Noen grupper elever kan føle på et utenforskap i skolesamfunnet som kan føre til at de faller ut av utdanningsløpet. En av disse gruppene er elever som har et annet morsmål enn norsk. Språkviter Irmelin Kjelaas ved NTNU mener at disse elevene ofte blir marginalisert i skolesamfunnet ved at de blir møtt med et såkalt «mangelperspektiv» i skolehverdagen. Dette innebærer et fokus på at de ikke kan norsk godt nok, framfor å ha et helhetlig syn på flerspråklige elevers språkkompetanse. Professor i pedagogikk Peder Haug sier at selv om mange av disse elevene mestrer norsk hverdagsspråk nokså godt, kan de streve med å henge med faglig og med å forstå skolespråket og det norske skolesystemet, og ofte blir de sendt ut av klasserommet for å få særskilt norskopplæring. Jeg har hørt om elever som spiser lunsjen sin alene på do i friminuttet fordi de skammer seg over ikke å mestre norsk godt nok til å delta i sosial samhandling med sine medelever. Men hvordan kan transspråking bidra til å endre slike perspektiver og holdninger i klasserommet?
Transspråking: å veksle mellom flere språk
Professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, Joke De Wilde, og førsteamanuensis ved Oslo Met, Ingrid M. Rodrick Beiler, skriver i artikkelen «Flerspråklighet i opplæringen» at «Flerspråklige personer bruker språkene på en fleksibel måte. De veksler mellom språk ut fra situasjonen og hvem de kommuniserer med.
I forskningslitteraturen kalles denne måten å bruke språk på for transspråking». Videre forklarer de at transspråking blir en pedagogisk strategi når lærere og deltakere bruker språkene de kan fra før, i læringsprosessen, og at det ikke er viktig å kunne et språk perfekt for å kunne bruke det som ressurs, men at alle språklige ressurser ses som en verdi uavhengig av hvor godt vi mestrer dem.
Professor Ofelia Garcia og lingvist Li Wei forklarer i boka «Transspråking - språk, tospråklighet og opplæring,» at det skilles mellom naturlig og offisiell transspråking. Naturlig transspråking foregår i uformelle og private kommunikasjonssituasjoner, mens offisiell transspråkling er når lærere tilrettelegger for transspråklige praksiser i klasserommet».
Men det å få bruke morsmålet sitt i læringsarbeidet i klassen og på skolen, og det å høre sitt eget språk og sin egen og andres stemme, har også en annen effekt, nemlig anerkjennelse. For språket vårt er også en identitetsmarkør som inngår i identitetsforhandlinger og maktforhold mellom lærere og elever, og elever imellom, hevder språkforskeren Jim Cummins. I et karriereveiledningsperspektiv står det å få kunnskap om seg selv, bli klar over hvem man er og vil være, hva man kan, hva en tenker om seg selv, og det å sette ord på dette, sentralt i prosessen med å velge hva slags liv man vil leve, og hva man planlegger å leve av. Og i en slik kontekst er jeg enig med Lisbeth Højdal i at karriereveiledning og karrierelæring må forstås som en måte veisøker kan få støtte til å utforske og lære om seg selv på.
Del av et fellesskap
Den mye brukte karriereveiledningsteorien CIP (Cognitive Information Processing) spør for eksempel nettopp om veisøkers innsikt i og kunnskap om seg selv og sine ferdigheter, og også om hva slags tanker veisøker har om seg selv, ifølge Bratseth, Haukanes og Kvaløy i artikkelen «Ein, to, tre, på det fjerde skal det skje» på Veilederforum i 2023. Og det er i dette spennet jeg tenker at transspråking som pedagogisk metode i karrierelæringen kan påvirke og styrke veisøkers selvbilde og følelse av verdighet, og åpne for veisøkers muligheter til å se og oppleve seg selv som bidragsyter i, og del av, et fellesskap. Karriereveiledningens mål er som regel at veisøker skal ta informerte og bevisste livsvalg, og i en slik prosess er det vesentlig å utforske veisøkers verdigrunnlag, som ifølge Super og senere Savickas er det som i bunn og grunn avgjør hvilket liv vi ønsker og velger å leve, skriver Lisbeth Højdal i boka Karrierevejledning, Temaer og metoder.
