Å være karriereveileder på universitets- og høgskolenivå gjør at vi ofte får jobbe med studenter som er i starten av sin karriere. Et av målene med karriereveiledningen er at studenten utvikler viktige karrierekompetanser som gjør at de er i stand til å takle studier og arbeidsliv på en god måte.
Når en student er usikker på egen kompetanse, er vår jobb som karriereveiledere å bidra til at de får økt selvinnsikt og valgkompetanse.
Start med egen kompetanse
Vår erfaring er at mange studenter synes det er utfordrende å sette ord på sin kompetanse. Kandidatundersøkelsen (2018) fra UiO bekrefter dette.
Undersøkelsen viser at studentene som får de mest relevante jobbene etter studietiden, er de som kan formidle sin kompetanse og hvorfor den er relevant for en fremtidig arbeidsgiver. Derfor er det viktig at studentene kan tilegne seg denne ferdigheten i løpet av studietiden.
Når vi møter studenter som synes dette er vanskelig, kan det både handle om at de undervurderer egen kompetanse, eller at de rett og slett ikke greier å synliggjøre den.
Vår jobb som karriereveileder er å hjelpe studenten med å bli mer klar over helheten av hva de kan, hva de vil og hvem de er. I karriereveiledning minner vi studentene på at en arbeidsgiver ikke ansetter en utdanning. De ansetter personer på bakgrunn av helheten av deres kompetanse.
Økt innsikt om seg selv
Kompetanse er et vidt begrep og Karrieresenteret ved UiO har utviklet et verktøy som illustrerer de ulike delene av studentenes kompetanse.
Kompetansehjulet er delt opp i 6 like store deler. Den viser hva studentene kan trekke frem når de skal kommunisere hva de kan tilby en fremtidig arbeidsgiver.
Vi utfordrer studentene til å sette ord på de ulike delene av egen kompetanse, som fagkunnskap, ferdigheter knyttet til studiene, andre ferdigheter, personlige egenskaper, motivasjon og resultater. Ved å stille oppfølgingsspørsmål bidrar vi til å gjøre studenten bevisst på flere nyanser fra ulike erfaringer.
En fin forlengelse av dette kan være at de går gjennom stillingsannonsen til en jobb de ønsker å søke på for å se hvilke kvalifikasjoner, egenskaper og ferdigheter arbeidsgiver ser etter. Da ser de ofte at de har mye relevant kunnskap og erfaring som de kan bruke i arbeidslivet.
Verdier som utgangspunkt
Våre personlige verdier er fundamentale og kan fungere som ledestjerner når vi skal ta valg. De er med på å påvirke hvilke arbeidsoppgaver og roller vi engasjerer oss i på arbeidsplassen.
Verdiene er med på å styre både våre mål og vår adferd. Hvis du ikke er klar over hva som er viktig for deg, vil du i større grad kunne la deg styre av andres forventninger.
I samtale med studenten kan vi tematisere verdier og bidra til at de kan ta mer målrettede valg og handle i tråd med det som er viktig for dem. Dette kan øke sjansene for at studentene opplever økt trivsel på sin fremtidige arbeidsplass. Selvinnsikt er derfor svært viktig for at studentene kan ta reflekterte valg i sin karriere.
Et valg er ikke for alltid
Dagens studenter har et hav av muligheter foran seg. Å få oversikt over egne muligheter er en karrierekompetanse vi fokuserer på. Man skulle tro at flere muligheter ga oss større frihet, og at dette igjen gjør oss mer tilfredse med valgene vi tar.
Forskningen til den amerikanske psykologen Barry Schwartz viser et annet bilde. Han skriver om valgets paradoks, som går ut på at flere valgmuligheter gjør oss mer stresset og dermed gjør det vanskeligere å ta et valg. Når alt er mulig, vil forventingene våre stige.
Dette kan gjøre oss mindre fornøyde, fordi vi forventer at når det er så mange muligheter, må det være ett valg som er det rette. Sagt med andre ord: Kan det være slik at jo flere muligheter du har, desto lettere er det å angre på valget, selv om det i utgangspunktet var et godt valg?
