Vil gi redskaper til større livsglede

Da hun holdt ett av foredragene under Nasjonal karriereveiledningskonferanse i november, fortalte hun at hun kanskje aller mest er resiliensforsker. Altså en som forsker på robusthet eller det man også kan kalle psykisk immunforsvar. 

- Jeg er opptatt av hva som gjør oss robuste, som gjør at vi kan stå i kriser og komme ut av det. Fordi jeg tenker at livet er utfordrende for de aller fleste, sier Ragnhild Bang Nes når vi intervjuer henne etter konferansen.  

Fem grep

Ragnhild Bang Nes har doktorgrad i psykologi, og er også førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun har blant annet vært med på å innføre folkehelsekonseptet Fem grep for større hverdagsglede til Norge. Dette konseptet, også kjent som folkehelsens «Fem om dagen», holder hun kurs i for helsepersonell. Hun forsker også på effektene av kurset hos deltakere som sliter med fysiske og psykiske helseplager. 

Robusthet hos mennesker er bare i begrenset grad arvelig betinget, forteller hun. Det betyr altså at man kan gjøre mye for å styrke sitt eget psykiske immunforsvar. Basert på forskning har man utviklet de fem grepene: vær oppmerksom, vær aktiv, fortsett å lære, knytt bånd og gi (til andre og deg selv).  

Kan gjøres hele livet

Det å bygge robusthet kan man gjøre hele livet, ifølge Ragnhild Bang Nes.  

- Fra et økonomisk samfunnsperspektiv har man mest igjen for å sette inn tidlige tiltak. Men vi vet at tiltak som settes inn når som helst i livet har effekt. Hverdagsgledekursene som særlig retter seg mot pensjonister, folk som har falt ut av arbeidslivet og dem som kanskje har utviklet helseproblemer, ser ut til å ha god effekt. Det samme gjør et mindre omfattende digitalt tiltak som retter seg mot folk flest. Vi lærer jo gjennom hele livet, og alt vi gjør forandrer hjernen. Så vi har et stort potensial for å utvikle oss hele livet. 

Livet er en reise med stort potensial for forandring, påpeker hun. 

- Det finnes dem som rydder opp i livet sitt lenge etter at de har passert 70, for eksempel et vanskelig forhold til moren, og opplever at det forandrer livet. 

Skjer i et samspill

Fra hennes perspektiv, som er et folkehelseperspektiv, er hun også opptatt av å få fram at å bygge robusthet skjer i et samspill mellom enkeltmennesket og omgivelsene rundt. 

- Robusthet må man bygge på arbeidsplassene, rundt om i organisasjonene, og muliggjøre at folk får brukt egenskapene sine, at de får vært aktive og knyttet bånd, utviklet tilknytning. Jeg er veldig skeptisk til å ensidig fokusere på at du er din egen lykkes smed og at alt skal handle om å bygge egne muskler, på en måte. For det sier seg selv at hvis du ikke har gode betingelser, så går det ofte ikke så bra.  

Kartlegge hvem man er

Hun tror uansett hver enkelt har mye å vinne på å «diagnostisere» styrker og utfordringer både hos seg selv og i omgivelsene. Kartlegge hvem man er, hva man trives med og brenner for, talenter og potensial, og å ha det hun kaller et «samtidig blikk» på det indre og det ytre.  

- Er robusthet noe man bør ta i betraktning når man velger utdanning eller yrke? 

- Robusthet er vel noe som vil hjelpe i alle mulige sammenhenger i livet. Hvis vi tenker at det handler om å stå støtt, være trygg på seg selv, kjenne til styrker og utfordringer, bevare roen eller livsgleden. Det handler vel om et perspektiv på livet, sier Ragnhild Bang Nes, som tror at hvem vi er preger yrkesvalgene vi gjør. 

- Det er jo ikke tilfeldig hvem som velger omsorgsyrker, for eksempel, omsorgsyrkene trenger mennesker som er empatiske. Og da står man samtidig i fare for å brenne ut, sier Ragnhild Bang Nes, som her ser et dilemma. 

For er robusthet noe man for enhver pris skal trene opp i en yrkessetting? Er nettopp en manglende «rustning», viljen til å blottstille seg, en fordel – og kanskje helt nødvendig – i noen yrker? 

