Å utfordre en veisøkers sannhet

I mine møter som studie- og karriererådgiver møter jeg ofte veisøkere som er usikre på sitt utdannings- og jobbvalg.  De vurderer ofte flere retninger og ønsker å innhente informasjon for å kunne foreta et gjennomtenkt valg av studium.

Veisøkere som ikke har hatt eller har kort erfaring fra arbeidslivet virker mer usikre. De har ofte ikke blitt eksponert for ulike arbeidsoppgaver i arbeidslivet. Jeg opplever at dette medfører at veisøker ikke er bevisst på hvilke typer arbeidsoppgaver han eller hun ønsker å jobbe videre med.

Min opplevelse er at det er denne gruppen veisøkere som ofte er de mest utfordrende å veilede. De sier ofte at de ikke vet hva de ønsker å bli og at det er veldig vanskelig å velge mellom alle utdanningsløpene.

De føler seg ofte forvirret og handlingslammet over valgmuligheter og uttrykker en reell bekymring for hvordan de vil kunne klare å foreta et valg. Tanker som går igjen i disse møtene er: «Jeg vet ikke hva jeg vil. Hvordan skal jeg klare å velge mellom så mange ulike utdanninger?»

I et av mine veiledningsmøter møter jeg Lars*, en ung veisøker som står foran et utdanningsvalg. Lars har tenkt på hva han vil studere i forkant av møtet, men er fremdeles ganske usikker. Han har lite arbeidserfaring, og dette er ikke uvanlig for hans alder. Han vet dermed ikke hvilke typer arbeidsoppgaver han vil kunne trives med.

Han har også snakket om yrkesvalg med familien, som kommer med ulike råd. Han har blitt mer og mer usikker, og det er bakgrunnen for møtet. «Jeg vil bli arkitekt, men jeg kan også tenke meg en jobb hvor jeg har med mennesker å gjøre. Jeg liker å hjelpe andre», sier han.  

Sokratisk dialog

Jeg benytter flere metoder for å lykkes i veiledningsmøtene. Den jeg benytter mest for å utforske interesser, er Karriereverktøy. Den gir en grundig og systematisk utforskning av veisøkerens interesser og gir veisøkeren en interessekode som deretter gir anbefalinger videre til et yrkesvalg. Her kan man videre lese en beskrivelse av hvert yrke og hvor mange ledige stillinger som finnes for det enkelte yrket.  

Min erfaring er at mange veisøkere har sin egen sannhet av hva yrkene eller utdanningsvalgene er. De bestemmer seg fort for hva de skal velge bort, uten å lese beskrivelsene. Faren er da at veisøkeren legger til grunn sin egen sannhet av hvordan et yrke er og hvilke muligheter en utdanning gir i dagens arbeidsliv. I denne sammenhengen har jeg veldig god erfaring med å bruke en metodikk i veiledningen som utfordrer veisøkers sannhet.

I veiledningsmøtet med mennesker som står ovenfor et utdannings- og yrkesvalg er en nyttig metodikk å bruke sokratisk dialog. Sokratisk dialog er veiledning ved hjelp av spørsmål som er utforskende og fremmer logisk tenkning. Begrepet referer til filosofen Sokrates sin måte å føre en utforskende samtale på. Sokratiske åpne spørsmål benyttes i veiledningene.

Metoden er benyttet innenfor kognitiv terapi, og åpner opp for en refleksjon hos veisøker og utfordrer veisøkers sannhet. Veisøker kan ha vært skråsikker i sin forståelse og metodikken åpner for en refleksjon rundt tolkningen og hvorvidt denne er riktig. Dersom veisøker får innsikt i at tolkningen ikke samsvarer med virkeligheten, vil han eller hun være bevisst på dette ved neste fortolkning.

Åpne spørsmål

I min rolle som veileder bruker jeg metodikken til å være nysgjerrig og utforskende på hvilke tanker veisøker har om yrker, ulike utdanninger og arbeidslivet. Jeg prøver å stille åpne spørsmål og unngår spørsmål som kun gir ja- og nei-svar.

Spørsmålene skal ikke være ledende og de skal ikke være formulert på en dømmende eller nedlatende måte. Ved å bruke åpne, sokratiske spørsmål opplever jeg å få frem ulike «sannheter» som av og til ikke stemmer overens med realiteten i det aktuelle yrket eller i arbeidslivet.

