1. Hvor lenge har du jobbet med karriereveiledning?
Jeg har jobbet med karriereveiledning i ca. 1,5 år.
2. Hva slags utdanning har du?
Jeg har en ganske bred utdanningsbakgrunn. Jeg har studert litteratur, drama/teater, nordisk og norsk som andrespråk og kulturkunnskap. I tillegg har jeg tatt praksitsk pedagogisk utdanning (PPU) og psykologistudier.
3. Hva liker du best ved jobben som karriereveileder?
Jeg liker å møte nye mennesker med mange forskjellige erfaringer. Jeg lærer stadig nye ting både om mennesker og om fagfeltet. Arbeidsdagene mine er veldig varierte, og jeg liker å kunne være med å forme min egen arbeidshverdag. Det er også fint å kunne samarbeide med ansatte i Nav, kommune og statlig mottak.
4. Hva er dine arbeidsoppgaver og hvordan er fordelinga mellom dem?
Hovedoppgavene mine er gruppeveiledning og individuelle karriereveiledningssamtaler for deltagere ved Integreringsmottaket. Jeg har også vært med i VISKA-prosjektet (realkompetansevurdering for nyankomne flyktninger på annet språk enn samisk og norsk), og det har vært utrolig lærerikt og spennende.
5. Hva er de største faglige utfordringene i arbeidshverdagen din?
Det kan være utfordrende å være så avhengig av tolk. I alle gruppeveiledninger har vi vanligvis tolking til to eller tre språk samtidig, og dette fører til at alt tar mye lengre tid. Samtidig er vi heldige som har denne muligheten, slik at alle kan få med seg alt på sitt eget språk. Det kan også være store variasjoner i utdanningsnivå innad i gruppa, så noen ganger er det en utfordring å tilpasse innholdet til alle deltagerne.
6. Hvordan jobber dere med faglig utvikling innen karriereveiledning?
På karrieresenteret hvor jeg er ansatt har vi jevnlige fagdager der vi tar opp aktuelle temaer. Jeg opplever også at vi har et arbeidsmiljø der det er rom for kontinuerlig utvikling og faglig refleksjon i det daglige. Vi blir også oppfordret til å reise på kurs og konferanser for å få faglig påfyll og møte andre som jobber i samme fagfelt.
7. Hva slags «verktøy» bruker du oftest i karriereveiledningen?
Når deltagerne kommer til integreringsmottaket, gjennomfører jeg en grundig kartlegging av tidligere utdanning og arbeidserfaring. Etter hvert har jeg samtaler med dem der vi snakker om hvilke mål og ønsker de har for videre utdanning og arbeid.
Alt dette blir skrevet inn i et karrierenotat som ligger på saksbehandlingssystemet IMDI-nett. Når deltageren blir bosatt, får bosettingskommunen og deltageren selv dette notatet. Selv om det er mye informasjon som skal registreres og videreføres til andre instanser, er det deltageren som er og skal være i fokus. Jeg mener at dialogen er det absolutt viktigste verktøyet vi har i møte med nyankomne flyktninger.
8. Hvordan har korona-krisen påvirket jobben du gjør?
Koronakrisen har helt klart påvirket hverdagen min. Jeg har hatt hjemmekontor hele tiden, kun med noen korte turer til kontoret og til Integreringsmottaket. I denne tiden har jeg hatt faste møter med kollegaene mine på Karrieresenteret, og jeg har også hatt jevnlig kontakt med andre ansatte på Integreringsmottaket.
Jeg begynte ganske raskt å ha veiledningssamtaler via Skype (både med og uten tolk), og jeg synes det har fungert bra, selv om jeg foretrekker å møtes fysisk når man har mulighet til det. Alt av gruppeveiledning har jeg måttet avlyse i denne perioden.
Jeg har fått tilbakemelding fra deltagere om at de har satt pris på at jeg har kontaktet dem og snakket med dem, og at det hjelper dem med å ikke føle seg «glemt» i denne tiden.
Jeg har savnet å ha mer kontakt med både deltagere og kollegaer, men det har også vært en fin mulighet til å opparbeide meg mer digital kompetanse.