Skjulte muligheter i bratt terreng

Studiehverdagen er krevende, og universitetet har av den grunn et bredt tilbud for å gjøre hverdagen som student litt mer overkommelig. Studentrollen kan virke avskrekkende, og i takt med at skuldrene stadig kommer nærmere ørene, tårner selveste «Mount studier» opp og skygger for alt som heter mulighetshorisont.

Hensikten med universitetets tilretteleggingstilbud er å tette gapet mellom forutsetningene den enkelte har for å mestre studiesituasjonen og kravene universitetet stiller. «Så greit da», tenker kanskje du, problem solved. Men hva med når dette ikke er nok? Hvor skal studenten vende seg når tilrettelegging ikke strekker til og hen febrilsk klamrer seg til bratte og glatte fjellvegger?

Karriereveileder som individuell tilrettelegger

Som karriereveileder for studenter med psykiske eller kognitive helseutfordringer ser jeg på tilretteleggingsmulighetene som en «grunnpakke», som i mange tilfeller får jobben gjort. Som karriereveileder for studenter med dokumentert behov for tilrettelegging sitter jeg imidlertid i den heldige posisjonen at jeg kan tilby mer enn den allerede tilgjengelige tilretteleggingen. Mine studenter har behov for at jeg strekker meg lenger. Fra et veilederperspektiv er dette en fantastisk målgruppe å jobbe med – studentene er enormt motiverte for å nå målet sitt, og det er sjeldent langt mellom de «magiske» veiledningsøyeblikkene.

Men dette er også en studentgruppe som av ulike årsaker har større vansker med å fullføre studier grunnet svingninger i humør og motivasjon, utfordringer med hukommelse, oppmerksomhet og konsentrasjon, lav selvtillit og frykt for å mislykkes. Jeg er ofte vitne til studenter som står helt fast i fjellsiden mens vinden suser rundt ørene og tåka ligger lavt og skygger for toppen. Hit, men ikke lenger - studenten tørr ikke gå hverken opp eller ned. Hvor skal vi vende oss da, studenten og jeg? For meg er svaret like enkelt som det er vanskelig: innover. Jeg ser et stort potensial i å rette fokus mot «hvordan kan jeg hjelpe meg selv? fremfor «hva kan skolen hjelpe meg med?».

Utforske egne muligheter

Min erfaring er at utforskning av hvilke muligheter studenten selv har til å påvirke og forme egen studiehverdag skaper eierskap, mestringsfølelse og motivasjon for egen prosess. Dette er ikke på bekostning av tilretteleggingen universitetet står for, men et supplement som jeg synes at i større grad gjør den enkelte selvstendig, aktiv og tilpasningsdyktig i rollen som student. I denne sammenheng har jeg funnet inspirasjon i modellen om jobbforming.

Dimensjonene i modellen om jobbforming: kognitiv forming, oppgaveforming og relasjonell forming, er nyttig i studiesammenheng som et verktøy for å øke innsikt og refleksjon tilknyttet mulighetshorisont og finne løsninger på begrensningene. Her viser jeg hvordan vi bruker de tre dimensjonene aktivt under utforsking av Muligheter og begrensninger.

Kognitiv forming

Utgangspunktet for mange er at det å studere handler om å prestere, imøtekomme forventninger og tilfredsstille universitetets krav. Det stemmer at man må prestere for å stå på eksamen og få et vitnemål, men når dette er den eneste drivkraften kan det bli belastende å stå i over tid. For glemmer du ikke noe? Jo - hva med interesse og lyst? Selveste grunnen til at du valgte akkurat dette studiet? Når du slavisk forholder deg til en læreplan og en eksamensdato, kan interessen raskt havne i glemmeboka. Du glemmer hvorfor du bega deg ut på Mount Studier i det hele tatt.

I slike tilfeller er min foretrukne veiledningsstrategi nettopp å utforske interessen, enten for fagfeltet eller for enkeltemner. Jeg oppmuntrer studenten til å kjenne på interesse og lyst, og la dette styre videre faglig utforskning. La seg litt rive med, og huske at målet ikke er å få A i seg selv, men innsikten man får som følge av den A’en. Min erfaring er at dette er et ganske potent virkemiddel både i å oppmuntre studenten til å bygge en faglig identitet, skifte fokus fra pliktstyrt til interessestyrt strategi for studier, skape retning for videre ambisjoner i karrieren, og ikke minst legge til rette for å nyte studietilværelsen. 

Oppgaveforming

Hvordan lærer du, som student, best? På dette området er mulighetene for variasjon nærmest uendelige og det overrasker meg derfor litt at læringsstrategi er et nytt begrep for mange studenter. De færreste har et bevisst forhold til valg av læringsstrategi og er derfor sjeldent bevisste hvilken fremgangsmåte de benytter i møte med en læringsaktivitet.

