Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

– Karriereveiledning virker

Karriereveiledning er viktigere enn noen gang, og forskningen viser at det faktisk virker.
Helen H. Ruud
Veilederforum.no
Opprettet 13. august 2019, oppdatert 13. august 2019

Det kan Anthony Mann, forsker og ekspert innen karriereveiledning, yrkesopplæring og arbeidsliv blant unge, bekrefte. Mann er leder for analysegruppen for yrkesfag og voksenopplæring i OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development).

Veilederforum møtte Anthony Mann på det internasjonale symposiet for karriereveiledning som ble arrangert i Tromsø i juni i år.

Flere og vanskeligere valg

Ett av Anthony Manns hovedbudskap er at karriereveiledning er viktigere enn noen gang, fordi unge i dag blir lenger i utdanning og må derfor ta flere og vanskeligere valg enn tidligere.

Samtidig blir valget om hvor og hva man skal studere vanskeligere, fordi arbeidslivet forandrer seg raskt. Tall fra OECD viser at om lag halvparten av jobbene i OECD-landene kommer til å forsvinne eller forandre seg radikalt i løpet av de neste ti til 20 årene.

– Kunnskapen om hvilken kompetanse vi trenger i framtiden må derfor være oppdatert, sier Mann.

Han viser til rapporten «Careers education: International literature review» fra Education Endowment Foundation, som peker på at unge menneskers tanker om framtiden og erfaringene de har med arbeidslivet har innvirkning på karrieren. Det vil si at de som har klare, realistiske karriereambisjoner og gode planer for hvordan de skal følge dem, har best sjanse for å lykkes.

Virker på flere områder

Den samme rapporten konkluderer med at karriereveiledning ofte har positiv innvirkning på unge, både økonomisk, sosialt og i utdanningssammenheng.

– Vi har ikke nok forskning på dette, men det vi har gjør oss mye sikrere enn før på at karriereveiledning virker, og hvorfor det virker. Vi vet også at etterspørselen fra de unge er stor. Dette betyr at vi i framtiden må tilby unge mer karriereveiledning enn det vi har gjort tidligere. Veiledningen må begynne tidlig, og den må inngå som en naturlig del av skolegangen, påpeker Mann.

Grunnen til at karriereveiledning fungerer, kan ifølge Mann ses i sammenheng med verdien av erfaringsbasert informasjon.

­

– Det er stor verdi i den holdningsendringen man får gjennom erfaring. Den informasjonen man får gjennom kontakt med karriereveiledere får en innvirkning på ulike måter, for ulike personer og på ulike tidspunkt. Vi vet ikke alltid når karriereveiledning får en innvirkning, fordi det varierer når unge mennesker er åpne for å få veiledning. Effektiv veiledning er regelmessig og ofte obligatorisk, poengterer Mann.

Studier av karriereveiledning viser dessuten at unge mennesker er gode til å vurdere om informasjon og veiledning er nyttig eller ikke. Når unge har blitt spurt om karriereveiledningen var nyttig, og svaret var ja, viste det seg å stemme. Unge som svarer at karriereveiledning var nyttig for dem, lykkes også i større grad i arbeidslivet. 

– Dette viser at tilgang til ny informasjon i nye formater nytter, sier Mann.  

Få jobber interesserer

OECD-rapporten «Working it out: career guidance and employer engagement» tar utgangspunkt i PISA-undersøkelsene (Programme for International Student Assessment), som viser at unge menneskers karriereambisjoner er svært smale. 30 prosent av 15-åringene som svarte på undersøkelsen i 2015 var interessert i kun ti jobber. 50 prosent interesserte seg i bare for tre av 20 sektorer.

– Unge menneskers karriereambisjoner er vanligvis høye, smale og ofte urealistiske. De antakelsene og forventningene de har om karriere, er ofte formet av sosial bakgrunn og identitet, sier Mann.

Utvid ambisjonene

OECD-rapporten konkluderer blant annet med at karriereveiledning bør fokusere mer på å utvide unge menneskers karriereambisjoner.

– I studier av karriereveiledning er det blitt mer og mer anerkjent at effektiv veiledning ikke bare må være upartisk og tilgjengelig, men at den også må møte de ofte uuttalte antakelsene og forventningene som folk har. I det siste har det vært diskusjoner om å høyne unge menneskers ambisjoner, og det er viktig særlig i mer fattige miljøer der forventningene og ambisjonene kan være veldig lave, men jeg tror vi må rette større fokus på å utvide ambisjonene, poengterer Mann.

Han understreker at man må begynne tidlig ved å bryte ned stereotypier om ulike jobber.

– Dette fordi stereotypiske antakelser om jobber, som for eksempel at yrkesfag er for gutter, oppstår tidlig. Stereotyper kan brytes ned gjennom blant annet obligatoriske aktiviteter, sier Mann.

