Samarbeid om modulkurs i karrierelæring i høyere utdanning

Article tema
Samarbeid om modulkurs i karrierelæring i høyere utdanning

Ved Universitet i Bergen er det kommet på plass et samarbeid mellom Sammen Karriere og Institutt for pedagogikk. Dette samarbeidet har resultert i at karrierelæring har blitt en integrert del av emnet pedagogisk kompetanse for bachelorstudenter i pedagogikk. 

De siste tiårene har arbeidslivsrelevans vunnet større plass som en kvalitetsindikator i norsk høyere utdanning. Kravet om arbeidslivsrelevans blir blant annet uttrykt ved at man forventer at studentene har karrierekompetanse. En viktig del av utdanningsinstitusjoners oppgave er å gjøre studentene beredt for aktiv samfunnsdeltakelse og et fremtidig arbeidsliv hvor studentene bidrar til utvikling. De fleste velger å ta høyere utdanning for å tilegne seg ny kunnskap, og for å få formell faglig kompetanse som igjen kan kvalifisere for en relevant jobb. Samfunnsmessig er det viktig at befolkningen tar gode og velinformert valg. 

Vår erfaring som karriereveiledere og undervisere er at mange studenter klarer dette, men vi erfarer også at studentene har utfordringer med å formidle den kompetansen de har tilegnet seg i høyere utdanning. Gjennom arbeidet som karriereveiledere har vi erfart at samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner er viktig for å fremme karriereveiledningsfeltet i tråd med politiske ambisjoner om en arbeidslivsrelevant utdanningssektor. Det å kunne hjelpe studenter i høyere utdanning med å utrykke sin kompetanse, se ulike karriereveier og lette overgangen fra studie til jobb inspirerer oss, og har motivert oss til å utvikle et emne med temaet karrierelæring i bachelorgraden i pedagogikk, som vil bli presentert i denne artikkelen. 

Bakgrunn for modulkurset

Høsten 2018 var to karriereveiledere fra Sammen Karriere på studiebesøk ved Syddansk Universitetet i Odense. Der fikk de delta på et kurs i Career Management Skills (CMS) for biologistudenter som hadde karrierekompetanse integrert i undervisningen. Disse integrerte kursene er beskrevet i Veilederforum i 2020 av Kim Bæksgaard Hansen. 

Med inspirasjon fra studiebesøket og samtaler med K.B. Hansen, laget Idar Nestaas og Guri Velure Sandsdalen i 2019 et modulkurs som kunne brukes på ulike fag ved UH- institusjoner i Bergen. Kurset og de ulike modulene er faglig forankret i DOTS modellen til Law & Watts og Karriereknappene i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Modulene baserer seg på karrierelæringsaktiviteter, og er laget for å utvikle studentenes karrierekompetanse. 

Modulene er utviklet med bakgrunn i forskning som understreker betydningen av karrierekompetanse. Michael Healy skriver at karriereteori bør innlemmes som en del av utdannelsen til studenter i høyere utdanning, og Proba rapporten fra 2022 peker på at karrierelæringsaktiviteter kan integreres i utdanningene. Antony Richard Taylor og Tristram Hooley viser i sin forskning at modulkurs i karrierelæring er veldig nyttig for studenter, og øker sjansen betraktelig for å komme seg i jobb etter endt studie. 

Å innlemme karrierekompetanse i ulike studieprogram er imidlertid en utfordring som krever samarbeid mellom karriereveiledere og ansatte ved utdanningsinstitusjonene. Intensjonen med denne artikkelen er å vise hvordan et slikt samarbeid kan utvikles og formaliseres på en måte som gir varige strukturer som fremmer karrierekompetanse innenfor en faglig forankret ramme. 

Samarbeid mellom Sammen Karriere og institutt for pedagogikk 

Pedagogikk er et fag med stor tematisk bredde, og studentene tilegner seg kunnskap som er relevant i mange ulike kontekster. Gjennom å kombinere pedagogisk kunnskap med kunnskap fra andre fag har studentene ved UiBs bachelorprogram i pedagogikk gode muligheter for å utvikle en unik faglig profil, noe som gir en bachelorgrad i pedagogikk et bredt nedslagsfelt i arbeidsmarkedet. Det brede nedslagsfeltet gjør imidlertid arbeidet med arbeidslivsrelevans i bachelorprogrammet komplekst. Fagmiljøet har tidligere gjort forsøk med å ha praksis for bachelorstudenter, men det viste seg at det var for krevende å gjennomføre et forsvarlig praksisopplegg som dekker fagets nedslagsfelt innenfor studieprogrammets ressursrammer. 