I antologien «Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis» argumenterer forskerne Frederique Børhaug og Ingrid Helleve for at det å utforske sitt eget kulturelle verdigrunnlag er relevant for alle elever og veisøkere, uansett morsmål og etnisitet. Intersubjektivitet handler om å være et subjekt i et fellesskap som består av ulike stemmer, kulturer, verdier og meninger, der elever kan lære å kjenne hverandre ved å høre hverandres historier, og slik utvikle aksept og respekt for hverandre, og ikke minst anerkjenne hverandres språk, uttrykk, bakgrunn, kunnskap og kompetanse i klasserommet. Slik kan alle gis mulighet til å forstå seg selv som kultur, og forstå kultur som både essens og prosess, og utvikle et «vi», i stedet for et «oss» og «dem», forklarer Espen Schjetne og Thor-André Skrefsrud i «Å være lærer i en mangfoldig skole». Et slikt kultursyn understøttes også i tverrfaglige tema som demokrati og medborgerskap i Fagfornyelsen.
Hvordan kan skolen jobbe for å øke sosial inkludering?
I lys av et slikt kultur- og verdisyn handler det etter min mening om å skape en mer kollektiv skolekultur. Jeg vil tro at nettopp transspråking kan anvendes som interkulturell pedagogikk for å utvikle en flerkulturell forståelse som i praksis motvirker ekskludering og utenforskap. Det innebærer å øke bevisstheten om at vi har elever med andre morsmål enn norsk og med andre kulturbakgrunner, og at disse elevene har ressurser og kompetanser som i større grad bør synliggjøres og tas i bruk i skolen. Dette vil gi rom for å diskutere og sammenlikne ulike språk og kulturbakgrunner, og for at elever fra ulike land og kulturer kan uttrykke forskjellige meninger og verdisyn. Slik vil elevene få mulighet til å bruke sine morsmål og sine førstespråk og hjertespråk sammen med sine lærere og medelever, og lære om seg selv og andre i ulike fag og karrierelæring.
Men det kan selvsagt være krevende å lede samtaler og diskusjoner på en måte som gjør at alle elevene i en klasse opplever seg sett og hørt, og slik at elevene viser aksept og anerkjennelse for hverandres standpunkter uten nødvendigvis å bli enige. For å lede slike klassesamtaler på en trygg og god måte må lærere og karriereveiledere få økt kompetanse og veiledning i hvordan man kan jobbe med transspråking som interkulturell pedagogikk i klassen. I denne sammenhengen kan man tenke seg at det vil være behov for at skolens ledere, lærere og karriereveiledere leser seg opp på faglitteratur både når det gjelder transspråking, interkulturell pedagogikk og flerkulturell forståelse i praksis, og utvikler felles strategier for hvordan skolen kan jobbe kollektivt med inkludering i et skolesamfunn der mennesker kan ha flere tilhørigheter, identiteter og språk, ifølge Schjetne og Skrefsrud.
Utfordringer og muligheter
Transspråking som pedagogisk metode fordrer et kollektivistisk syn på læring, noe som kan utfordre tradisjoner i fag, undervisning og karrierelæring i skolen. Garcia og Wei mener at en faglig og pedagogisk utfordring er at transspråking kan anses å være såkalt transformerende pedagogikk, som innebærer at læreren frasier seg autoritet og mer blir en tilrettelegger for elevenes læring. En slik måte å undervise på forutsetter at læreren kjenner elevene sine godt, og at lærere utvikler et relasjonelt perspektiv på klasseledelse, som Roger André Federici og Einar Melgren Skaalvik beskriver i artikkelen «Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring». På den annen side er det etter min mening opplagt at det å jobbe med transspråking som pedagogisk metode også vil gi noen muligheter til å jobbe tverrfaglig med aktuelle temaer i både ulike fag og karrierelæring. For eksempel er et begrep som superdiversity relevant å diskutere i flere fag som for eksempel språkfag og samfunnsfag, men også innen økonomi og naturfag.
