Veiledning og integritet: Å møte veisøker med respekt

Samtidig handler det om å respektere den andres annerledeshet og integritet

Enhver person som kommer inn i en ny sammenheng bidrar potensielt med nye perspektiver og en annerledes tenkemåte

Kanskje er du bare i en samtale over en kopp kaffe med en venn eller venninne. Han eller hun står overfor et valg og er usikker. Du gjør deg noen tanker om hennes situasjon, og hun kommer etter hvert frem til en beslutning. Kanskje følger hun ditt råd, kanskje ikke. Kanskje har du ikke engang gitt råd, bare forsøkt å klargjøre situasjonen for henne.

Likevel har dette vært et øyeblikk av særegen betydning. Mens mye av det vi gjør utspiller seg i et liv bestemt av vaner og rutiner, kan vi oppleve slike avgjørende øyeblikk der vi tar valg og der vi blir konfrontert med det særegent menneskelige: at vi ikke er automater, men har en evne til å velge.

"Du … er ikke stengt inne av noen grenser, fordi du må fastsette dem selv med din egen vilje … for at du som din egen billedhugger kan danne deg den skikkelsen du vil ha." Giovanni Pico della Mirandola: Om menneskets verdighet.

Karriereveiledningen setter slike møter i system. I stedet for å være en venn som gir råd ut fra egne tilfeldige erfaringer og kunnskaper, har karriereveilederen en kompetanse å tilføre. Men det fratar ikke situasjonen sin spesielle betydning som livsvalg for den som skal velge retning for sin videre karriereutvikling.

Jeg vil i denne artikkelen sette fokus på at personen som skal gjøre sine valg utfolder en grunnleggende menneskelig frihet, en frihet som gjør at veisøkeren kan se på verden og den konkrete valgsituasjonen med perspektiver som er uventede for veilederen.

Disse perspektivene kan noen ganger kaste et kritisk lys på eller sette spørsmålstegn ved sider knyttet til den yrkesretningen veisøker vurderer.

Dette er problemstillinger karriereveilederen må være forberedt på – og ha respekt for. I filosofien snakker man gjerne om møtet med den andre personens annerledeshet, som både kan overrumple oss, gjøre oss usikre og stimulere oss til å tenke nytt. Samtidig handler det om å respektere den andres annerledeshet og integritet.

Hvordan respektere veisøkers integritet

Karrierevalgene er endringspunkter i livet, ofte svært betydningsfulle for livet videre. Å forandre jobb, sosial situasjon, graden av ansvar og lignende, er å bevege seg inn i ukjent terreng. Det kan noen ganger føles som et personlig vågestykke for den personen som skal gjøre valgene.

Å oppsøke karriereveiledning betyr å få anledning til å gjøre slike valg i samspill med en støttespiller, en person med mer erfaring og kompetanse og som kanskje kjenner det landskapet bedre.

Men samtidig er karriereveilederen en annen person som er annerledes, tenker annerledes og har andre perspektiver enn vedkommende som blir veiledet. En veileder kan inspirere, stimulere og gi trygghet. Men en veileder kan også med sin væremåte stå i veien for en vekstprosess. I dette ligger det en grunnleggende etisk utfordring for den gode veiledning.

Våre karrierevalg forutsetter som enhver annen valgsituasjon, at vi har en mulighet for å endre noe i livet vårt og dermed endre oss selv. Med andre ord, vi forutsetter at vi har en evne og mulighet til å velge hvordan vi vil være.

Samtidig tar slike valg alltid utgangspunkt i noe gitt: Veisøkerens kompetanse, både faglig og sosialt, samt hans eller hennes personlighet med sine særegne personlighetstrekk. Disse er kanskje ikke statiske, men det kan være krevende å forandre på personlighetstrekk – et annet aspekt er om en slik forandring i det hele tatt er ønskelig

Holdninger hos karriereveilederen

Et viktig spørsmål for en karriereveileder er derfor: I hvilken grad og på hvilken måte har den personen jeg skal veilede mulighet til å endre seg, og hva innebærer det for en person å gå inn i en endringsprosess?

Hvilke omkostninger har det? Eller i hvilken grad har vi personlige karaktertrekk eller verdier som bør respekteres og som en slik endringsprosess begrenses av? Vil et nytt skritt på karriereveien eller en dreining av retningen berøre dype personlige områder hos den som veiledes?

Har veisøkeren kreative muligheter som kan bli hindret og begrenset av for eksempel vaner eller personlighetstrekk hos meg som er satt til å veilede?

Dette er spørsmål som berører holdninger hos karriereveilederen, og som ikke handler så mye om konkrete etiske retningslinjer for hvordan han eller hun skal opptre. Det kommer av at en og samme type holdning vil kunne konkretiseres i svært forskjellig atferd, avhengig av situasjonen og de involverte personene.

