Hvilke jobbmuligheter har jeg med min utdanning? Det er spørsmålet vi karriereveiledere i høyere utdanning oftest får. Studentene som spør har, høyst forståelig, som regel et ønske om konkrete svar. Skal vi gi dem det, eller kan vi bidra med noe annet som er enda bedre?
Hvilke tilnærminger vi velger i møte med studentenes spørsmål om jobbmuligheter, henger nøye sammen med hva vi ser som hensikten med karriereveiledningen.
I denne artikkelen vil jeg si litt om hvilke tanker vi ved Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO) gjør oss om hensikten med veiledningen, enten den foregår individuelt eller i grupper. Jeg vil også presentere typiske veiledningsutfordringer, og noen av grepene vi møter utfordringene med.
Veiledningens hensikt
Karriereveiledning har tradisjonelt ofte hatt som hensikt å finne fram til et yrke som den veisøkende kan sikte seg inn mot. Veilederen har fungert som en slags spesialist på å kartlegge personer og deretter gi råd om passende yrker.
Vi ser det imidlertid ikke som vårt mål å kunne gi råd om valg av yrke. Vår ambisjon er å sette studentene i stand til å finne svar selv og å kunne håndtere sine karrierer over tid. Vi jobber med andre ord ut fra et «Career Management Skills»-perspektiv:
Career Management Skills refererer til en rekke kompetanser som setter mennesker i stand til å kunne planlegge, utvikle og styre sin egen karriere på en strukturert måte. Dette inkluderer:
- Ferdigheter i å kunne samle, analysere og anvende informasjon både om utdanning og jobbmuligheter og seg selv
- Ferdigheter i å håndtere overgangsfaser i livet
- Ferdigheter i å ta valg
(ELGPN/Ronald Sultana, 2012)
Vårt valg av dette perspektivet har flere årsaker, blant annet disse:
Dagens arbeidsmarked stiller høye krav til arbeidstakere om å kunne omstille seg. Karrierer utvikler seg i stadig større grad som følge av en rekke små og store avgjørelser, snarere enn to store valg av studium og påfølgende jobb. I møte med dette er det hensiktsmessig at studentene har lært seg å håndtere egne karrierer fortløpende.
Det er et mål at studentene blir satt i stand til å sette seg i førersetet for egen karriereutvikling, heller enn å skulle være avhengige av råd fra eksperter.
Career Management Skills kan relateres til mange av de ferdighetene studentene utvikler gjennom å ta høyere utdanning. Slik sett ligger det ekstra godt til rette for å jobbe ut fra et ferdighetsperspektiv innen vår sektor.
Utfordringer i høyere utdanning
Vi ser fire sentrale utfordringer for karriereveiledere i høyere utdanning; å endre studentenes fokus til karriereutvikling gjennom hele studietiden, å bidra til forståelse for jobbmuligheter, å håndtere ønsker om spesifikke råd og svar, og det å nå ut til flest mulig studenter med best mulig karriereveiledning. Her er noen av våre grep i møte med disse utfordringene.
1. Studentenes fokus: Å bidra til å utvide studentens fokus fra valg av jobb når de nærmer seg slutten av studiene, til karriereutvikling gjennom hele studietiden.
Studenter oppsøker gjerne karriereveiledning mot slutten av studieløpet når tankene om en framtid i arbeidslivet presser seg på. Men jobbmulighetene deres vil formes vel så mye av hva de gjør underveis i studiene som i selve jobbsøkefasen.
Det er både en praktisk og en pedagogisk side ved å skulle bevege studentene fra fokus på jobbsøking mot slutten av studiene til tilegning av ferdigheter for å utvikle karrieren underveis i studietiden.
Praktisk sett handler det om å komme i kontakt med studentene tidlig i studieløpet, før de selv tenker at de har behov for karriereveiledning. I et forsøk på å få til dette, tilbyr vi ved UiO et totimers karriereutviklingskurs for alle studenter i løpet av de første studiesemestrene.
Kursene leveres i samarbeid med fakultetene, og presenteres som en integrert del av studietilbudet. Pedagogisk sett bruker vi disse kursene til å gi studentene en forståelse for betydningen av å tilegne seg Career Management Skills.
Vi jobber også konkret med kompetanserefleksjon, researchmetodikk og håndtering av usikkerhet og uforutsigbarhet knyttet til jobbmuligheter.
2. Jobbmuligheter: Å bidra til forståelse for hvilke jobbmuligheter akademiske utdanninger gir.
Med generelle akademiske utdanninger er det mindre opplagt hva slags jobber man kan søke på, enn om man tar en profesjonsutdanning.
Dette åpner for et bredt spekter av jobbmuligheter, men det er også en større utfordring knyttet til å kartlegge mulighetene. Jobbmulighetene vil, kanskje i enda større grad enn når man har tatt profesjonsutdanninger, avhenge av hvilke erfaringer man har utenom studiene, personlige styrker, nettverk og motivasjon.