I møte med studenter som står overfor en valgsituasjon, minner vi dem på at valgene de tar nå ikke er for resten av livet, selv om det kan oppleves slik. De velger for en periode av gangen, og det er veldig vanlig å skifte karriere flere ganger.
Ofte må noe testes for å finne ut at man ønsker å gjøre andre ting. Mange studenter er redd for å velge feil, og derfor kan det være fint å bringe inn perspektivet om at man også lærer av feil. Vi snakker om at det er helt normalt å ikke vite hvor du skal og akkurat hva du vil.
Pluss- og minus-liste
Det kan være stressende å stå i en valgsituasjon når det finnes så mange muligheter. Hvordan kan vi gjøre det lettere for studenten å ta et valg? Det kan innebære å hjelpe studenten med å skape noen begrensninger for seg selv og snevre inn mulighetsrommet.
Det kan vi gjøre ved å be de prioritere hva som er viktigst for dem når de skal ta et valg, slik at de blir mer bevisst sine verdier. Ved å hjelpe studenten med å bli klar over hvilke faktorer de ønsker å basere valget sitt på, vil det tydeliggjøre hva de skal gå etter når de velger.
Noen ganger kan det være så enkelt som å lage en pluss og minus- liste. Denne er det ofte effektivt at vi som veiledere leser til studenten. Det å høre sine egne argumenter utenfra kan være oppklarende for deres egen del, og vi kan hjelpe dem til å reflektere videre.
Planlagte tilfeldigheter
Den amerikanske professoren i psykologi, John Krumboltz, sa: "Have you ever noticed that unplanned events – chance occurrences – more often determine your life and career choices than all the careful planning you do?".
Når du ikke har en klar plan, er alt mulig. Det er dette Krumboltz viste til når han snakket om «planned happenstance», eller planlagte tilfeldigheter. Uansett hvor grundig du planlegger, vil du aldri ha full kontroll over det som skjer rundt deg. Ved å være nysgjerrig på disse erfaringene og gripe mulighetene de gir, kan de skape nye muligheter senere.
Når studenten står overfor en valgsituasjon, vil valget de tar ofte føre med seg en usikkerhet. Da kan vi sammen med studenten reflektere rundt hvordan de kan forholde seg til usikkerheten på en måte som gjør valget mindre stressende, ved blant annet å bringe inn perspektivene ovenfor.
Læring for karrieren – og livet?
Slik vi ser det, vil karriereveiledningen ha flere positive ringvirkninger.
- Selvrefleksjon vil bidra til at studenten får mer innsikt i hva de har lært og hva de kan bidra med fremover.
- Studenten får opplevelsen av at de har det som skal til for å mestre oppgaver og nå sine mål.
- Økt innsikt i egne verdier vil gjøre studenten bedre rustet til å ta gode karrierevalg, og valg ellers i livet.
Resultatet av dette blir at karriereveiledningen kan starte en prosess som gjør studenten i stand til å ta kontroll over faktorer som påvirker deres karriere.
Forhåpentligvis vil karrierekompetansene gi dem mot og styrke til å stå i andre overganger i livet. Når vi er fullt tilstede i samtalen og skaper et rom for studentens selvrefleksjon, vil det ofte føre til at studenten går ut med en oppfatning om at de kan mer enn de trodde.
Referanser:
Højdal, L. & Poulsen, L. (2012). Karrierevalg: teorier om valg og valgprocesser (2. utg.). Danmark: Schultz.
Kandidatundersøkelsen 2018, Universitetet i Oslo.
Kompetanse Norge: Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, Faglige forslag for områdene etikk, karrierekompetanse og kompetansestandarder.
Krumboltz, J. D. & Levin, A. S. (2010). Luck is no accident: making most of Happenstance in your Life and Career (2. utg). California: Impact Publishers
Schwartz, B. (2016). The paradox of choice (2. utg). New York: HarperCollins Publishers Inc.
Skriv ut
