Offentlig og kvalitetssikret
aaaHold Ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Å skrive seg til selvinnsikt

Å være utenfor arbeidslivet er gjerne en tidsbestemt situasjon eller fase i livet mange opplever som krevende for selvtilliten. Når det er størst behov for gode rammer for refleksjon i karrierevalg kan tankekjør og negative følelser komme i veien for bevisste refleksjonsprosesser.
Even Elias Edvardsen, karriereveileder og prosjektleder, Erlend O. Nilsen, karriereveileder og markedskoordinator, Gunlaug Enger Eldevik, fagansvarlig og Kristina Gunnarfeldt Woll, prosjektleder i Sonans Karriere.
Opprettet 17. juni 2020, oppdatert 23. juni 2020

Mange av karriereveilederne hos oss i Sonans Karriere har opplevd at flere veisøkere er “fanget” av antakelser de tar for gitt, og at dette hemmer deres mulighet til handling og gjør det vanskelig å reflektere rundt egen situasjon.

For å bedre kunne bistå veisøker, og som en del av vår fagutvikling, har vi pekt ut områder hvor vi kan utvikle vår profesjonelle praksis. Dette var utgangspunktet for å teste bruken av det som omtales som refleksjonsdagbok (på engelsk gjerne omtalt som reflective diary eller log book). Dette er en tilnærming som har vist seg å være egnet til å strukturere refleksjonsprosesser og tilrettelegge for utvikling av refleksjonsevne.

Prosjekt Loggføring

Høsten 2019 startet vi derfor prosjektet Loggføring, der vi utforsket hvordan denne tilnærmingen kan tilpasses karriereveiledningen i vår kontekst. Vi bruker hovedsakelig begrepet refleksjonsdagbok, men legger samme forståelse i begrepet loggføring.

Dette prosjektet ble gjennomført i det individuelle tiltaket Oppfølging, der målet for veisøker er å få jobb, komme tilbake til jobb eller å holde fast på jobben. Ti av våre karriereveiledere deltok i dette prosjektet sammen med 18 veisøkere, som skrev refleksjonsdagbok over en tidsperiode på cirka tre måneder. Noen veisøkere har fortsatt med å skrive refleksjonsdagbok etter prosjektperioden da de opplever det som nyttig for sin prosess.

Sonans Karriere tilbyr kurs og karriereveiledning som er tilpasset mennesker i omstilling, gjennom ulike tiltak i samarbeid med Nav. Aktuelle tiltak er blant annet Oppfølging, Avklaring og Aktiv ung. Målet er å hjelpe hver enkelt deltaker tilbake eller inn på arbeidsmarkedet. Målgruppen varierer med hensyn til utdanningsnivå, alder, nasjonalitet, arbeidserfaring, karrieremål og behov.

Om refleksjon og refleksjonsdagbok 

I en kaotisk eller krevende fase i livet kan det være vanskelig å finne tid og ro til å reflektere rundt prosessen en befinner seg i, slik psykologen Daniel Kahneman pekte på i sin bok om kognitive beslutningsprosesser.

Det er mye som er skrevet om refleksjon og dens rolle i læringsprosesser og i et karriereperspektiv. Vi støtter oss til en forståelse om at refleksjon er en viktig egenskap som gjør det mulig å se egne opplevelser i et større og gjerne mer kritisk perspektiv, og gir oss et bedre grunnlag til å vurdere beslutninger og karrierevalg og til å endre vår karrierefortelling.

En refleksjonsdagbok kan i seg selv brukes til flere formål. Det brukes for eksempel innen høyere utdanning for å utvikle studenters kapasitet til å styre egen læring (gjerne omtalt som self-directed learning jf. Grow, 1991) og refleksjon rundt egen læring.

Refleksjonsdagbøker kan også brukes i utviklingen av karriereveilederes egen selvrefleksivitet. Å skrive er en uttrykksform som krever konsentrasjon og at erfaringskunnskap «oversettes» til ord, eller blir eksplisitt, det vil si et synlig objekt som kan studeres og reflekteres rundt.

