Nytt innhold til karrierebegrepet?

Før du begynner å lese denne artikkelen foreslår jeg at du tar noen minutter til å reflektere over din egen forståelse av hva en karriere er. Hvilke høydepunkter og skuffelser har du opplevd i din karriere frem til nå? Når startet din karriere? Hvilken kontekst har den eksistert i? Hvilke valg har du gjort? Hvem har karrieren din omfattet? Og hvordan har du vurdert det du har oppnådd og det du ikke har fått til?

Jeg håper at denne artikkelen gir deg mulighet til å reflektere kritisk over forholdet mellom livsvalg og karrierebygging. Og hvordan begrepet karriere etableres og påvirkes i ulike livssituasjoner, sosiale sammenhenger og kulturer.

Et endret karrierelandskap

I 1996 hevdet den britiske forskeren Tony Watts at store samfunnsendringer ville utfordre de tradisjonelle oppfatningene av hva det betyr å ha en karriere. Som følge av et omskiftelig og ustabilt arbeidsliv hadde karrierebegrepet blitt mer flytende, uforutsigbart og åpent for mange ulike fortolkninger.

Det endrete sosioøkonomiske landskapet ga politikere, forskere, yrkesorganisasjoner og praktikere mulighet til å beskjeftige seg med nye former for karrieretenkning. I teorien var karriere ikke lenger uløselig knyttet til økonomi, yrkesstatus, langsiktige ansettelsesforhold og utdanningsvalg.

Re/konstruksjon av karriere i vår tid

Det har skjedd en endring i hvordan man definerer karriere, og dermed hvordan mennesker kan konstruere, gi mening til og leve ut sin karriere. I hvert fall på overflaten kan karriere nå forstås som noe helhetlig og mangefasettert, og som omfatter de mange livsroller og aktiviteter hver enkelt vil kunne ha over tid.

Dette nye perspektivet omfatter mange ulike måter å leve på og alle aspekter av livet. Med dette nye perspektivet synes det som om sosiale, økonomiske og politiske grenser blir trukket opp på nytt. Dette åpner opp for innføring av begrepet livskarriere, som noe dynamisk, sosialt inkluderende, økonomisk uavhengig og kultursensitivt.

Med begrepet livskarriere anerkjennes det at livet kan konstrueres på mange forskjellige måter, og at det omfatter et mangfold av relasjoner som bidrar til å definere hvordan en vil kunne betrakte seg selv, hvordan andre vil kunne betrakte deg, og hvordan du plasseres av (og innenfor) samfunnet. Livskarriere er et inkluderende perspektiv ettersom det omfavner de mange realitetene i det moderne livet, gjennom å legge til rette for mange ulike livsstiler og situasjoner.

I tillegg omfatter det kulturelle oppfatninger, der en kollektiv følelse av selvet kan utgjøre et bindeledd til individuelle ønsker. Den enkelte (og samfunnet) frigjøres fra behovet for å bli definert og/eller definere seg selv gjennom en yrkestittel.

Og i forlengelsen av dette legitimeres menneskers rett til en meningsfylt og sosialt akseptabel livskarriere. Man blir, i hvert fall i teorien, frigjort fra den negative erkjennelsen som man blir tilskrevet gjennom snevre økonomiske diskurser som konstruerer menneskelig verdi, sosial inkludering og samhold på basis av markedsrelasjoner.

Ulike oppfatninger

Det er tydelig at det fortsatt finnes forskjellige oppfatninger blant karriereveiledere når det gjelder hvordan begrepet karriere kan defineres og hvordan karriereutvikling skal forstås i praksis.

Etter min oppfatning forsterkes dette av mangelen på enighet om i hvilke sammenhenger en karriere vil kunne bli bygget opp og levd ut i, og på manglende klarhet om hvilken rolle karriereveiledere skal spille.

For å illustrere dette, presenterer jeg to definisjoner fra karriereveiledningsorganisasjonene i Australia og New Zealand. Nøkkelpunktene blir fremhevet for å belyse kompleksitetene og motsigelsene ved de metodene man bruker for å tilskrive mening.

Career Development Association of Australia (CDAA) ser karriere i forhold til arbeid, og definerer formålet med karriereutvikling på en instrumentell måte, som henger sammen med et økonomisk syn på verden: Arbeidsrelaterte behov og preferanser vokser frem og endrer seg kontinuerlig gjennom livsløpet.

Samtidig endrer arbeidslivet seg kontinuerlig i tilpasning til økonomiske, politiske og sosiale forandringer. Karriereutvikling fokuserer på å sette mennesker i stand til å utvikle ferdigheter til å håndtere disse utfordringene, treffe gode beslutninger om sitt arbeidsliv, og i størst mulig grad bidra til samfunnet der de bor og arbeider.

Karriereveiledere bistår mennesker med å styre sine karrierer, treffe utdannings- og karrierevalg, planlegge karriereendringer og finne karriererelevant informasjon.

Career Development Association of New Zealand (CDANZ) har derimot et helhetlig og inkluderende perspektiv: Karriereutvikling er en livslang prosess som involverer alle deler av vårt liv, ikke bare arbeidslivet. Det omfatter den livslange prosessen med å styre vårt liv, læring, fritid, endringer og arbeid.

Dette innebærer planlegging og beslutninger, i tillegg til utvikling av egnede ferdigheter og kunnskap for å kunne bevege seg mot en personlig bestemt og fremvoksende fremtid, på tvers av alle aldre og livsfaser.

