Veilederforum tok turen til Lillehammer for å få et gløtt bak kontordøren til Erik Hagaseth Haug. Vi er heldige og har fått et innsmett i en tettpakket timeplan.
Like etter vårt besøk, lanserer Hagaseth Haug sin ferske bok Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning. Det er også bare noen dager til det første møtet i faggruppene for det nasjonale kvalitetsrammeverket, som han er koordinator for.
Kvalitet i praksis
Tematikken i kvalitetsrammeverket er på mange måter skreddersydd for Erik Hagaseth Haug, som skrev doktoravhandling om kvalitet i karriereveiledning.
- På sett og vis er det en drøm for min del å kunne anvende dette i praktisk kvalitetsarbeid, sier han.
Det å kunne starte arbeidet med rammeverket er en milepæl, slår Hagaseth Haug fast. Han konstaterer at det har tatt tid, men mener dette ikke nødvendigvis er en ulempe.
- Nylig var jeg i Dublin på et seminar om utbytte av karriereveiledning i skolen, og målbar tanken om at vi i Norge er late bloomers. Mange andre land har allerede systemer og rammeverk. Men en skal ha respekt for at ting tar tid. Jeg tror at timingen i Norge er veldig god og at vi som veiledningsmiljø er ferdig rigget.
En tydeligere veilederrolle
Et nasjonalt rammeverk vil blant annet kunne ha positive ringvirkninger når det gjelder å skape en tydeligere karriereveilederrolle, mener han. En utfordring er samtidig at det kan føre til at en kan miste varheten for enkeltindividet ved at rammeverket blir for toppstyrt og målstyrt.
Hagaseth Haug er også skeptisk til å definere for tydelig hva karrierekompetanse skal være.
- I den siste boka mi prøver jeg å si at karrierekompetanse kan omhandle mye forskjellig, for eksempel å godta at vi blir bedre sammen. At det ikke bare handler om å være sin egen lykkes smed, som har vært kritikken av karrierekompetansetenkningen. CMS (Career Management Skills) kan også handle om solidaritet, samhold, respekt for at andre kan gjøre som de vil, respekt for den verden vi lever i.
Han tilføyer at han er takknemlig for å få bli med på den reisen det er å skape det nye rammeverket.
Det startet i Lausgarda
Erik Hagaseth Haugs egen livsreise startet i grenda Lausgarda, litt sør for Dokka i Oppland. Der vokste han opp på et småbruk, som han og kona i dag har overtatt. Han tror oppvekstmiljøet har formet ham, også faglig.
- Da jeg skulle takke på middagen etter at doktorgradsavhandlingen min var godkjent, i 2017, så takket jeg dom heme. Jeg takket dem for holdningen til at hvis du gjør et ærlig og oppriktig arbeid og går inn i det med pågangsmot, så er det utrolig hva du kan få til.
Han tror oppveksten også har gjort at han ser annerledes på en del temaer enn det som er gjengs oppfatning. For eksempel frafall i videregående skole, som han mener ikke nødvendigvis har dramatiske konsekvenser. Mange av hans barndomsvenner har fått et godt liv uten videregående utdanning, har han erfart.
Selv hadde han planer om å bli lærer i historie eller samfunnsfag. Han var i gang med en bachelor i pedagogikk ved NTNU i Trondheim, da han tilfeldigvis så en ledig jobb som studentassistent ved Origosenteret.
- Dette var et arbeidsformidlingstiltak i regi av universitetetet, et lavterskel veiledningstilbud og et frirom hvor folk kunne sitte i en sofa og drikke kaffe og snakke om det som falt seg.
Ny kurs
Denne stillingen ledet videre til en jobb i studieadministrasjonen ved NTNU Dragvoll der han etter hvert ble ansatt som karriereveileder.
Han fortsatte denne yrkesbanen ved blant annet nåværende Oslo Met, karrieresenteret i Gjøvikregionen og Hapro Jobb & Karriere AS på Brandbu på Hadeland. På Hapro bisto han blant annet ansatte som hadde blitt overtallige etter at en hjørnesteinsbedrift flagget ut.
- Jeg og noen kolleger satt på fabrikken og fulgte opp flere generasjoner ansatte. Vi var tilgjengelige og hjalp dem med jobbjakt og fikk prøve oss på workplace guidance. Det er en tilnærming til karriereveiledning som jeg har tro på. I stedet for at de ansatte kom til meg, så kom jeg til dem på fabrikken.
Siden 2013 har Erik Hagaseth Haug vært ansatt ved Høgskolen i Innlandet, fra 2017 som førsteamanuensis. Her har han, sammen med kollegene Torild Schulstok og Mårten Kae Paulsen, hatt ansvar for å bygge opp den nye masterutdanningen i karriereveiledning, i samarbeid med Høgskolen i Sørøst-Norge.
Han berømmer kollegene for at de sammen har klart å skape en anerkjent utdanning. Hagaseth Haug beskriver det norske akademiske miljøet innenfor karriereveiledning som fortsatt sårbart, men at de enkelte utdanningsinstitusjonene har lyktes med å være både konkurrenter og gode kolleger.
- Jeg vil påstå at vi klarer å balansere de to rollene på en fornuftig måte.