Subjekt-objekt-teorien

Professor emeritus Robert Kegan ved Harvard-universitetet har utviklet en teori, subjekt-objekt-teorien (SOT), som vi kan bruke til å forstå hva slags endring skriveprosessen kan stimulere for personen som fører pennen. I en slik forståelse kan det handle om at det vi erfarer, eller er subjekt for, blir til et objekt som vi kan reflektere over og øke bevissthet rundt.

Ifølge Kegan er bevegelsen mellom subjekt og objekt et grunnleggende trekk i utviklingen av økende mental kompleksitet hos voksne. Hva vi er subjekt for er på sett og vis usynlig for personen det gjelder, fordi det er vanskelig å sette ord på og reflektere bevisst rundt dette da det ikke er synlig for oss.

Som karriereveiledere opplever vi at aktiv bruk av refleksjonsdagbok i karrierelærings-perspektiv kan være med på å utvikle veisøkers refleksjonsevne. Dette kan være i form av større aktivering av såkalt langsom tenkning eller å skape en struktur hvor subjekt-objekt-relasjoner kan utforskes mer eksplisitt for å øke bevisstheten om og utvikle refleksjonsevne.

Med bakgrunn i disse teoriene ser vi derfor et potensial i hvordan refleksjonsdagbøker kan tas i bruk i karriereveiledning.

Even Elias Edvardsen, Erlend Nilsen, Gunlaug Eldevik, Kristina Woll
Bruk av refleksjonsdagbok i karrierelæring kan bidra til å utvikle veisøkerens refleksjonsevne, skriver artikkelforfatterne. F.v. Even Elias Edvardsen, Erlend Nilsen, Gunlaug Eldevik og Kristina Gunnarfeldt Woll.


Bruk i praksis

Da vi satte i gang med pilotprosjektet brukte vi tid på å utforske hvordan vi kunne tilpasse denne metodikken til vår kontekst. Vi har en samarbeidsrelasjon med veisøker som strekker seg over måneder, gjerne med en eller flere veiledningstimer hver uke, alt avhengig av bistandsbehov og hvor personen er i sin prosess.

En viktig forutsetning for oss var at veisøker i utgangspunktet selv var motivert og åpen for å prøve ut refleksjonsdagbok, og var komfortabel med tanken om å skrive loggbok over tid. Valget måtte være frivillig og vi ønsket at det skulle gjøres på et informert grunnlag. Med hensyn til etiske problemstillinger var vår intensjon klar: Karriereveilederne skulle ikke ha mulighet til å lese refleksjonsdagboken, så lenge ikke veisøker selv ønsket det.

Vi vurderte ulike former for struktur i refleksjonsdagboken og diskuterte hva som var mest hensiktsmessig: Skulle det være en åpen struktur eller en mer strukturert form med definerte spørsmål og avgrensninger?

Valget vårt falt på en åpen struktur med en liten tekst på første side i loggboka og med noen enkle skriveråd hvis veisøker sto fast. I tillegg utarbeidet vi en veiledningsressurs til karriereveilederne med noen retningslinjer og praktiske råd om hvordan de kunne stille prosess-stimulerende spørsmål og legge til rette for refleksjonsprosesser.      

For at ikke refleksjonsdagboken skulle kreve for mye tid eller stå i veien for andre karriererelaterte aktiviteter, foreslo vi en ramme på ti minutter til å skrive hver dag. Kontinuiteten i skrivingen er noe vi har vektlagt og oppmuntret de som har deltatt til å følge opp, slik at det legges et grunnlag for at skrivingen kan bli en rutine i hverdagen.

Erfaringer fra prosjektet

To måneder etter oppstart av prosjektet har vi gjort oss noen erfaringer basert på tilbakemeldinger fra veiledere og veisøkere. For veisøkere har vi benyttet oss av et forenklet og anonymisert spørreskjema. Det store spørsmålet vi har stilt oss er om tilnærmingen har noe for seg for den arbeidsrettede prosessen og karriereutviklingen til veisøker.