Metoden vil også kunne åpne for erkjennelse av makt på godt og vondt. Som lærere og karriereveiledere har vi mulighet til å påvirke elevers selvbilde ved å anerkjenne deres språk, identitet og kompetanse, og forstå deres verdigrunnlag ved å vise nysgjerrighet og utforske temaer og spørsmål som angår deres valg av karriere. Men metoden kan også bevisstgjøre om vår makt til det motsatte, nemlig å ignorere, overhøre, og la være å ta opp vanskelige tema av frykt for å berøre elever følelsesmessig. Professor i karriereveiledning Sanna Vehviläinen og foreleser Anne-Mari Souto peker i artikkelen “How does career guidance at schools encounter migrant young people? Interactional practices that hinder socially just guidance» på at også karriereveiledere trenger økt kunnskap, kompetanse og trening i å ta opp vanskelige tema og kontroversielle spørsmål som elever og veisøkere kan møte i videre utdanning og arbeid. Ved å lære å stille utforskende spørsmål og lytte kan vi bevege oss fra et tradisjonelt problemløsningsfokus til et mer støttende og utforskende perspektiv i samtaler med elever og veisøkere.
I et slikt perspektiv tenker jeg at transspråking som pedagogisk strategikan bidra til større forståelse mellom mennesker og et mer inkluderende skolesamfunn enn mange elever og veisøkere opplever i dag.
Litteratur
Børhaug, F. B., & Helleve (red.), I. (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget.
Bratseth, B. E., Haukanes, E. K., & Kvaløy, K. (2023, januar 10). Ein to tre, på det fjerde skal det skje. Henta frå veilederforum.no: https://veilederforum.no/artikler/metode-og-verktoy/ein-tre-pa-det-fjerde-skal-det-skje
Cummins, J. (2017). Flerspråkiga elever. Stockholm: Forfatteren og Natur og Kultur.
Dewilde, J. (2018). Flerspråklighet i opplæringen. Henta fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 20.02.2024. https://kompetansepakker.hkdir.no/norsk/den-nye-lareplanen/flerspraklighet-i-opplaeringen/
Federici, R. A., & Skaalvik, E. M. (2013, 01). Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole. Henta frå Utdanningsforskning.no: https://utdanningsforskning.no/artikler/2013/larer-elev-relasjonen---betydning-for-elevenes-motivasjon-og-laring/
Garcia, O., & Wei, L. (2019). Transspråking. Språk, flerspråklighet og opplæring. Oslo: Cappelen Damm AS.
Haug, P. (2014;2022). Dette vet vi om inkludering. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Højdal, L. (2018). Karrierevejledning. Temaer og metoder. Danmark: Saxo Publishing.
Kjelaas, I. (2017). Flerspråklighet i skolen. I M.-A. I. Nygård(red.), Norsk 5-10, Språkboka (s. Kapittel 14). Universitetsforlaget.
Schjetne, E., & Skrefsrud, T.-A. (2018). Å være lærer i en mangfoldig skole. Oslo: Gylendal Akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2023, februar 22). Demokrati og medborgerskap. Henta frå www.udir.no: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/demokrati-og-medborgerskap/?lang=nob
Vehviläinen, S., & Souto, A.-M. (2021, March 9). How does career guidance at schools encounter migrant young people? Interactional practices that hinder socially just guidance. International Journal for Educational and Vocational Guidance, ss. 22: 449-466.
Skriv ut