I 2018 tok fagmiljøet kontakt med karriereveiledere ved Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen Karriere), og spurte om de var interessert i å bidra i emnet Pedagogisk kompetanse (PED116) med et kurs i karrierelæring for studenter på bachelor i pedagogikk. Sammen Karriere så på dette som en god mulighet til å utvikle et mer helhetlig og fagnært karriereveiledningsopplegg. Våren 2019 ble modulkurset pilotert for første gang. Sammen Karriere og fagmiljøet ved institutt for pedagogikk samarbeider fremdeles om utvikling og gjennomføring av emnet. Det å ha et slikt varig samarbeid krever at det er forankret ut over den enkelte ansatte i ulike fagmiljøer. Vi har, som flere andre karriereveiledere, gjennomført karrierelæringskurs ved forskjellige UH- institusjoner, men det har vært vanskelig å få det systematisert og programfestet slik det er gjort i samarbeid med institutt for pedagogikk ved UIB.

Gjennomføring av modulkursene

Modulkursene i karrierelæring blir gjennomført som en del av fire tretimers undervisningsøkter. Studentene jobber etter IGP prinsippet (individuelt, grupper og plenumssamling) med teorier og øvelser. Oppgavene og øvelsene er tilpasset Karriereknappene fra kvalitetsrammeverket. Hver undervisningsøkt er bygget opp på samme måte. Først er det teoretisk gjennomgang av tema, og deretter er det satt av god tid til karrierelæringsøvelser. Enkelte av øvelsene er hentet fra eksemplene fra karriereknappene, mens andre er egenproduserte. 

  • Modul 1: Selvinnsikt (meg i kontekst) tar utgangspunkt i at studentene skal kartlegge seg selv og sin kompetanse.
  • Modul 2: Muligheter utfordrer studentene til å kartlegge ulike muligheter til videreutdanning eller arbeidsliv.
  • Modul 3: Valg bevisstgjør studentene på valgstrategier og konsekvenser av valg.
  • Modul 4: Overganger tar utgangspunkt i karriereknappene Tilpasning og motstand og Endring og stabilitet, og handler om de ulike overgangene studentene har vært i og skal gå gjennom. Modul 4 avsluttes med et live-intervju med en student foran de andre medstudentene. 

I hver økt etterfølges arbeidet med karrierelæring av en times pedagogikkfaglig seminaraktivitet. Aktivitetene tar utgangspunkt i modulens tematiske innhold, og ser det i sammenheng med kunnskaps- og kompetanseinnholdet i emnet. (Se tekstboks for oversikt over emnets kunnskapsinnhold.)

Evaluering

Studentene evaluerer karrierelæringsmodulen etter at alle modulene er gjennomført. De blir evaluert med gradert skala fra 0 til 6, hvor 6 er svært godt fornøyd/stort læringsutbytte. 

Bildet er fjernet.
Grafen i figuren viser snittverdien til de totalt 90 studentene som har gjennomført og evaluert modulkursene i karrierelæring.  

Både evalueringen av modulkurset og emnet viser veldig gode resultater. Mange oppgir at de har fått et bedre grunnlag for å kunne utrykke sin kompetanse, og at prosessen for å ta valg har blitt mer forståelig. 

Noen eksempler på tilbakemeldinger fra studenter er:

«Muligheten for å bli tryggere på seg selv og bli bevisst på egne kunnskaper og ferdigheter.» 

«Veldig nyttig å vite hvordan man finner frem og planlegger videre utdanning/jobbmuligheter. Funket bra med informasjon, oppgaver og deling i gruppen.» 

«Begynte å reflektere over egne kompetanse, ønsker og mål.» 

Tilbakemeldingen til underviserne ved emnet, både karriereveiledere og ansatte ved Institutt for pedagogikk, er svært gode. Studentene fremhever at de erfarer at de blir sett og møtt på en god og inkluderende måte, de kan stille spørsmål og opplever å få gode svar. Flere peker også på at undervisningen legger godt til rette for at de deltar aktivt. Emnets faglige innhold, arbeids- og undervisningsformer og obligatoriske arbeidskrav, samt eksamensform gir studentene mulighet til å tilegne seg kunnskap om, og utvikle, forståelse for sin egen pedagogiske kunnskap og kompetanse, sin egen samarbeidskompetanse og ulike funksjoner utdanning har i et samfunn. 

