Allerede før vi er født gleder foreldrene våre seg over hvilket kjønn som avdekkes på ultralyd-undersøkelsen, og helt fra vi er spedbarn blir vi kledd i farger ut ifra vårt fødselsdefinerte kjønn. Vi benytter offentlige toaletter som gir oss et valg som for mange oppleves så selvfølgelig at vi ikke ofrer det en tanke: mann eller kvinne. I mange tilfeller må vi også registrere om vi er mann eller kvinne for at jobbsøknadene våre i det hele tatt skal bli tatt i betraktning. Har du noen gang tenkt over dette?
Veisøkers unike bakgrunn
Som karriereveiledere er vi vant til å møte mennesker med deres unike bakgrunn, erfaring og historie. Vi forsøker å forstå og å møte dem der de er. Sannsynligvis vil du på ett eller annet tidspunkt møte en transperson i ditt virke. Når dette skjer, ønsker vi at du skal være forberedt.
Med denne artikkelen belyser vi flere karrieremessige utfordringer transpersoner står ovenfor i sine liv, og hvordan du kan ta hensyn til dette i karriereveiledningen. Det karrieremessige handlingsrommet teksten skisserer er inspirert av “The five signposts” i boka “Career guidance for emancipation: Reclaiming justice for the multitude” av Tristram Hooley, Ronald Sultana og Rie Thomsen.
En utsatt gruppe
Samfunnet vi lever i er gjennomsyret i en kjønnslig todeling. De fleste av oss tilpasser seg denne todelingen naturlig, men estimater tilsier at et sted mellom 5.000 og 150.000 nordmenn opplever at deres identitet ikke passer til kjønnet de ble tildelt ved fødsel, ifølge Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) og i Fafo-rapporten LHBT i arbeidslivet. I en kunnskapsgjennomgangkommer det frem at flere internasjonale undersøkelser viser at det er høy arbeidsledighet blant transpersoner. Som vi skal komme tilbake til, starter transpersoners karrieremessige utfordringer allerede i tidlig skolealder, og vedvarer gjennom hele livet.
Kjønnsidentitet og karrierevalg
Kjønn tillegges stor vekt i en karrieremessig valgsituasjon. De fleste foreldre forventer at barnet deres kommer til å leve i takt med sitt fødselsdefinerte kjønn. Fra ung alder vil barn tillegge kjønn stor vekt i de valgsituasjonene de står i. Barn som bryter med normer for kjønn vil kunne stå i et krysspress som oppleves som belastende i en karrieremessig valgsituasjon, der omverden gjerne vil ha andre forventninger til både barnet og valgene det tar.
Brudd på normer kan ofte knyttes til bekymring, sinne og skam hos den enkelte. Mennesker med identitetsutfordringer, har ofte forsinkede karrierevalg på bakgrunn av belastningene som er knyttet til kjønnsidentiteten og mobbing som kan forekomme i skolen. I tråd med dette opplever barn som bryter med normer for kjønn at alle valg de foretar seg er belastende.
Vi som karriereveiledere bør ha forståelse for og kunnskap om at transpersoners karrierevalg ofte kan modnes senere enn majoritetsbefolkningen ellers, og utvise ydmykhet og forståelse overfor den krevende prosessen de står i. Dette er viktig kunnskap å inneha spesielt for rådgivere i skolen, og lærere i faget Utdanningsvalg som møter barn som bryter med normer for kjønn i det daglige.
Som karriereveileder har du en unik mulighet til å hjelpe barn som bryter med normer for kjønn gjennom å bidra med bevisstgjøring av styrker og egenskaper de selv ikke har lagt merke til enda. Videre har du mulighet til å inkludere transrollemodeller i karriereundervisningen. Synliggjøring vil også kunne bidra til alminneliggjøring av transpersoner i skolen, og dermed skape mindre grad av fremmedgjøring som vil kunne bedre transpersonens innlæringsevne og fremtidsplanlegging.
Betydningen av rollemodeller
Rollemodeller i nære relasjoner kan ha stor betydning for barn og unges karrierevalg og fremtidsplaner. Mange i majoritetsbefolkningen har ofte kjønnsrollemodeller i nære relasjoner som tillegges stor verdi i en karrieremessig valgsituasjon. Transpersoner har sjeldent noen i nære relasjoner med samme identitetsutfordringer, noe som får betydning for deres karriereplanlegging. De siste årene har sosiale medier bidratt til en endring, og transrollemodeller har etter hvert blitt mer synlige i disse kanalene.