Livskarriere

Begge definisjonene fremhever hvordan verdien av karriere avhenger av bestemte situasjoner. Jeg mener at definisjonen til CDANZ er mer helhetlig og inkluderende, ved at den bedre gjenspeiler en livskarriere som ikke er knyttet til deltakelse i arbeidslivet.

Mens noen oppfatter lønnet arbeid som den viktigste identitetsmarkøren for sin livskarriere, vil andre betrakte lønnet arbeid som et middel til et mål, mer enn som et meningsfylt valg.

En meningsfylt livskarriere kan på denne måten bygges opp utenfor arbeidsmarkedet, ved at det gis forrang til interesser, hobbyer og/eller annen sosial eller utdanningsrelatert samhandling.

Videre kan begrepet livskarriere gi rom for de behovene som finnes i grupper av urbefolkninger, flyktninger og migranter, og som ikke enkelt kan tilpasses den individorienterte tankegangen i den vestlige kulturen.

Dette betyr også at de som ikke har noe ønske (eller noen mulighet) til å være økonomisk produktive ikke er utelukket fra å ha en meningsfylt livskarriere. Dette kan omfatte omsorgsgivere/hjemmeværende, frivillige, samfunnsaktivister og funksjonshemmede – mange av disse bidrar på andre måter til samfunnets mangfold, men opplever likevel å bli betraktet som karriereløse.

Med blikket mot fremtiden

I denne artikkelen argumenterer jeg for at dersom karriere skal gi mening for hele befolkningen, uavhengig av arbeidsstatus eller forventninger, og at dersom karriereveiledning skal omfatte mer enn økonomisk selvstyring, er det behov for å revurdere vår forståelse av begrepet og gjøre en kritisk gjennomgang av vår praksis.

Dette vil kreve mer enn bare enkle ordspill og flikking på bagateller. Hvis karriere skal forbli relevant og fortsatt gi mening i vår moderne tid og omfatte mange ulike livssammenhenger, kreves det en grunnleggende endring av våre holdninger som karriereveiledere.

Vi må utvikle en dypere forståelse av hva en livskarriere består av, og skaffe oss innsikt i de ulike og mangfoldige måtene en karriere kan bygges, leves og begrunnes.

Vi må også ha fokus på de sosiopolitiske og kulturelle sammenhengene som påvirker de valgmulighetene som er tilgjengelige for de som benytter karriereveiledningstilbudet, og være mer direkte i vår støtte til deres forhåpninger om en livskarriere i en rekke fora.

Jeg erkjenner at dette kan skape utfordringer dersom det ikke finnes noen bredere sosial eller politisk aksept av at økonomisk deltakelse bare er en av flere mulige dimensjoner i et livslangt karriereløp, og at økonomisk deltakelse vil være mindre viktig eller relevant for den enkelte.

Det er min påstand at begrepet livskarriere bør uttrykkes klarere teoretisk, utforskes dypere og mer kreativt av karriereveiledere og innarbeides tydeligere i praksis.

Dette krever at vi alle (både befolkningen og praktikere) rekonstruerer vår forståelse av karriere i vår moderne tid, og beveger oss vekk fra den eksklusiviteten som dette begrepet tidligere har vært omgitt av. Det er viktig å bryte ned den betydningen som har vært tillagt ideene om å være ansettbar og selvhjulpen, og som har en fremtredende plass i den gjengse litteraturen om karriere.

Vi må også stille spørsmål ved de psykologisk etablerte sannhetene om at betalt arbeid er sentralt for den enkeltes velvære. Det å bygge, inneha og leve ut en livskarriere er ikke nødvendigvis en økonomisk kvantifiserbar aktivitet, men derimot uttrykk for et godt, sunt, velbalansert og humant samfunn som aksepterer ulikhet og mangfold. Og som erkjenner de komplekse måtene livet utspiller seg på i ulike sosiokulturelle sammenhenger.

Karriere et flytende begrep

I stedet for å være en velmenende, nøytral aktivitet skjer karriereveiledning i alle dens former innenfor en sosiopolitisk og økonomisk sammenheng, som den enkelte ikke har kontroll over.

Hvis karriereveiledere skal kunne ta til seg et helhetlig begrep om livskarriere som anerkjenner at karriere er noe flytende, og at meningsdannelse er avhengig av sammenhengen, vil det være behov for større sosiopolitisk innsikt og kulturforståelse.

Dette krever at vi tenker kreativt og ser utover de snevre definisjonene av karriere som dominerer mange steder. Dette vil sette oss i stand til å arbeide mer proaktivt og inkluderende med alle grupper vi møter, og tale deres sak mer effektivt.

En følge av dette vil være at karriereveiledere er bevisste på hvilke metoder som brukes for å konstruere hva som betraktes som realistisk, mulig eller ønskelig.

Ved å fortløpende reflektere kritisk over egne synspunkter, verdier, overbevisninger og praksis, vil karriereveiledere lettere navigere de iboende spenningene mellom karrierelæring som en form for sosial kontroll, og karrieretilrettelegging som en kritisk og transformativ sosial praksis.

Men kan man forvente at karriereveiledere skal gå inn i en endringsprosess som når ut til alle for å gjøre dem i stand til byggingen av en meningsfylt livskarriere? Likevel, hvis vi karriereveiledere ikke tar denne utfordringen, hvem skal da gjøre det?

Jeg håper at den filosofiske rammen som denne artikkelen gir, har satt deg i stand til å utforske implikasjonene av paradigmet livskarriere, oppmuntret deg til å reflektere over dine egne oppfatninger om karriere, og relatere dette kritisk til din egen praksis.

Ta gjerne kontakt dersom du har noen kommentarer, forslag, ideer eller spørsmål du ønsker å ta opp.