“Loggboken er for meg en samtalepartner som jeg ikke har hatt tidligere, hvor jeg slipper å føle meg dømt og sett ned på.” Kvinne (49)

Sitatet viser hvordan boken tilbyr en nøytral og ikke-dømmende mulighet til refleksjon.
I andre sammenhenger har det blitt fremhevet at selvavsløring (eller self-disclosure) kan gi en opplevelse av økt selvinnsikt, redusert skyldfølelse og frigjør “låst energi”.

Når veisøker «oversetter» og setter ord på sin egen opplevelse blir opplevelsen på sett og vis omdannet til et objekt som gir et grunnlag for ny innsikt og utforsking. Dette gir veisøker mulighet til å se på objektet fra ulike vinkler fra en armlengdes avstand. Vi så også at elementet av “innrømmelse” kom til uttrykk i utsagn fra andre veisøkere som har delt sine refleksjoner:

“[Refleksjonsdagboken] gir meg klarhet i hvordan jeg oppfatter ting, hva som er viktig for meg, og motiverer meg til å klarere standpunkt til hvordan jeg forholder meg til ting, og formidler dette. Det blir en selvpålagt evaluering som kan gjøre at jeg kommer med innrømmelser for meg selv og andre.” Mann (35)

Nyttig for karriereveiledere

Vi har også snakket med flere av karriereveilederne som har vært med i prosjektet, for å få et innblikk i deres erfaring med bruk av refleksjonsdagboken. Flere ga uttrykk for at det var et fint verktøy å kunne benytte i veiledningen.

Noen fortalte at de opplevde at veisøker raskt ble mer bevisst på sin egen prosess, gjennom å gjengi sine erfaringer og refleksjoner mer nøyaktig og med et rikere omfang. En annen veileder opplevde at det hadde innvirkning på veisøkers motivasjon, særlig fordi det skapte en ramme hvor ambivalens kunne utforskes på et eksplisitt nivå.

På spørsmål om hva veilederne ville anbefalt andre i bruk av denne tilnærmingen var svaret å ha et kontinuerlig fokus på bruken av refleksjonsdagboken i veiledningstimene for å holde den “levende”. Andre råd vi fikk var å ta tak i innholdet, gjerne «dvele litt» ved det som blir sagt og utforske det i samtalen med en nysgjerrig holdning.

Når det gjelder tilrettelegging for andre grupper som blant annet kan ha begrensede skriveferdigheter, ble diktafon eller lydopptak nevnt som en mulig løsning. Disse erfaringene tar vi med oss i det videre arbeidet med å utvikle vår praksis.

Det er verdt å nevne at man kan bruke video til dette formålet dersom man er komfortabel med det, i tillegg til at det også er mulig å benytte seg av programvare på datamaskin for å skrive logg hvis en foretrekker dette.

Utvikling av karrierekompetanse

Vi har utforsket hvordan refleksjonsdagbøker kan tas i bruk og anvendes i vår profesjonelle kontekst. I takt med økende fokus på karrierekompetanse kan også nettopp det å investere i gode refleksjonsprosesser være positivt for utviklingen.
Bruk av refleksjonsdagbøker er en spennende tilnærming som vi tror har mye potensial i denne sammenheng.

Underveis i dette prosjektet har vi også reflektert over potensialet denne tilnærmingen har for andre kontekster hvor karriereveiledning utøves. Det kan for eksempel være spennende å se på hvordan refleksjonsdagbøker kan brukes i den profesjonelle utviklingen for karriereveiledere, særlig når selvrefleksivitet stadig fremheves som en viktig faktor for god praksis.

Referanser

Bassot, B. (2014). Enabling culturally sensitive career counseling through critically reflective diaries in personal and personal development. I G. Arulmani, A. J. Bakshi, F. T. L. Leong, & A. G. Watts (Red.), Handbook of career development: International perspectives (ss. 453-464). New York, NY: Springer.