Slet med hvem de var

For en stund siden besøkte hun en institusjon som utdanner skuespillere. 

- Der opplevde de at mange slet veldig, blant annet med skillet mellom karakterene de spilte og hvem de selv var. Mange falt fra utdanningen, eller fikk mer alvorlige problemer. Hvordan i all verden skulle skolen håndtere det? Studentene de selekterer, var jo selektert inn på et grunnlag, nettopp at de kunne leve seg så intenst inn i en annen karakter og opphøre å være seg selv. 

Dette er åpenbart et ganske vanskelig landskap, resonnerer Ragnhild Bang Nes. Også disse studentene må kanskje prøve å bygge en robusthet til å klare å være i dette dilemmaet, mener hun. 

Kan gi ansvarsfraskrivelse

- Kan det bli for mye fokus på robusthet – det er jo blitt et slags trendord, alt skal være «robust» i vår tid?  

- Ja, jeg tenker at det ofte er det. Jeg mener det er veldig viktig å utstyre mennesker med kunnskap som gjør at de kan få bedre dager. Kunnskap om hvordan man kan hente glede, hvordan man kan styrke robustheten sin, er kjempeviktig. Men gode liv er i stor grad et politisk valg og jeg har ofte kjent på en bismak når kunnskap brukes på en individualiserende måte. For eksempel når politikere fraskriver seg et ansvar og nedprioriterer tiltak ut fra tanken om at folk er sin egen lykkes smed, sier Ragnhild Bang Nes. 

Derfor er det viktig å sette fokus på betingelsene, at mennesker ikke kan og skal tåle alt, betoner hun. Det gjelder ikke minst i arbeidslivet.  

Trygghet og utviklingsmuligheter

- Så hva er det som kjennetegner helsefremmende arbeidsplasser, som bidrar til å styrke livsgleden hos dem som jobber der? 

- Det er noen ting som er helt grunnleggende når man snakker om livskvalitet. Man må oppleve å være trygg, man må ha utviklingsmuligheter, man må ha påvirkningsmuligheter, man må ha autonomi. Man må både føle at man har en verdi og kan tilføre verdi, og kan bruke seg selv og bidra. Veldig mange av de sentrale faktorene handler jo om det relasjonelle. At man får en tilhørighet, at man opplever støtte, både fra kolleger og leder, og ikke opplever mobbing, diskriminering eller urettferdig behandling. Vi tåler det ikke, vi er flokkdyr, sier Ragnhild Bang Nes. 

Bygg 5 om dagen inn i strukturene

- Så jeg tenker at helsefremmende arbeidsplasser, de skaper trygghet, de skaper utviklingsmuligheter, og gir muligheter for å påvirke arbeidsdagen eller ta pauser, fortsetter hun.  

- En god arbeidsplass muliggjør at man kan benytte seg av disse «fem om dagen». De fem kan bygges inn i strukturene og rutinene på alle arbeidplasser.  

Hun påpeker at forskning tyder på at det å oppleve mening er viktigere enn det mer luftige begrepet lykke for de fleste av oss. 

- Vi ser jo at når folk blir bedt om å velge mellom ulike typer goder, så kommer personlig lykke mye lavere ned på ønskelisten enn det å leve i pakt med verdiene sine eller gjøre meningsfulle ting. Så jeg tenker det er utrolig viktig, det at man finner arbeidet meningsfullt og inkluderende. Og trygt.  

Karriereveiledere har en viktig rolle

Ragnhild Bang Nes mener man kan få til mye hvis man jobber fra flere faglige ståsteder samtidig. Hun ser også karriereveiledere som viktige helsefremmende aktører. 

- Karriereveiledere har en ekstremt viktig katalysatorrolle når det gjelder å bidra til at mennesker i utvikling finner sine veier. Og som karriereveileder kan man nå usedvanlig langt – bidra til positive og meningsfulle livsreiser ikke bare for menneskene man møter direkte, men også familiene deres, barna og andre de møter på sin vei. Arbeidskonteksten er en av de aller viktigste livsarenaene våre med stort potensiale for å fremme livskvalitet.