Inspiratorer
- Hvem har vært de viktigste faglige inspiratorene for deg?
- Det er to jeg vil framheve. Oskar Solberg, som jobbet i en årrekke med å bygge opp rådgivningsvitenskap på NTNU. Han laget blant annet Profråd, et verktøy som fortsatt brukes av mange innen karriereveiledning. Han var forut for sin tid og snakket for 15-20 år siden om mange temaer som nå er i vinden, som karrierelæring.
Den andre han vil nevne er Eleanor Allgood, også ved NTNU. Allgood lærte ham mye om veilederrollen, forteller han.
- Hun brukte blant annet uttrykkene «push gently to the limit» og «nudging». Du skal ikke dytte dem (veisøkerne) over grensen, men utfordre dem. Veiledning skal ikke bare være en hyggelig prat, samtalen skal ha en retning. Så de to personene var viktige for at jeg endte opp med å jobbe med dette. Dessuten Peter Plant. Han har vært en inspirator og døråpner og god venn etterhvert. Ellers er det kolleger her på huset og i Drammen i forbindelse med at vi bygget opp masterutdanningen.
Nysgjerrighet
- Hva kjennetegner en god karriereveileder?
- Det som for meg kjennetegner en god karriereveileder, er at man har en nysgjerrighet knyttet til hvilke behov den man møter egentlig har. Dessuten en faglig trygghet som hjelper veilederne til å gjøre valg i situasjonen hvor de møter veisøker. I det ligger at du må ha kunnskap og en mangfoldig tilnærming. Du må vite om du skal bruke en hammer eller en skrutrekker. Jeg er alltid veldig skeptisk når jeg hører om personer som har funnet sin egnede tilnærming og blir værende i den. Av og til treffer du, men ofte får du en veiledning som ikke treffer helt.
Hagaseth Haug betoner at karriereveiledning ikke foregår i et vakuum. Spenningen mellom enkeltindividets integritet på den ene siden og forventningene fra storsamfunnet på den andre er et tema som går igjen i mye av det han skriver og foreleser om.
Denne spenningen gjør at karriereveilederens rolle blir en balansekunst. Det er viktig å være oppmerksom på denne balansekunsten, mener han.
- Problemet oppstår hvis vi later som den ikke er der. Samfunnet kan ha gode intensjoner om at en person er autonom og kan gjøre som han/hun vil. Men baksiden av den friheten er at det følger med et ansvar. Mange tar på seg ansvaret for ikke å være vellykket, der det kanskje like mye handler om hvor du bor eller hvem du er heldig/uheldig å få som foreldre.
Har lært mye av musikken
Et tema som opptar ham, er balansen mellom jobb og fritid. Selv er han musikkinteressert og gikk musikklinje på videregående. På et tidspunkt hadde han lyst til å gjøre levebrød av sine ferdigheter på trommer og bli solopaukist. Slik ble det ikke. Men erfaringen har preget ham som veileder, forteller han.
- Det at du er interessert i noe trenger ikke å bety at du skal jobbe med det. For meg har årene med musikk vært en fantastisk modnings- og dannelsesprosess og hjalp meg å finne en slags trygghet.
Musikalsk samspill og improvisasjon er noe du kan ta med deg inn i andre sammenhenger, tilføyer han.
- I jobben min har jeg erfart at når du har oversikt over metoder og teorier, da kan du improvisere.
- Hva blir det viktigste på karriereveiledningsfeltet de neste fem årene?
- Jeg ser veldig fram til at vi etter hvert kommer dit at vi får rigget et nasjonalt system for karriereveiledning. Det innbefatter jo satsing på digital karriereveiledning og en logisk måte å styre og organisere horisontalt og vertikalt. Og jeg har store forventninger til det nasjonale kvalitetsrammeverket som del av det systemet, som et grunnlag for en stadig utvikling av feltet. Personlig håper jeg også at vi har fått på plass kompetansekrav til dem som underviser i faget Utdanningsvalg. Ellers håper jeg at det er mange flere flotte kandidater som har fullført master i karriereveiledning. Og at vi får mulighet til å bidra med mer forskning ut fra en norsk kontekst.
Rike møter med studenter
På blokka til Erik Hagaseth Haug videre i 2018 står blant annet planlegging av studiesamlinger for masterstudenter. Han beskriver det som utrolig rikt å møte studenter. Et nytt bokprosjekt er også på trappene.
Boka skal handle om karriereveiledning i Norden, og Hagaseth Haug er redaktør, sammen med Tristram Hooley, Rie Thomsen og Jaana Kettunen. Han ser også fram til IAEVG-konferansen i Gøteborg i oktober.
Der blir det en stor delegasjon fra Norge, noe han mener viser den gledelige utviklingen på fagfeltet. Da han deltok på konferansen i Padova i 2005, var de bare et par nordmenn, husker han.
Erik Hagaseth Haug er bevisst på at han etterhvert er blitt en faglig profil innenfor karriereveiledning. Han kjenner på respekten for rollen og sier han vil bruke den til å hjelpe andre fram, både kolleger og studenter.
- Det kommer delvis fra Peter Plant. Han har vært en slik person for meg, en fantastisk døråpner. Da må jeg prøve å videreføre dette.
Skriv ut