Derfor jobber jeg med å utvide studentens innsikt på tre områder: planlegging, overvåking og evaluering. Målet er helt overordnet at studenten:

1) skal bli vant til å planlegge rundt hvor mye tid som skal brukes på en oppgave og hvilke fremgangsmåter som fungerer best for en selv

2) overvåker prosessen underveis. - Går jeg i riktig retning?

3) evaluerer i etterkant. - Valgte jeg rett strategi eller bør jeg velge en annen neste gang? - Er oppgaven ferdig nå, eller trenger jeg å gjøre mer? - Hvilke resultater oppnådde jeg?

Relasjonell forming

Det relasjonelle er viktig for mestring og trivsel i studiehverdagen, men min erfaring er at det i noen tilfeller er lettere sagt enn gjort å utnytte denne ressursen. For meg var min studiegruppe avgjørende for resultatene jeg oppnådde som student, og jeg lærte mye både faglig og sosialt av dette.

Det relasjonelle aspektet begrenser seg ikke til medstudenter, det kan også inkludere akademisk ansatte, familie og andre utenfor studiesituasjonen. Relasjoner kan benyttes både som psykososial støtte og skape tilhørighet og trygghet i studiesituasjonen. Det kan også brukes som en faglig støtte der man lærer av å lære bort eller å få ting forklart av medstudenter med deres egne ord. Arbeid med medstudenter er en gylden mulighet til å utforske seg selv som en del av en gruppe – hvilken rolle tar jeg på meg? Hvilke styrker og utviklingsmuligheter har jeg i møte med grupper? Vi kjenner til at «jobber godt selvstendig og i team» er en klisjé, men like fullt et kriterie du blir vurdert på i jobbsøk, slik at verdien av læring i samarbeid med andre er en direkte styrke når «Mount Jobb» kommer til syne i horisonten.

Deg selv som et lærende individ – se opp for muligheter

Fra mitt ståsted er fundamentet for karriereveiledning med utgangspunkt i «Muligheter og begrensninger» at den som veiledes må kjenne seg selv. Da mener jeg ikke bare som person, men som et lærende individ. Hvordan kan jeg stimulere studenten til refleksjon som øker karrierekompetansen og sikrer at hen kan håndtere studietilværelsen på selvstendig vis?

Det er fort gjort å leve studietilværelsen litt på autopilot – du går på skolen uten å reflektere over læringen mens den foregår og går glipp av de mulighetene og begrensningene du skaper i samspill med universitetet. For noen kan resultatet være en studiehverdag som belaster fremfor å fremme helse og trivsel.

Den reelle mulighetshorisonten

Mulighetshorisonten for en student er både mangfoldig og bred. Ved å rette blikket mot hvordan studenten selv kan forme egen studiehverdag er min erfaring at studentene gradvis blir mer selvregulert og aktive i sin læringsprosess. Med dette mener jeg at de i større grad blir i stand til å sette seg mål og nå disse. Fordi de kjenner seg selv og egne forutsetninger for læring, blir de gode på å analysere en oppgave og velge en fremgangsmåte der mulighetene utnyttes, og hindringer er utfordringer man lærer av, og blir bedre til å overkomme. Gjennom felles refleksjon erfarer jeg at studenten blir stadig bedre i å overvåke og regulere egen innsats, og studenten får tillitt til at hen skal klare studiene.

Fra Mount Studier til Mount Jobb - karrierekompetanse

Innimellom er det en liten stemme som sniker seg inn og minner studenten på at mektige Mount Studier etterfølges av fryktinngytende Mount Jobb der landskapet er mye mer variert og reiseveien ikke like åpenbar. Noen bekymrer seg minst like mye for denne neste toppturen, som toppturen vi befinner oss på under studiene. Det er derfor ikke tilfeldig at jeg har valgt jobbforming som et verktøy til veiledningssamtalen. Det vi jobber med er jo å heve karrierekompetansen. Gjennom å være bevisst seg selv og sine omgivelser og ha overskudd til å tenke kreativt og løsningsorientert, kommer studenten langt på vei, og vil fremstå som en jobbsøker med god selvinnsikt og bevisste tanker om egen motivasjon og faglige interesser. I jobb vil den tidligere studenten stå bedre rustet til å svare på spørsmålet «hvor er jeg og hvor vil jeg? Hva trenger jeg av meg selv og de rundt meg for å komme dit jeg vil?».

For som karriereveileder er jeg hellig overbevist om at det ikke bare handler om å overleve reisen som student gjennom å bite tennene sammen og krumme ryggen. Vi må tillate oss å være her og nå, finne roen og se verdien av prosessen i seg selv – uavhengig av resultatene som oppnås.

Det er i slike øyeblikk, når tåka letter og sola titter frem at vi, studenten og jeg, tar oss en matpause i fjellsiden og ser utover landskapet og veien vi har gått, at tanken på å begi seg ut på Mount Jobb virker litt mindre skummelt.

Litteraturforslag:

Wrzesniewski, A., & Dutton, J. E. (2001). Crafting a job: Revisioning employees as active crafters of their work. Academy of management review, 26(2), 179-201.