eksamen. Med en avsluttende eksamen sikrer vi at hver student har gjennomgått en læringsutvikling og kan reflektere over hvilken relevans utdanningens faglige begreper har på arbeidsmarkedet.

På SDU har vi samlet inn data om studentene som har deltatt på aktiviteter knyttet til karriere og employability, inkludert kurs i Career Management Skills. Vi kan derfor dokumentere at det er en markant lavere ledighet blant studenter som har gjennomført Career Management Skills-kurset som en del av utdanningen, enn blant studenter som ikke har tatt dette kurset.

Gjennom systematisk datainnsamling har vi mulighet til å ta datadrevne beslutninger om hvordan vi bør prioritere ressursene.

Utfordringer med den tradisjonelle tjenesten

Frem til 2014 var SDUs karriereveiledning utelukkende basert på etterspørsel, og besto av individuelle karriereveiledningstilbud og ulike seminarer. Både karriereveiledningen og seminarene var frivillige tilbud som studentene kunne velge å oppsøke på fritiden.

Ettersom vårt overordnede mål er at flest mulig studenter skal bli “employable”, både nå og i fremtiden, identifiserte vi tre utfordringer ved den tradisjonelle veiledningstjenesten.

For det første oppdaget vi at det er de ressurssterke studentene som oppsøker og deltar på frivillige karriereveiledningstilbud. Det vil si de studentene som har ressurser til å klare seg, enten de oppsøker veiledningstilbudene eller ikke. Dermed møtte vi stort sett ikke størstedelen av studentene, de som enten aldri innser at de kan trenge hjelp eller som ikke har ressurser til å oppsøke tilbud de faktisk trenger.

For det andre er studentenes oppfatning at begrepet «karriere» er ensbetydende med «jobb». «Karriereveiledning» blir derfor i stor grad feilaktig oppfattet som «jobbsøking». Helt konkret betyr det at de ressurssterke studentene oppsøker karriereveiledning først når de avslutter utdanningen og er på vei inn på arbeidsmarkedet.

Dette er problematisk ettersom karriereveiledning for oss handler om livsbred og livslang læring («Life-wide and life-long learning»). Altså en erkjennelse av at læring skjer på alle arenaer man beveger seg i, det være seg i studier, arbeid eller fritid. Med denne erkjennelsen kan man resten av livet reflektere over hvilke verdier i livet som er viktigst, og hvordan man skal treffe beslutninger om karriere og fritid.

Læring er en prosess som tar tid. Utfordringen er at hvis prosessen først starter når studentene har avsluttet utdanningen, er det større sannsynlighet for at de etter studiene går ut i ledighet i stedet for arbeid.

For det tredje er det en stor utfordring at vi faktisk ikke kunne måle effekten av individuell karriereveiledning eller seminarer. Vi har i mange år brukt deltakertilfredshet som vurderingskriterium for gjennomført veiledning eller seminar. Altså om studentene satte pris på servicen de fikk.

Tilfredsheten sier imidlertid ingenting om den kvalitative effekten – om den som søkte veiledning, endret atferd etterpå, eller om de langsiktige kvantitative effektene – om studentene som har fått karriereveiledning, kom raskere ut i jobb enn andre.    

I løpet av de siste sju årene har vi imøtekommet disse tre utfordringene ved å omorganisere veiledningsinnsatsen og satt sterkt fokus på Career Management Skills som en del av læreplanen for utdanningene ved SDU.

Fra karriereveileder til karrierekonsulent

En forutsetning for å lykkes med Career Management Skills er at undervisningen utvikles og støttes av både karriereveiledere og de vitenskapelig ansatte som underviser.

Foreleserne må være villige til å ta eierskap til prosessen, ettersom undervisningen tar utgangspunkt i deres fag og fagkompetanse. Det er foreleserne som har kunnskapen om hvilken fagterminologi og -teori studentene bør øve på i praksis. Det er foreleserne som skal kvalitetssikre innholdet og til syvende og sist stå inne for det faglige nivået.

Dette krever helt ny kompetanse, og det er en ny rolle for en karriereveileder å samarbeide med de vitenskapelig ansatte som underviser, for å forstå de eksisterende elementene i undervisningen og de faglige læringsmålene for det enkelte faget.

Karriereveilederen skal i større grad fungere som en intern konsulent, blant annet ved å bygge relasjoner og allianser i en utdanningspolitisk kontekst for å skape støtte for og eierskap til nye initiativer og endringer i læreplanen. Heldigvis finnes det også mye generell veiledningskompetanse, som evnen til å lytte, spørre og være oppriktig nysgjerrig. Dette er også verktøy som kan brukes i dialogen med undervisningspersonellet.

Gjennom det tette samarbeidet mellom karriereveilederne og foreleserne om undervisningens innhold og tilrettelegging, får både foreleserne og studentene øvelse i å knytte egen kompetanse til arbeidsmarkedet. Dermed kan de selv i større grad videreformidle og gjennomføre metoder og poenger fra den karriereveiledningsfaglige delen av undervisningen til undervisningen for øvrig.

Karriereveilederne får en støttefunksjon for foreleserne, som trenger sparring for selv å kunne gjennomføre undervisningen. Dermed går karriereveilederne fra å veilede studentene til å fungere som karrierekonsulenter for foreleserne.

Resultatet er at karriereplanleggingsferdigheter ikke lenger avhenger av antall karriereveiledere som er ansatt i en karriereenhet, men heller av hvor mange forelesere som er villige til å ta eierskap til prosessen.

Dermed er det ikke lenger bare karriereveiledere som har ansvar for å forberede studentene på arbeidsmarkedet, men i større grad utdanningenes og forelesernes ansvar. På denne måten mangedobler man samtidig antallet studenter som gjennom utdanningen rustes til sitt fremtidige arbeidsmarked.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Kim B. Hansen
    Foto: Colourbox All rights reserved.

SDUs arbeid med employability

SDU har ca. 27 000 studenter. Hvert år går over 10 000 studenter gjennom aktiviteter som skal øke deres “employability”, hvorav om lag 1000 tar? Career Management Skills-kurs.

SDUs arbeid med employability har tre fokusområder: Karriereveiledning og Career Management Skills, bedriftssamarbeid og studentinkubasjon.

Fremtidens arbeidsmarked og 21st Century Skills

Mange rapporter (fra blant andre OECD, World Economic Forum og EU) peker på at studentene både nå og i fremtiden må forberede seg på et arbeidsliv preget av store endringer.

Den teknologiske utviklingen og nye digitale verktøy vil bety forandringer. Enkelte prosesser vil bli helautomatisert, mens teknologien på andre områder vil gjøre mennesker bedre eller hjelpe dem. De fleste arbeidsplasser som vil finnes i fremtiden eksisterer sannsynligvis ikke ennå.

Den viktigste kompetansen i fremtidens arbeidsmarked blir den som definerer oss som mennesker, for eksempel det å kunne samarbeide eller gi og ta imot tilbakemeldinger.

Denne kompetansen blir i litteraturen kalt 21st Century Skills. Dette er rammen for den kompetansen universitetsstudentene bør tilegne seg for å stå rustet til fremtidens arbeidsmarked.