Karriereveilederen slipper derfor ikke unna å måtte vurdere i hvert enkelt tilfelle hvordan en holdning skal uttrykkes i praktisk handling. Jeg vil derfor la denne artikkelen lede fram til et sett av etiske ”respekter” heller enn et sett med konkrete retningslinjer.

I hvilken grad kan veilederen forutsi karrierevalgets utfall

Veisøkerens valg handler om å fungere innenfor en sammenheng; i en profesjon, i en institusjon eller bedrift, i et system av forventninger, metoder, sedvaner eller normer. Men hver gang et menneske møter et slikt system, settes det i prinsippet på prøve. Nye mennesker vil se på systemet med nye øyne.

Det betyr at et karrierevalg ikke behøver å bli slik karriereveilederen har tenkt seg, fordi den som går inn i for eksempel en jobb kommer til å tenke annerledes om oppgavene sine og samspillet med miljøet rundt seg enn det veilederen på basis av sin kompetanse og sin erfaring hadde forestilt seg.

Noen ganger er dette ganske åpenbart, som når en ny generasjon har en ny og annerledes tenke- og væremåte som inspirerer til eller tvinger frem endringer.

Eller når nye befolkningsgrupper møter arbeidslivet, som når kvinner kommer inn i en mannsdominert sammenheng, eller personer med en ny type utdannelse for første gang får tilgang til et yrke eller en type oppgaver.

Følelser i veiledningen

Veisøker oppsøker karriereveiledning med sine egne forforståelser av sine karrieremuligheter og hva ulike yrkesvalg vil innebære. Hvordan skal vi så skille mellom det som kan være fruktbar kritikk av systemet og det som skyldes veisøkerens egne utfordringer med å være mottakelig for nye perspektiver og endringer i egen tankegang?

For det første er det viktig at karriereveilederen lytter aktivt, det vil si gi reaksjoner fra veisøkeren rom og plass, enten de er velformulerte eller ikke.

For det andre er det viktig at den som veileder, i det minste overfor seg selv, blir klar over hvilke emosjonelle reaksjoner han eller hun selv har. Karriereveilederen kan selv kjenne på oppgitthet, tretthet eller irritasjon, reaksjoner som veilederen må takle overfor seg selv.

Har man selv tilpasset seg et system og føler seg hjemme i det, kan en annens persons kritiske reaksjon lett føre til at man selv bringes ut av balanse. En positiv metode for å imøtekomme en reaksjon er å bruke fantasien til å forestille seg hvordan systemet må endres for at veisøkeren ikke skal reagere som hun gjør.

Ha respekt for andre perspektiver enn sine egne

Spenninger og brytninger som oppstår i veisøkerens møte med den institusjonelle rammen er en påminnelse til karriereveilederen om at det alltid finnes flere og andre perspektiver enn det ett enkelt menneske kan tilføre.

Og denne mulighet for andre perspektiver, for å være annerledes, er nettopp måten vår grunnleggende eksistensielle frihet blir uttrykt. Respekt for integriteten til veisøkeren. Og til denne respekten hører en åpenhet for at det faktisk noen ganger er systemet man må sette spørsmålstegn ved.

Så kan det i neste omgang hende at den personen det gjelder også må lære å forstå og ha respekt for arbeidslivet slik det fungerer i dag, som er et resultat av mange menneskers fornuftige og ansvarlige valg, lange erfaring, og som også selv er uttrykk for menneskers skapende evner.

Men dette gjelder også for hvert enkelt individ. Enhver person som kommer inn i en ny sammenheng bidrar potensielt med nye perspektiver og en annerledes tenkemåte.

For en karriereveileder er det viktig å være oppmerksom på dette og åpen for det nye som akkurat denne veisøkeren kan bringe med seg i kraft av sin personlighet, sine holdninger og sitt livsperspektiv.

I dette ligger også å respektere veisøkerens personlige integritet ved å respektere hennes egne eksistensielle valg og verdier, hennes eget livsprosjekt, hennes eget perspektiv og eventuelt hennes kritiske blikk, selv der veilederen selv ikke deler veisøkerens måte å se tingene på.

Ett sett av “etiske respekter”

Som en konklusjon og en veiledning for veiledere, kan vi sette opp følgende former for respekt en veileder bør ha: (Se ref. nederst)

• Respekt for veisøkerens verdier og perspektiver – åpenhet for kritikk, for at andre holdninger, stiler, væremåter eller oppfatninger enn dine egne kan være OK – kanskje bedre enn dine egne.
• Respekt for veisøkerens personlige livsprosjekt.
• Respekt for følelsene og de uartikulerte uttrykkene.
• Respekt for angsten.
• Respekt for veisøkerens behov for ærlighet og oppriktighet.
• Respekt for veisøkerens behov for å bli sett (gi en ærlig respons).
• Respekt for den veilededes styrke og evne til ansvar (gi utfordringer).

Ref: Eide m.fl.: Til den andres beste, Gyldendal 2008, s. 146.