Grow, G. (1991). Teaching learners to be self-directed. Adult Education Quarterly, 41 (3), 12–149. 

Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow (1 utg.). New York, NY: Farrar, Straus and Giroux.

Kegan, R. (1994). In over our heads: The mental demands of modern life. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Kvalsund, R. (2006). Oppmerksomhet og påvirkning i hjelperelasjoner: Viktige ferdigheter for coacher, rådgivere, veiledere og terapeuter. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

McKay, M., Davis, M. & Fanning, P. (2009) Messages: The communication skills book. Oakland, CA: New Harbinger Publications.

Mezirow, J. (2000) Learning to think like an adult­­­ ­- core concepts of transformational theory. I J. Mezirow og associates (Red.), Learning as transformation: Critical perspectives on a  theory in progress. San Francisco, CA: Jossey-Bass.

Reid, H. L., & Bassot, B. (2011). Reflection: A transitional space for career development. I M. McMahon & M. Watson (Red.), Career counselling and constructivism: Foundational constructs. New York, NY: Nova Science.

Wallin, P., & Adawi, T. (2018). The reflective diary as a method for the formative assessment of self-regulated learning. European Journal of Engineering Education, 43(4), 507-521. doi: https://doi.org/10.1080/03043797.2017.1290585

Creative Commons Licence

Dette verket er lisensiert under en Creative Commons-lisens (CC BY-NC-ND).

  • Loggbøker
    Foto: Sonans Karriere

Daniel Kahneman - hurtig og langsom tenkning

Ofte er våre valg preget av hurtige og unøyaktige tolkninger, basert på begrenset informasjon, og preget av kognitiv forutinntatthet og kognitive «snarveier» basert på tidligere erfaringer (heuristikker).

Dette skriver Nobelprisvinner Daniel Kahneman om i sin bok Thinking, fast and slow, hvor han beskriver hvordan to parallelle kognitive systemer påvirker beslutninger og vurderinger.

«System 1» er preget av raske, ubevisste tankeprosesser, som står i veien for en mer bevisst, intensjonell refleksjonsprosess.

«System 2» er mer langsomt og mentalt krevende, men muliggjør en tenkning som er mer kompleks, intensjonell og mindre utsatt for påvirkning av kognitive bias og heuristikker, i motsetning til «system 1», som fører til hurtige beslutninger gjort på begrenset informativt grunnlag.

Disse to parallelle systemene påvirker hvordan vi tenker, handler og gjør vurderinger. Ved å ta i bruk skriving for intensjonell refleksjon, senkes tempoet i tankeprosessene og det skapes bedre grunnlag for målrettet refleksjon.

I prosjektet har hypotesen vært at bevisst og intensjonell refleksjon, slik «system 2» muliggjør, kan skapes med penn og papir. 

Robert Kegans subjekt-objekt-teori (SOT)

Robert Kegans forskning viser at det foregår en gradvis utvikling av den mentale kompleksiteten hos voksne. Denne utviklingen kommer til uttrykk i personens selvbevissthet og relasjon til sin sosiale omverden, og forutsetter et såkalt «subjekt-objekt»-skifte.

Dette skiftet innebærer at det man er subjekt til, blir til et objekt i det neste stadiet av mental kompleksitet. Kegan definerer subjekt som «(...) de elementene av vår viten og organisering som vi er identifisert med, bundet til, smeltet sammen med eller er en del av».

Objekt kan derimot forstås som det motsatte av subjekt, fordi det er noe vi er bevisst over, kan reflektere rundt og bruke som grunnlag for å justere våre handlinger, da det er synlig for oss.

Denne gradvise utviklingen skjer på sett og vis naturlig, men ved å tilby en balanse mellom utfordring og støtte i relasjon til veisøker, mener Kegan at veiledere kan stimulere denne utviklingen.