Månedens veileder: Nils Brodersen

1. Hvor lenge har du jobbet med karriereveiledning?

Jeg har jobbet med karriereveiledning i ca. 10 år

2. Hva slags utdanning har du?

Jeg har bachelorgrad i historie og etterutdanning innen voksenpedagogikk med fokus på tekniske hjelpemidler. Jeg har også tatt Supported Employment-studiet ved tidligere HIOA.

3. Hva liker du best ved jobben som karriereveileder?

Jeg liker å møte folk som kanskje uten å vite det sitter på masse ressurser og hjelpe dem å avdekke og utforske alle mulighetene som faktisk er der, sammen med dem. Jeg liker å se på meg selv som en slags «jobbdetektiv». Det er utrolig inspirerende å finne frem til en jobbretning som trigger motivasjon og glød hos arbeidssøkeren.

4. Hva er dine arbeidsoppgaver og hvordan er fordelinga mellom dem?

Jeg følger opp lærlinger som er ute i bedrifter eller som er i et læreløp og personer som er tilknyttet Arbeidsforberedende trening, som står utenfor arbeidslivet. I tillegg følger jeg opp deltakere tilknyttet en kantine vi drifter for Bydel Bjerke.

Jobben innebærer mange og ulike behov, og det gjelder å være fleksibel. Man kan trygt si at karriereveiledning utgjør en stor del av jobben. Jeg må sjonglere mellom karriereveiledning, som primært gjelder dem uten et arbeidsforhold, oppfølging av arbeidsgivere og blant annet sørge for at lærlinger ikke faller utenfor fagopplæringen.

Det er også viktig å fremskaffe nye arbeidsgiverkontakter som matcher deltakernes ønsker, stå for koordinering av helse- og støtteapparat og Nav og hjelpe der hvor sosiale forhold kan være til hinder for å gjennomføre.

5. Hva er de største faglige utfordringene i arbeidshverdagen din?

Kanskje den største utfordringen er i møte med personer som av forskjellige grunner er svært lite motiverte for jobbsøkerprosessen.

Mye av jobben vår baserer seg på allerede eksisterende motivasjon, men vi ser at denne ofte ikke er der. Da gjelder det å ta i bruk alt man har i verktøykassa som veileder, for å stimulere til den rette motivasjonen.

Da mener jeg det er viktig å bruke tid, ta folk på alvor og ikke ta valgene for dem. Valgene må oppstå som følge av deres ønsker og behov, og det er de som skal eie prosessen. Da følger gjerne motivasjonen med.

6. Hvordan jobber dere med faglig utvikling innen karriereveiledning?

Vi gjennomfører regelmessige fagdager med fokus på karriereveiledning, deltar på kurs og studier og har evalueringsmøter der vi diskuterer de ulike karriereverktøyene. Vi gjennomfører karriereveiledninger med kolleger som observatører. Vi har også evalueringer i etterkant for å undersøke hva som fungerte og hva som kunne vært gjort annerledes.

7. Hva slags «verktøy» bruker du oftest i karriereveiledningen?

Jeg benytter Karriereverktøy (tidligere WIE), SCI, Jobbpics og interessekort. Det varierer litt ut ifra behov og forutsetninger hvilket verktøy som vil være mest formålstjenlig. Noen ganger er det hensiktsmessig å prøve flere verktøy overfor hver enkelt. Jeg opplever at Jobbpics og interessekort fungerer effektivt på grunn av den visuelle tilnærmingen, hvor man veldig raskt får et inntrykk av de ulike jobbene og hva som kreves.

Dette er gode verktøy for å sette i gang tankeprosessen om karriere og åpne opp for ideer. Sentralt for alle verktøy er at veileder fungerer som en slags «los» under karriereveiledningen; stiller relevante oppfølgingsspørsmål underveis, forklarer, formulerer ord og setninger på flere måter, er nysgjerrig, utforskende og tør å utfordre, slik at veiledningen hele tiden har en konstruktiv og oppbyggende retning for veisøker.

8. Hvordan påvirker korona-situasjonen oppfølgingen og veiledningen av deltakerne?

Det er spesielle tider vi er i, som i stor grad påvirker oppfølgingen vi vanligvis utfører. Alt av fysiske møter med Nav-deltakere, arbeidsgivere og andre samarbeidsaktører er utelukket nå og en stund fremover. Mange av våre Nav-deltakere er tilknyttet praksisplasser, og slik situasjonen er nå, er ikke arbeidstrening og oppfølging i bedrift tillatt. De kan heller ikke møte internt på tiltakssted eller i våre kontorer.

Dette medfører at en stor andel av våre deltakere må være hjemme, noe som selvsagt utgjør en betydelig endring i deres hverdag og egen prosess.

Dagens situasjon er utfordrende da det fordrer en annerledes måte å jobbe på. Mange av deltakerne mister et betydelig oppgavegrunnlag og må endre sin plan. Vi fokuserer på de bransjeområdene som fortsatt opprettholder aktiviteten, og holder regelmessig kontakt med samarbeidspartnere og arbeidsgivere. Vi har et stort nettverk som det er viktig å vedlikeholde, slik at når vi en dag kommer oss gjennom krisen, vil ha styrket vårt samarbeid. 

Dette er også en tid for å utvikle oss og finne nye metoder for samarbeid, kommunikasjon og oppfølging. Krisetiden «tvinger» oss til å tenke nytt både når det gjelder metoder, rutiner, teknisk utstyr og andre former for kommunikasjon.

Det er viktig å presisere at de ulike digitale løsningene må tilpasses den enkelte deltakers digitale nivå og mottakelighet for disse. Noen har lett for å ta i bruk digitale verktøy, mens andre kan ha utfordringer med å benytte seg av dem. I de tilfellene der deltakere opplever digitale utfordringer, fungerer det vanligvis godt med oppfølging via telefon, meldinger og eventuelt e-post.

Mange deltakere opplever dette som en ekstra tung tid, og ikke alle har folk rundt seg som de kan dele tanker og engstelse med. Derfor er det nå enda viktigere å ta den ekstra telefonen for å høre hvordan de har det, slik at de får noen å prate med og kanskje lette bekymringer hos.

9. Hvordan har det vært for deg de siste par ukene?

Jeg er nå i tredje uka med hjemmekontor, skriver rapporter og følger opp mine deltakere og lærlinger via ulike digitale verktøy og telefon. Vi gjennomfører jevnlige digitale møter og opprettholder på denne måten et solid samarbeid og diskusjonsforum overfor de vi jobber for og med.

Vi ser at de digitale løsningene er såpass tilpasset og formålstjenlige at vi kan bedrive kvalitetsmessig oppfølging også fra avstand. Klart dette er nytt også for oss, og vi er i en læreprosess der vi tester ut nye metoder og rutiner for å optimalisere en digital oppfølging.

Samtidig opplever vi, på tross av den vanskelige tiden vi er i nå, at den også er med på å skape en bredere plattform å stå på, med tanke på videre oppfølgingsarbeid og karriereveiledning, både nå og i fremtiden.