Ut av klasserommet

Ifølge Mann handler derfor effektiv karriereveiledning om å ha mye kontakt med arbeidslivet, gjennom besøk til arbeidsplasser, jobbskygging og jobbmesser.

– Når folk får se og erfare noe selv og gjøre opp sin egen mening om deres antakelser stemmer, og om dette kan være noe for dem, får de en bredere oppfatning av jobbene.    

Derfor mener jeg at en viktig del av karriereveiledningen foregår utenfor klasserommet. Det finnes overbevisende eksempler på at slike aktiviteter, som fører til en tydeligere sammenheng mellom klasserom og arbeidsliv, gjør at unge mennesker lykkes bedre i arbeidslivet, sier Mann.

Obligatorisk og for alle

­Han understreker at karriereveiledningen bør være obligatorisk og tilgjengelig for alle.

– Studier viser at når karriereveiledning er valgfritt, er det de mer privilegerte og ressurssterke som tar i bruk tilbudet. Dessuten, hvis karriereveiledning skal være noe man oppsøker, klarer vi ikke å møte de skjulte og uuttalte stereotypiske antakelsene som folk har om enkelte yrkes- og utdanningsveier. Karrierevalg baserer seg på blant annet familiebakgrunn, og kanskje er det noen som bør oppfordres til å ta for eksempel yrkesfag, selv om det ikke er tradisjon for yrkesfag i familien, sier Mann.

Han understreker at et godt system for karriereveiledning må bestå av en god infrastruktur av detaljert og lett tilgjengelig informasjon om arbeidslivet.

– Vi må være proaktive og vi må sette inn støtet for dem som trenger det mest, for eksempel innvandrere som ikke har like gode ressurser og nettverk.

Behov for mer forskning 

Selv om en del forskning finnes allerede, mener Mann at det er behov for mer langsiktig forskning på effekten av karriereveiledning.

– Det vil si følgestudier der vi følger unge mennesker fra begynnelsen av utdanningsløpet og inn i arbeidslivet. Spørsmålene må være utarbeidet i samarbeid mellom praktikere, beslutningstakere og forskere. På den måten kan vi lære noe om hva som faktisk skjer og om tiltakene fører til forandringene vi ønsker. Langsiktig forskning tar tid, men vi kan også lære veldig mye av å spørre unge mennesker i 20-årene, som er og har vært brukere av karriereveiledning, om å reflektere over sine erfaringer.

Mye å lære av andre land

Når Mann får spørsmål om hvilke land som er spesielt gode på karriereveiledning, trekker han fram land med gode ordninger for lærlinger, som Tyskland og Sveits.

­– Dette er land vi kan lære mye av. Unge i land med gode lærlingordninger velger tidlig hvilket fag de vil ta. I tillegg er utdanningsopplegget systematisk og eksperimentelt med mange ulike typer aktiviteter, og med nær kontakt med arbeidslivet, gjennom for eksempel jobbskygging og arbeidsutplassering. Opplegget baserer seg på en sterk kultur for god karriereveiledning kombinert med arbeidspraksis.

I desember 2019 skal OECD publisere ny forskning om hvilke karriereambisjoner en halv million unge rundt om i verden har, og deres opplevelser av arbeidsbasert karriereveiledning i skolen. En ny felles, europeisk uttalelse om karriereveiledning er også på vei.

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Anthony Mann
    Veilederforum møtte Anthony Mann på det internasjonale symposiet for karriereveiledning i Tromsø i juni.
    All rights reserved.

Anthony Mann

Leder for Vocational Education and Training (VET) and Adult Learning team ved Centre for Skills, OECD i Paris.

Et fokusområde for OECD VET er arbeidsbasert læring i videregående skole, og hvordan utdanningssystemet må svare på de store trendene som forandrer arbeidsmarkedet.

Mann har doktorgrad i historie fra universitetet i Keele i England. Han har publisert forskning relatert til karriereveiledning, yrkesopplæring og arbeidsliv blant unge.

Han er en av redaktørene av boka Essays on Employer Engagement in Education, som kom ut i august 2018.

Rapporter om karriereveiledning

«Careers education: International literature review»

Rapporten fra Education Endowment Foundation gir en oversikt over hvilken effekt karriereveiledning har når det gjelder elevers ferdigheter og valg.

Den har samlet forskning på hva som virker, og stiller spørsmål ved kvaliteten på forskningen som har vært gjort og hvor finnes det kunnskapshull.

«Working it out: career guidance and employer engagement»

Karriere- og utdanningsvalg er blant de viktigste valgene unge mennesker tar. Det har vist seg at kjønn, etnisitet og sosioøkonomiske faktorer alle har stor innvirkning på disse valgene.

Forskning viser at karriereveiledningstjenester både i og utenfor skolen påvirker unges forståelse av seg selv og arbeidslivet.

Denne OECD-rapporten ser på hva som bidrar til god karriereveiledning, inkludert behovet for tidlig innsats i skolene og viktigheten av å tidlig få møte arbeidslivet.