Likevel bærer transpersoner med seg sin oppveksthistorie, og kan oppleve utfordringer i karrieren knyttet til manglende rollemodeller under oppveksten. Dette kan komme til uttrykk hos den enkelte som manglende mestrings- og fremtidstro. Som veileder kan du undersøke hvilke rollemodeller veisøker har, og eventuelt oppfordre dem til å oppsøke nettverk med andre transpersoner. Dette vil kunne gi veisøkeren opplevelse av fellesskap og tilhørighet som vil ha betydning for deres videre karriereutvikling og tro på fremtiden.
Manglende aksept ekskluderer
Jo mer du bryter med tokjønnsmodellen, desto mer øker sannsynligheten for at du får negative følelser rettet mot deg av omverden, ifølge Bufdir. Transpersoner forventer ofte å bli møtt med diskriminering og fordommer, og kan ofte distansere seg fra omverden. Mennesker som bryter med normer for kjønn, er derfor i mange tilfeller lite synlige i samfunnet. I tillegg påvirker direkte diskrimineringserfaringer eget selvbilde.
Karriereveilederen har mulighet til å bistå transpersonen med å oppfatte seg selv som en normalvariant.
Det å bryte med normer for kjønn er biologisk sett et naturlig fenomen, og den tradisjonelle oppfattelsen av kjønn er samfunnsskapt. Transpersoner har ofte levd et liv som i stor grad kan virke fremmed for omverden. I tillegg internaliseres også den enkelte ofte denne oppfatningen ved å begynne å se seg selv som avviker. En veileder som anerkjenner og bekrefter transpersonen som en likeperson, ikke en avviker og videre bidrar med refleksjon rundt hva som egentlig er normalt, vil kunne bistå den enkelte til å se seg selv som en fullverdig del av et menneskelig fellesskap.
I Fafo-rapporten LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgangkommer det også frem at det i internasjonal forskning sier at det er høy arbeidsledighet blant transpersoner. I Norge finnes det ikke statistikk på antall transpersoner utenfor arbeidslivet, men arbeidsledighet i gruppen forekommer også her. Frykten for diskriminering i arbeidslivet kan ofte være et hinder for arbeidsdeltakelse for transpersoner.
Transpersoner og arbeidsinkludering
Karriereveiledere som jobber med arbeidsinkludering i NAV eller tiltaksbedrifter, kan føle på behovet for å ivareta at forhold på arbeidsplassen sikrer ikke-diskriminering. Det kan forekomme mange former for undertrykkelse som er irrasjonell på arbeidsplassen, og særlig hvis en medarbeider er i prosess med kjønnsbekreftende behandling.
Transpersoner kan også bli utsatt for mikroaggresjoner i arbeidslivet. Dette kan komme til uttrykk som feil bruk av pronomen, å ikke benytte nytt navn, ekskludering og fornektelse av transpersonens arbeidserfaringer. Slike mikroaggresjoner knyttes til en rekke negative følelser for transpersoner og kan lede til mindre arbeidstilfredshet og mental uhelse.
Vi som veiledere kan hjelpe til med å sette ord på utfordringer som oppstår. Hvis diskrimineringserfaringer og mikroaggresjoner blir brakt opp i veiledningen, bør vi trygge transpersonen på at dette ikke skyldes den enkelte, men er et resultat av den undertrykkelse som for øvrig finnes i samfunnet, der transpersoner historisk sett har blitt neglisjert og fremmedgjort.På denne måten stryker karriereveilederen motstandsdyktigheten og selvtilliten for transpersonens tilstedeværelse og eksistens på arbeidsplassen.
Karriereveiledere som jobber med arbeidsinkludering, bør være bevisst utfordringene transpersoner har gjennomgått og kan komme til å møte når de skal ut i arbeid. Bruk tid på å snakke med transpersonen om åpenhet overfor arbeidsgivere. Transpersoner har ofte mindre grad av åpenhet, grunnet tidligere erfaringer med negative holdninger når de har vært åpne om sin identitet. Åpenhet og høy livskvalitet henger sammen, i tillegg til høyere grad av produktivitet, trivsel og effektivitet i arbeidet.
Ved å snakke med transpersoner om fordeler og ulemper med åpenhet til arbeidsgiver, vil transpersonen kunne ta et bevisst valg knyttet til dette. Karriereveilederen skal akseptere transpersonen sitt valg, og kan være med å bygge en god relasjon mellom arbeidsgiver og veisøker. Dersom du arbeider med arbeidsinkludering kan det være lurt å være tilgjengelig om det skulle oppstå utfordringer for enten arbeidsgiver eller veisøker. Dette er fordi det også ofte kan dukke opp problemstillinger på et senere tidspunkt i arbeidsforholdet.