Erfaringer og videre arbeid

Våre erfaringer med emnet Pedagogisk kompetanse viser at det er mulig å få til varige strukturer som styrker studentenes karrierekompetanse i tråd med anbefalingene i NOU 2016:7: Norge i omstilling- karriereveiledning for individ og samfunn og St. Meld 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Gjensidige og varige samarbeid mellom karriereveiledere og fagansatte er ønskelig både fra politisk hold, og ikke minst fra karriereveilederes side. Erfaringene våre tilsier også at dersom høyere utdanning skal innfri ambisjoner om varige samarbeidsrelasjoner, krever det at karriereveiledningen inngår i en større faglig sammenheng slik at det kan forankres i studienes emne- og programplaner.

I 2025 fikk dette emnet, Pedagogisk Kompetanse, studiekvalitetsprisen ved det Psykologiske fakultet, noe som understreker viktigheten av det å skape gode læringsarenaer mellom karriereveiledere og programansvarlige. Videre samarbeid med UiB på læresteder med andre programområder og etablering av integrerte karriereveiledningskurs på ulike programfag ved andre institusjoner er et viktig utviklingsområde i årene fremover. Her håper vi at våre erfaringer kan være til inspirasjon og tjene som læringsressurser for andre fagmiljøer som ønsker å skape nye tilbud til fremtidens studenter. 

Kilder

Bakke, G. E.; Engh, L. W.; Gaarder, I. E.; Gravås, T. F.; Haug, E. H.; Holm-Nordhagen, A.; 

Schulstok, T. & Thomsen, R. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning – presentasjon av områdene kompetansestandarer, karrierekompetanse og etikk. Kompetanse Norge 

https://hkdir.no/rapporter-undersokelser-og-statistikk/nasjonalt-kvalitetsrammeverk-for-karriereveiledning-presentasjon-av-omradene-kompetasestandarder-karrierekompetanse-og-etikk

Healy, M. (2023). Careers and employability learning: pedagogical principles for higher           Education. Studies in Higher Education, 48:8, 1303-1314,        https://doi.org/10.1080/03075079.2023.2196997

HK-dir - Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2024). Karriereknappene.             https://hkdir.no/kvalitet-i-karriereveiledning/karrierekompetanse/karriereknappene
Law, B. & Watts, A.G. (2003) The DOTS ANALYSIS. Elsworth, England: The Career-

Learning Network. Available at http://www.hihohiho.com/memory/cafdots.pdf

NOU 2016:7. (2016). Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn, Oslo:

Kunnskapsdepartementet.https://www.regjeringen.no/contentassets/05a79a5ed91e40e1a80e6f8028b21e3e/no/pdfs/nou201620160007000dddpdfs.pdf

Proba Samfunnsanalyse (2022). Undersøkelse av studenters og unge forskeres tilgang til 

karriereveiledning. Proba-rapport nr. 2022-20. Utarbeidet for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Oslo. https://proba.no/wp-content/uploads/2025/02/Rapport-2022-23-Undersokelse-av-studenters-og-unge-forskeres-tilgang-til-karriereveiledning.pdf

Taylor, A.R. & Hooley, T. (2014). Evaluating the impact of career management skills module 

and internship programme within a university business school. British journal of guidance & counselling, 2014-10, Vol.42 (5), p.487-499. https://doi.org/10.1080/03069885.2014.918934

Bilde
Studenter som samarbeider
Bildetekst
Foto: Colourbox

Modulkurs

Modul 1: Selvinnsikt er knyttet til knappen «Meg i Kontekst» 

Modul 2: Muligheter knyttet til knappen «Muligheter og begrensinger»

Modul 3: Valg knyttet til knappen «Valg og tilfeldigheter»

Modul 4: Overganger som tar for deg de to siste knappene; «Tilpasning og motstand og Endring og stabilitet»

PED 116: Pedagogisk kompetanse

Emnet er et fem studiepoengs-emne som er valgfritt i bachelorgraden i pedagogikk. Undervisningen består av syv studentaktive seminar. 

Innholdet i emnet består av tre hoveddeler: 

  1. Bevisstgjøring og bruk av personlig og faglig kompetanse
  2. Kunnskap om relasjonen og overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Kunnskapsinnholdet er organisert i fem tema:
    • ulike måter å forstå koblingen/relasjonen/sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv
    • endringer i arbeidsliv og høyere utdanning
    • «employability»
    • overgangen fra utdanning til arbeidsliv
    • livslang læring.
  3. Kunnskap om og øving i faglig samarbeid