Månedens veileder: Barbro Ccoscco Werdal

1. Hvor lenge har du jobbet med karriereveiledning?

Jeg har arbeidet i Nav i 4 år. Hovedfokuset vårt er oppfølging og arbeidsformidling, men i henhold til OECD sin definisjon av karriereveiledning har jeg arbeidet med dette i 4 år.

2. Hva slags utdanning har du?

Jeg har en bachelor i spansk og latinamerikastudier fra Universitetet i Bergen, en master i menneskerettigheter fra Pontificia Universidad Catolica del Peru, og jeg har tatt studiepoeng i motiverende intervju ved Høgskolen i Innlandet.

3. Hva liker du best ved jobben som karriereveileder?

Jeg møter ofte ungdom som står uten arbeid, har sluttet på skolen og som er usikre på veien videre. De har ofte mistet troen på seg selv og føler at de ikke har fått ting til.

Jeg syns det er spennende å kunne bistå ungdom til å se ulike muligheter og veier å gå. Jeg bistår dem med å bli kjent med sin kompetanse, og eventuelt hjelpe dem med å fjerne hindringer for at de skal nå målet sitt. Mange ganger trenger de bare at noen ser, hører og støtter dem.

Jeg syns det er kjekt å se mestringsfølelsen stige hos ungdommen, og se at de får tilbake troen på seg selv og at de blir sikrere på valgene sine.  

4. Hva er dine arbeidsoppgaver og hvordan er fordelinga mellom dem?

Jeg arbeider i ungdomsteamet i NAV Suldal. Der veileder jeg ungdom under 30 år, uavhengig av ytelse. Jeg er også Nav-veileder på Sauda vidaregåande skule en dag i uken (20%). Der er jeg en del av elevtjenesten og følger opp elever som av ulike årsaker trenger bistand fra Nav.

Det er veldig spennende å være med på å se muligheter for å få elever til å fortsette på skolen, og å hjelpe elevene med å fjerne hindre som stjeler fokuset. Elever kommer også for å søke råd om CV, søknad og intervju.

5. Hva er de største faglige utfordringene i arbeidshverdagen din?

Tidligere har jeg kun arbeidet med arbeidssøkere som skal ut i arbeid, men i ungdomsteamet arbeider vi med «alle ytelser» som lokalkontoret veileder på. Så for min del holder jeg nå på å lære meg sykefraværsoppfølging og oppfølging av mennesker på arbeidsavklaringspenger.

Det er et stort regelverk og mye å sette seg inn i. Jeg må lære å fokusere på helsedelen og ikke hoppe rett til fokus på arbeid, skjønt parallellitet er viktig. Men alt i alt er det kjekt med nye utfordringer.   

6. Hvordan blir det jobbet med faglig utvikling innen karriereveiledning i ditt miljø?

Vi er fordelt i team, og bruker kollegaveiledning for å sikre at saker blir godt nok belyst og for å utvikle oss som veiledere. For å heve kompetansen min er jeg blant annet på kurs og samlinger i regi av Nav. Nå skal jobbspesialister gi oss faglig påfyll, noe som blir veldig kjekt og spennende.

Vi deltar også på MOR-konferanser (motivasjon, opplæring og rettleiing) i regi av Sauda og Strand videregående skoler, som har fokus på kompetanseutvikling. Jeg har også deltatt på kurs i regi av Rogaland fylkeskommune, hvor vi for eksempel har lært om hvordan man på ulike måter kan oppnå fagbrev.

7. Hva slags «verktøy» bruker du oftest i karriereveiledningen?

Jeg bruker veldig ofte utdanning.no og Jobbkompasset i samtaler med mennesker uten utdanning/arbeid. De verktøyene er gode til å vise hva som trengs og hva som mangler for å nå et spesifikt arbeid, og i mange saker ser personen hvor nærme han faktisk er.

Jeg prøver også å bruke samtaleteknikken motiverende intervju, og jeg syns det er viktig at det er ungdommens stemme som leder frem til målet.

I hovedsak samarbeider jeg med Sauda vidaregåande skule, men jeg har også et fast samarbeid med Oppfølgingstjenesten, og ved behov samarbeider jeg med Voksenopplæring og Seksjon for fag- og yrkesopplæring. Jeg tar gjerne kontakt med alle disse tjenestene i Rogaland fylkeskommune for å drøfte muligheter.

8. Hva er du mest opptatt av i jobben din for tida?

Jeg er mest opptatt av å få ungdom ut i arbeid og aktivitet, og å bistå elever i å fjerne ulike hindringer slik at de forblir på skolen. Ellers er jeg veldig glad i gruppeaktivitet og det å la de bli kjent med andre i samme situasjon.

Det er noe med det å være arbeidsledig eller borte fra arbeid som gjør at en fort kan føle seg alene. Noen føler at de ikke er gode nok, og noen kjenner på bekymring for ikke å bli frisk. Da hjelper det å se at en ikke er den eneste i en slik situasjon.