Kompetansekartlegging er derfor et sentralt grep for å bidra til at den enkelte studenten kan finne fram til aktuelle jobber. Mange studenter tar bare utgangspunkt i fagkunnskapene sine når de skal søke jobb. Det å gi dem verktøy til å reflektere over bredden i kompetansene sine, både fra studiene og andre steder, fører gjerne til at de ser at de har flere bein å stå på enn de trodde.
Når det gjelder kompetansene fra utdanningen, er generalisering ofte en viktig nøkkel for å få fram overføringsverdier til arbeidslivet.
Et konkret eksempel på dette er litteraturviteren som fikk jobb i et forsikringsselskap som normalt bare ansatte økonomer og jurister, med følgende argumentasjon:
«Forsikringskrav er historier om ulykke, tap og fortvilelse. Som litteraturviter er jeg ekspert på å analysere tekster om akkurat dette. Dere skal velge meg fordi jeg kan bidra med et litt annerledes, men veldig relevant, blikk i tillegg til dem dere allerede har.»
Vi jobber også med bevisstgjøring av motivasjon, særlig knyttet til hva studentene er motivert for å bidra til. Gjennom kartleggingene får ofte både student og veileder ideer til hva som kan være ønskede elementer i en framtidig jobb for den enkelte.
Med utgangspunkt i én eller flere av ideene jobber vi gjerne videre med research på ulike arenaer der det kan finnes aktuelle jobber. Noen studenter synes også det er nyttig med tips til informasjonskilder om hvor andre med samme utdanning jobber.
Da kan vi gi informasjon om ulike kilder og hvordan de kan brukes, for eksempel LinkedIn, kandidatundersøkelser, og karriereintervjuer fra utdanningsinstitusjonenes nettsider og studentmagasiner.
Les mer om kompetansekartlegging
I heftet «Basic jobbsøk» fra Karrieresenteret ved UiO kan du lese mer om arenaresearch på side 8 og 9.
Les i heftet Basic jobbsøk om arenaresearch (PDF)
3. Forventninger til veilederen: Å håndtere ønsker om spesifikke svar og råd.
Studentene møter ofte til veiledning med forventninger om å få spesifikke svar og råd. Men det er ikke alltid at vi har kunnskap nok til å gi spesifikke svar, og i mange situasjoner er det heller ikke etisk riktig å gi råd.
Med utgangspunkt i et CMS-perspektiv og våre etiske retningslinjer er vi tilbakeholdne med å gi råd – også selv om studentene ber om det.
I boka «Karriereveiledning» beskriver Ingjerd Espolin Gaarder mer utfyllende hvordan vi i veiledningen ved UiO er opptatt av å sortere mellom «puzzles», som er spørsmål det finnes et objektivt svar på, og «problems», som er spørsmål eller dilemmaer uten klare svar eller med flere mulige svar.
«Puzzles» kan vi gi råd om, men ikke om «problems». For «problems» er det mer hensiktsmessig med en veiledende stil.
Vi har gode erfaringer med å snakke åpent med studentene om hvorfor vi i begrenset grad gir råd, og med å introdusere dem for karriereteorier som bygger opp om et CMS-perspektiv.
Slik trekker vi studentene inn i et arbeid der de kan finne sine egne svar og utvikle sine egne jobbsøkerferdigheter. Selv om det ikke er vår hovedoppgave å finne informasjon for studentene, opplever vi at det er nyttig når veilederen i tillegg til å fokusere på utvikling av ferdigheter, også kan komme med enkelte informasjonstips.
Dette styrker ofte studentens motivasjon til å gyve løs på videre utforsking. Vi bruker gjerne litt tid i forkant av en veiledning på å lese oss opp eller finne relevante ressurser ut fra den bestillingen vi har fått.
4. Ressurser: Å gi best mulig karriereveiledning til flest mulig studenter.
Det å velge en CMS-tilnærming i veiledningen åpner for å undervise om karriereutvikling og CMS i grupper, og dermed kunne nå ut til flere studenter enn om alt skal gjøres individuelt. Vi har derfor utformet et tilbud der grunnleggende ferdigheter både innen karriereutvikling og jobbsøking gis gjennom kurs.
Vi tilbyr kortere, individuelle «drop in»-samtaler, som er åpne for alle studenter og nyutdannede. Vi tilbyr også forhåndsbestilte veiledningstimer som forutsetter at man har tatt kurs. En viktig utfordring videre blir å se på hvordan vi kan bruke nettressurser på en god måte i samspill med de andre tilbudene våre.
Les mer:
Career Management Skills:
Sultana, R. (2012): «Learning career management skills in Europe. A critical review», Journal of Education and Work, 25 (2), 225-248
Etikk:
Etiske retningslinjer vedtatt av Forum for karriereservice i høyere utdanning (PDF)
Gravås, T. F. (2011): «Karriereveiledning og etikk», i: Gravås, T.F. og Gaarder, I. E. (red.): Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget.
Informasjon, veiledning og råd:
Gaarder, I. E. (2011): «Å balansere det konkrete og det komplekse», i: Gravås, T.F. og Gaarder, I. E. (red.): Karriereveiledning. Oslo: Universitetsforlaget.
Skriv ut
