Mange vet at Roger Kjærgård ledet Karriereveiledningsutvalget, som la fram den viktige utredningen som staket ut kursen framover. Noen vet også at han var den første her i landet som tok doktorgrad innenfor karriereveiledning.
Men det kanskje ikke alle vet, er at han også er utdannet vernepleier. Selv mener han at et sterkt sosialt engasjement ligger i bunn for mye av det han har gjort. At han bryr seg litt ekstra om dem som faller utenfor. Og da passer det kanskje at vi treffes på et førjulspyntet Oslo S, der forgylte engler henger ned fra taket og minner om – ja, julebudskapet.
Derfra er det heller ikke så langt til temaet for en av artiklene han skrev i boka Karriereveiledning for individ og samfunn, som han ga ut tidligere i år sammen med medredaktør og kollega Peter Plant. Artikkelen handler om kall. Det vil si sammenhengen mellom arbeid, kall og karriereveiledning i det 21. århundre.
Flere slags kall
Mange forbinder kanskje ordet kall med en forgangen tid. Men det er nettopp dette begrepet, hentet fra teologien og filosofien, Roger Kjærgård griper fatt i, når han blir spurt om de som er unge i dag og skal velge utdanning og arbeid, kan gjøre det samme som hans egen generasjon på 70- og 80-tallet.
Nemlig å ta de fagene eller den utdanningen man har lyst til der og da, og regne med at det alltids dukker opp en jobb? Roger Kjærgård tenker seg om litt, og svarer:
– For det første er det viktig at du får bruke deg selv og dine evner. For det andre kan det handle om en «ytre kallelse». At du er opptatt av for eksempel miljøvern, medisin eller et håndverk. Noe som er større enn deg selv. For det tredje at du ønsker å gjøre noe godt for andre. Du kan for eksempel spørre deg selv hva du kunne tenke deg å bidra med i samfunnet. Hva brenner du for? Hvilken forskjell ønsker du å gjøre?
Det trenger ikke være å forandre verden, utdyper han.
– Du kan for eksempel være frisør og få lov til å være opptatt av hår. Gjøre noe som skaper velvære for andre mennesker. Gjennom det opplever du at du gjør noe godt for andre mennesker. Den holdningen tenker jeg er viktig å få fram uansett hva du velger som arbeid.
Forsvarsdrømmer
Hans egen karrierereise startet like utenfor oppvekstbyen Bergen. Den første yrkesdrømmen, å bli offiser, ble forlatt i løpet av det første året på Marinens sjøkrigsskole.
En annonse i Bergens tidende ledet ham i en helt annen retning, til en praktikantstilling ved en skole for barn med cerebral parese og hjerneskade. Fra 1978-1981 tok han vernepleierutdanning ved daværende Nærlandheimen vernepleierskole i Rogaland.
Så fulgte noen år som vernepleier, i arbeid med psykisk utviklingshemmede, før han skiftet beite og fikk jobb som rådgiver og mentor i en tverrkirkelig stiftelse. Det var hans første møte med veiledning, som også ga mersmak.
Neste stasjon på karrierereisen ble en lærer- og rådgiverjobb ved en videregående skole, der han med tiden også ble avdelingsleder. Samtidig tok han et hovedfag i yrkespedagogikk. Tema for hovedoppgaven var gruppeveiledning. Nå var det blitt 2006, og karriereveiledning var et satsingsområde ved både daværende Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Akershus.
Roger Kjærgård fikk en høgskolelektorstilling begge steder. Siden 2008 har han vært ansatt ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Drammen, der han i dag er førsteamanuensis. Selv ser han karrieren sin så langt som en kombinasjon av bevisste valg og at andre har gitt ham muligheter han ellers kanskje ikke hadde våget å tro på.
– Jeg tror jeg har hatt en genuin nysgjerrighet på å utvikle meg og lære nye ting. Så jeg er nok litt som Pippi, dette hadde vært spennende å prøve, dette har jeg ikke gjort før.
Individ og samfunn
I 2012 leverte han doktoravhandlingen sin ved Aarhus universitet. Der tok han for seg et tema som har fulgt ham siden. Det er spenningen innenfor karriereveiledningen mellom individets frihet og samfunnets behov. Avhandlingen var epokegjørende, ifølge hans tidligere kollega ved USN, Lars Gunnar Lingås (se enquete).
– Jeg liker nok å analysere. Jeg synes det er spennende å finne ut hva det er som påvirker utviklingen av et felt som karriereveiledning. Hva slags tenkning, ideologier, føringer som ligger bak, sier Roger Kjærgård og fortsetter:
– I og med at karriereveiledning nå er høyt oppe på den politiske dagsorden, så er det tydelige politiske føringer, både fra OECD, EU, Kunnskapsdepartementet og Kompetanse Norge. Jeg er nysgjerrig på hvordan disse føringene kommer til uttrykk og hvordan vi kan forstå dem, og ikke minst hvordan de samvirker med praksis og teoriutvikling innenfor karriereveiledning.
Viktig drivkraft
I 2014 ble masterutdanningen i karriereveiledning etablert, som et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet, og med blant andre Kompetanse Norge som en viktig pådriver.