Engasjer deg i transkarriere!
Transpersoner er ofte glemt i karriereteoretiske tekster både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning eksemplifiserer ikke transpersoner som utsatt gruppe karriereveilederen bør inneha kunnskap om, slik det gjør med blant annet etniske og seksuelle minoriteter. Professor i statsvitenskap Iris Marion Young trekker frem hvordan majoriteten ofte ikke har et blikk for de som er annerledes, og karriereveiledningsfeltet synes dessverre ikke å være et unntak.
Karriereveiledningsfeltet har den siste tiden hatt et tydelig individualistisk fokus, der individuelle ferdigheter og kompetanser settes høyt på agendaen. Karriereveiledningen av transpersoner vil kreve et større engasjement av karriereveiledere på flere nivå for å kunne yte en sosialt rettferdig tjeneste. Dette vil på mange måter kunne bryte med det rådende individualistiske fokuset i veiledningen.
For å kunne jobbe med utfordringene transpersoner møter i løpet av karrieren, kan vi som veiledere løfte blikket og arbeide med synliggjøring, bekjempelse av diskriminerende barrierer i arbeidslivet og engasjere oss i deres sak. Det er derfor viktig at vi synliggjør deres utfordringer og bringer mer kunnskap på banen. Gjennom debattinnlegg, artikler og synliggjøring i sosiale medier kan vi uttrykke utfordringene transpersoner står ovenfor, men også vil vi kunne synliggjøre ressurser. Denne teksten søker å være et bidrag til å sette transpersoners karrieremessige utfordringer på dagsorden i norsk sammenheng.
Referanser:
Bakkeli, V. & Grønningsæter A.B. (2013) LHBT i arbeidslivet. En kunnskapsgjennomgang. (Fafo-rapport 2013:25) Fafo.
Bufdir (2021, 26. Mars) Holdninger til lhbtiq-personer. https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Holdninger/
Croteau, J. M., Anderson, M. Z., Distefano, T. M., & Kampa-Kokesch, S (2000).
Lesbian, gay and bisexual vocational psychology: Reviewing foundations and planning construction. In R. Perez, K. DeBord et al (Eds.), Handbook of counseling and psychotherapy with lesbian, gay and bisexual clients. Washington, DC: American Psychological Association
Friedman, J. (2021) LGBTQ+ Microagressions in The Workplace.
https://www.ncda.org/aws/NCDA/pt/sd/news_article/349337/_self/layout_details/false
Gottfredson, L.S. (2005) Applying Gottfredson’s theory of circumscription and compromise in career guidance and councelling. I Brown & Lent (red): Career Development and Counceling. New Jersey: John Wiley & Sons.
Grant, J. M., L. A. Mottet, J. Tanis, J. Harrison, J. L. Herman, & M. Keisling (2011) Injustice at Every Turn: A Report of the National Transgender Discrimination Survey. Washington: National Center for Transgender Equality and National Gay and Lesbian Task Force.
Heggen, K., Helland, H. og Lauglo, J. (2013) Utdanningssosiologi. Oslo: Abstrakt forlag.
Hooley, T., Sultana, R. & Thomsen, R. (2019). Career guidance for Emancipation.
Reclaiming Justice for the Multitude. 1 st Edition. London: Routledge.
Hyggen, C. & Gjerustad, C (2013). Knuste drømmer? Aspirasjoner, yrkeskarriere og mental helse frå ung til voksen. I Hammer & Hyggen (red.) Ung voksen og utenfor. Mestring og marginalitet på vei til voksenliv. Oslo: Gyldendahl Akademisk.
Likestillings- og diskrimineringsloven (2017) Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (LOV-2017-06-16-51). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51
Røthing, Å. (2020) Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Slagstad, K. (2018, 22. november) Ikke begge. Alle kjønn. Tidsskriftet den norske legeforening.
https://tidsskriftet.no/2018/11/fra-redaktoren/ikke-begge-alle-kjonn
Streitlien, Å. & Aakre, B.M. (red) (2019). Det store spranget. Utdannings- og yrkesvalg fra ungdomstrinnet til videregående opplæring. Cappelen Damm Akademisk.
Sørlie, A. (2021, 14. April) Hvor vanlig er kjønnsinkongruens? https://kjonnsinkongruens.no/kjonnsinkongruens/hvor-mange-er-trans/
van der Ros, J (2013) Alskens folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk. Likestillingssenteret
Young, I. M. (2011) Justice and the Politics of Difference. Princeton: Princeton University Press.
Skriv ut
