Hver dag møter jeg fine ungdommer på springbrettet til det videre livet. Det kan være en sikret lærekontrakt, det kan være at de har funnet drømmestudiet eller at de slår seg til ro med at «det store valget» kan vente et års tid til, mens de får mulighet til å ta et år på folkehøgskole inkludert en eksotisk reise.
Hvorfor er jeg så glad i jobben min? Hva er det med denne jobben som gjør at det føles meningsfylt og berikende for meg? Jeg har tenkt mye på dette i det siste, og to nøkkelord blir relasjon og naturlig driv.
I august tropper de opp, nervøse og nysgjerrige. I to eller tre år skal de inn dørene på min arbeidsplass. I to eller tre år skal de sitte i klasserommene, besøke biblioteket, spise i kantinen, lære noe nytt, vokse, oppleve livets opp- og nedturer.
De får flere begreper til å beskrive sin egen situasjon, de skal få større selvinnsikt og de skal bli oppmerksomme på mulighetene som ligger foran dem. De skal ruste seg til å ta valg. Men det er begrenset hvor lenge de kommer til å være der. Man må kjapt investere i en relasjon. Si hei! Smil! Innom klassene. Være tilgjengelig.
Den naturlige driven et skoleår har, setter jeg stor pris på. Det er ingen pauseknapp på skoleåret. Det ruller av gårde uansett.
Med en klart definert oppstart i august, høstferien som kommer litt fort, men allikevel er en god pust i bakken, eviglange november, mer lys og lettere stemning i desember.
Og julehilsen om at første halvår er tilbakelagt, snart skal vi søke oss videre for neste år på Vigo eller kanskje på studier. Andre termin har høyt læringstrykk, må bli ferdig med alt før påske, ingen hvileskjær. Før vinterferien må Vg1 og Vg2 logge seg inn på Vigo og stake ut kursen for neste år.
Mange spørsmål og refleksjoner dukker opp. Hva er lurt? Hva er innholdet i faget? Bør jeg velge det programfaget? Trives jeg med situasjonen min nå? Hva har jeg motivasjon til neste år?
Årshjulet i utdanningssystemet hjelper meg i jobben jeg skal gjøre. På videregående skole står hvert skoleår litt for seg selv. Det kommer frister som elevene og jeg må forholde oss til, enten det gjelder innsøking på Vigo eller valg av programfag. De må signalisere hva de ønsker videre.
Man får også en ny start hvis man ønsker det. Starten er i august. Det kommer et nytt skoleår, dog alltid uten pauseknapp.
Naturlig driv gjelder også for Vg3-elevene mine. Jeg bruker en setning jeg tidligere har brukt for 5-åringer i barnehagen. «Du har blitt for stor! Du har vokst ut av dette bygget! Du må videre!»
Hvor klare de er for det ukjente som venter, varierer veldig. Bevisstgjøre elever om yrker og utdanninger, utvikle valgkompetanse, få selvinnsikt, vurdere konsekvenser av valg – dette er stikkord fra opplæringsloven.
Det er litt deilig at det brukes så store, voldsomme ord om dette. Alle skjønner at dette ikke er gjort i løpet av en skoletime, et semester eller et skoleår. Dette må være et fokus for flere enn bare rådgiveren på en skole.
To teorier innenfor karriereveiledning (Gelatt og Krumboltz) som jeg er glad i, og som jeg ofte vender tilbake til kan slås sammen til en læresetning: Det gjelder å kjenne positiv usikkerhet rundt planlagte tilfeldigheter!
Skriv ut