Roger Kjærgård var en viktig drivkraft. Å få masterutdanningen på plass handlet mye om å følge en idé og samle menneskene som hadde et ønske om å få dette til, mener han. Men det var også nødvendig å overbevise både myndigheter og egne institusjoner om nytten av en slik master.
– Vår dekan sa til slutt at nå kan vi ikke utrede mer, nå trenger vi finansiering. Da tok jeg initiativet overfor Kompetanse Norge. Jeg var så dristig å si at nå må alle lederne møtes. Det vil si vår dekan, Høgskolen i Lillehammers dekan og Kompetanse Norges daværende leder. Det var avgjørende å få med folk som kunne beslutte.
Skapte et helhetlig system
Roger Kjærgård har også vært involvert i arbeidet med å etablere flere av de fylkesvise karrieresentrene. I det hele tatt er det slik at når man intervjuer ham ut fra tanken om å finne en rød tråd i det han har drevet med, så ender man opp med å innse at Roger Kjærgård selv er en rød tråd – i oppbyggingen av det norske karriereveiledningsfeltet.
Hans kanskje viktigste bidrag har vært å lede utvalget som la fram NOU 2016:7, Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn. Liv Hofgaard, leder for Rådgiverforum Norge, understreker at NOU-en har hatt stor betydning for etablering av et helhetlig system for karriereveiledning i Norge.
– NOU-en anbefalte blant annet at det skulle bli utviklet et nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. NOU-en satte også søkelys på hvordan et nasjonalt karriereveiledningstilbud på nett kan bli en integrert del av et helhetlig system for livslang karriereveiledning. Vi lever i et samfunn der arbeidslivet stiller krav til omstilling, endring og læring. Da trenger de ulike aktørene som utfører tjenestene en felles forståelse av hva som er gode karrieretjenester.
Få karriereråd til barna
Roger Kjærgård er trebarnsfar, og det er fristende å spørre hvilke karriereråd han har gitt sine egne barn. Ikke særlig mange, viser det seg. Det han setter pris på, er at de alle tre reiste ut i verden og samlet erfaringer før de gjorde sine yrkesvalg.
Jeg tror det var utrolig utviklende for dem. Det å oppdage verden, mennesker og kulturer har vært med på å forme dem og styrket dem i troen på at det er viktig å ha en utdanning. Vi var aldri bekymret for at de ikke ville ta utdanning, men de har tatt seg tid og rom til å finne det ut. Jeg håper jeg har vært med på å gi dem rom og tid, når det gjelder hva de er motivert til.
– Realitetsorientering er et ord som av og til dukker opp innenfor karriereveiledning. Er det et godt ord, synes du?
– Realitetsorientering om hva? Deg selv? De mulighetene samfunnet gir deg? De mulighetene samfunnet etterspør? Kanskje realitetsorientering ikke er det beste begrepet, men andre ord kan være refleksjon. Hvem er du nå? Hva er du opptatt av? Hvordan ser arbeidsmarkedet ut? Hva kan du tenke deg å bidra med? Det er kanskje hva jeg ville ha lagt inn i begrepet. I min tanke om språkets makt og språkets føringer føler jeg at «realitetsorientering» er et uttrykk for at du tenker feil, og det trenger ikke å være tilfelle!
Bruk kommunikasjonsrådgivere
– Du er kjent for å være en god strateg, og er også jevnlig i media med karrieretips. Hvordan kan man gjøre karriereveiledning mer kjent blant folk?
– Vi hadde et forskningsprosjekt i Buskerud, sammen med rådgivere på ungdomsskoler og i videregående. Rådgiverne opplevde at de ikke ble sett og hørt, og var lite verdsatt. Så vi snudde på det og spurte: Hvorfor skal elever gå til rådgiver? Vi fikk hjelp av en kommunikasjonsrådgiver og laget tre videoer for å kommunisere med ungdom. En av dem sluttet slik: Er du usikker, spør en rådgiver. Den andre avsluttet med: Har du en drøm, spør en rådgiver, og den tredje: Er du lei, spør en rådgiver. Så i vårt tilfelle var det lurt å bruke profesjonelle kommunikasjonsrådgivere, sier han og legger til på vegne av fagfeltet:
– Om vi blir oss selv nok, kan vi stå vi i fare for å bli lite relevant overfor dem vi ønsker å kommunisere med.
Vil hjelpe fram kolleger
Roger Kjærgård har utrettet mye så langt. I en alder av 62 brenner han nå spesielt for å hjelpe fram kolleger og dem som skal løfte faget videre.
– Senest i dag kommer jeg fra et møte i en forskergruppe hvor vi snakket om hvordan vi kan styrke det kollektive i fagmiljøet vårt, for at de yngre skal kvalifisere seg videre. Det gir meg masse energi. Jeg har tro på at karriereveiledning i sitt vesen er noe som kan gjøre noe godt for mennesker ut fra de tre dimensjonene jeg nevnte i starten. Hva er de genuine forskningsinteressene i kollegiet vårt? Hvordan kan hver enkelt få brukt seg selv? Det å se at studenter lykkes, skriver masteroppgaver, og utvikler fagfeltet betyr veldig mye der jeg er nå.
Skriv ut
