Ti år etter at de etablerte masterutdanninger i karriereveiledning, legger Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Innlandet (INN) betydelig vekt på faglig utvikling.
Har endret studiemodellen
INN har blant annet endret studiemodellen for både masterstudiet og videreutdanningen, forteller Ingrid Bårdsdatter Bakke, som har emneansvar for masteroppgave-emnet.
– Studiemodellen er endret for å legge bedre til rette for tettere kontakt mellom studenter, undervisere og veiledere og for faglig utvikling og relasjonsbygging i et større læringsmiljø, sier hun.
– Dessuten for å gjøre det lettere å ta utdanning ved siden av jobb.
Hun forklarer at emneinnholdet er oppdatert i tråd med den raske utviklingen på fagområdet. Slik skal utdanningen være arbeidsrelevant for å utøve, lede og utvikle karriereveiledning i alle sektorer.
Tettere tilknytning mellom studenter og ansatte
INN har også lagt opp til å skape en tettere tilknytning mellom masterstudenter og fagmiljøet ved universitetet. Det gjelder blant annet arbeidet med masteroppgaven, der studentene arbeider med å utvikle sin forskerkompetanse.
– Læringsprosessen knyttes tett til masteroppgaven, noe som gir rom for praksisnær undervisning og veiledning. Det er lagt til rette for at prosjektarbeidet kan gå over fire semestre hvor studentene arbeider i tett relasjon til fagmiljøet ved universitetet, sier Ingrid Bårdsdatter Bakke.
Kollektiv akademisk veiledning
En arbeidsmåte både INN og USN har tatt i bruk, er kollektiv akademisk veiledning (KAV), og de har gode erfaringer med dette.
– Dette er en veiledningsform som aktiviserer studentene og samtidig hjelper dem til å knekke noen akademiske koder, forteller Kirsten Marie Dalene.
Hun er faglig ansvarlig for etter- og videreutdanninger innen karriereveiledning og tidligere programansvarlig for master i karriereveiledning ved USN.
– For eksempel kan de gjennom å lese og gi tilbakemelding på hverandres tekster, selv oppdage hva som gjør en tekst god. Ved å jobbe tett sammen med både medstudenter og veiledere slik man gjør i KAV, så erfarer vi at både relasjonene og læringen styrkes, sier Kirsten Marie Dalene.
– Et annet mål med å ha kollektiv veiledning er bedre kontakt og involvering mellom studenter og veiledere, å få tatt opp flere problemstillinger og erfaringer i veiledningen, og bidra med struktur og driv i studentenes læringsprosess, sier Ingrid Bårdsdatter Bakke.
Et fagfelt i vekst
USN har svært god søkning til masterstudiet, og opererer for tiden med bortimot doble kull, forteller Kirsten Marie Dalene. Også INN har merket stor interesse før høstens oppstart.
– Vi opplever også at det er flere sektorer representert hos studentene våre enn tidligere. Det synes vi er veldig spennende, for det sier noe om at fagfeltet vårt virkelig er i vekst i Norge, akkurat slik vi ønsker, avslutter Kirsten Marie Dalene.
Skriv ut