Her får jeg som veileder en mulighet til å gi et riktig bilde av yrket slik det er i dag, eller et mer nyansert bilde av dagens arbeidsliv. Eksempler på åpne sokratiske spørsmål er: «Hva bygger du det på?» eller «Jeg lurer på hva du mener når du sier...»

Man kan gjerne grave dypere etter at veisøker har svart, slik at man får en bedre forståelse av veisøkerens tanker. Hensikten er å få veisøker til å reflektere rundt de ulike «sannhetene» som han eller hun har om dagens arbeidsliv og de ulike utdanningene og yrkene han eller hun står overfor.  

Møtet med en ung veisøker

Når jeg møter Lars, har han brukt Karriereverktøy for å utforske mulige yrker og utdanninger. Lars har en profil hvor han har et høyere utslag av sosial interessekategori, som innebærer arbeid med mennesker. Dette er arbeid som krever omtanke for andre mennesker. I denne kategorien er det knyttet flere yrkesvalg. Vi går gjennom de ulike yrkes- og utdanningsvalgene sammen i møtet.

«Jeg vil jobbe med mennesker fordi det er givende å hjelpe andre», sier han. Han utelukker ganske fort sosionom som anbefalt yrke. Jeg bruker sokratiske åpne spørsmål for å utforske hvorfor han utelukker sosionom. «Hva tenker du om det yrket og hvorfor er ikke dette noe for deg?» spør jeg. Lars svarer: «Sosionomer jobber med barn. Jeg har ikke lyst til å jobbe med barn.»  

Lars sin tolkning av sosionomyrket er begrenset til å kun å jobbe med barn. Jeg får dermed en god mulighet til å opplyse han om yrket. På denne måten får han et nytt og mer sannere bilde og kan ta et mer opplyst valg når han skal velge utdanning. Når Lars blir bevisst på sin mangelfulle tolkning får det også en slags «smitteeffekt».

Lars er plutselig ikke så sikker på om han kan stole på sine egne tolkninger. Han bruker mer tid til å lese gjennom beskrivelsene av de anbefalte yrkene. Samtalen blir mer utforskende rundt de ulike utdanningene. Lars åpner seg og deler mer av sine egne tanker for å bekrefte om han er på rett vei når det gjelder sine egne fortolkninger.  

Innledningsvis i vår samtale sa Lars at han ønsket å bli arkitekt. For å få han til å reflektere rundt hvorfor han ønsker dette, bruker jeg igjen sokratisk dialog. Jeg gjør dette bevisst for å kunne utforske hva som er bakgrunnen for valget. Jeg har tidligere opplevd i veiledningsmøter at veisøkere har vært påvirket av sine familiemedlemmer eller venner. 

Her bruker jeg på nytt åpne spørsmål rundt valget, og i tillegg graver jeg dypere dersom jeg ikke helt forstår veisøkerens argumenter. Jeg spør Lars: «Hva er det du liker med yrket arkitekt?» Det er viktig at spørsmålet ikke blir formulert på en dømmende eller nedlatende måte. Her viste Lars tydelig en interesse for selve yrket i sitt svar.  

Konstruert en sannhet

Min erfaring er at denne metodikken egner seg godt til yngre veisøkere som Lars. Lite arbeidserfaring og dermed lite eksponering for de ulike yrkene gjør det vanskelig å være sikker i sine valg.

Lars har konstruert en sannhet av hva sosionomyrket er ut ifra det han har lært av sine omgivelser. Som veileder opplever jeg det er viktig å innta en rolle som utforskende og nysgjerrig til Lars sine tanker, for å avdekke hva som ligger til grunn for hans yrkesvalg.  

Veisøker kan komme med argumenter knyttet til sitt utdanningsvalg. Når jeg benytter åpne spørsmål, vil veisøker bli bevisst hvilke resonnement som brukes for å understøtte argumentasjonen.  Min erfaring med denne metodikken er at veisøker får et bedre grunnlag for å foreta utdanningsvalg.  

*Lars er anonymisert

Gjesteredaktør Silje Holteberg, karriereveileder ved Universitet i Agder, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.

Litteratur

Merete M Mørch, Kognitiv terapi, Modeller og Metoder, 2005

Sokratisk dialog – praktiske tips