Utslippskuttene vi vil måtte gjøre framover innebærer blant annet en omfattende energiomstilling, digitalisering og elektrifisering. Dette vil kreve mye arbeidskraft og forsterke mange av dagens kompetansebehov, samtidig som det rommer en fare for utstøting fra arbeidslivet, konstaterte Sveinung Skule, direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
- Karriereveiledning har en rolle å spille i alt dette og kan slik sett bidra til at vi når bærekraftsmålene. Men det innebærer også noen dilemmaer. Skal vi veilede folk over til grønne næringer? Eller skal vi fortsette med det vi har pleid å gjøre, å overlate det til veisøkeren selv? Spurte Skule, og lot dilemmaet henge i luften til videre diskusjon.
Fundamentet er sosial bærekraft
Pete Robertson, professor ved Edinburgh Napier University, understreket at FNs bærekraftsmål ikke bare handler om grønne verdier og utslippskutt. Selve fundamentet er det man kan kalle sosial bærekraft.
- De forskjellige bærekraftsmålene hviler egentlig på et løfte om sosial inkludering, sa Robertson.
FNs bærekraftsmål er ifølge Robertson utformet for å motivere, og mobilisere, verdens befolkning til å gjøre nødvendige tiltak. De kan forstås som en alternativ måte å se virkeligheten på, og et forsøk på å skape en global bevegelse for sosial endring basert på en bred, verdibasert konsensus. Robertson opplevde særlig bærekraftsmål 3, 13 og 16 som interessante.
- Arbeid bidrar til god mental helse. Men arbeidet må ha kvalitet, understreket Robertson, og la til at dette er et felt hvor karriereveilederes kompetanse er viktig – og hvor vårt felt kan sette enda tydeligere avtrykk.
- Neste gang bærekraftsmål utformes, må vi sørge for å være raskere på banen, sa Pete Robertson.
Flere satsinger
Hvordan kan vi konkret bruke disse målene i arbeidet vårt? Det var tema for en panelsamtale ledet av postdoktor Ingrid Bårdsdatter Bakke ved Høgskolen i Innlandet. Deltakere var direktør i HK-dir Sveinung Skule, professor Pete Robertson, Kristine Winjevoll, rådgiver i Innlandet fylkeskommune og Sonja Skinnarland, arbeids- og tjenestedirektør i NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Flere fortalte om konkrete satsinger som har med bærekraft å gjøre.
Sonja Skinnarland opplyste at NAV har en sterkere satsing på utdanning og kompetanse i sin nye strategiplan.
- Tidligere var vi opptatt av å hjelpe folk raskt i jobb. Men vi så at uten utdanning faller man også raskt ut igjen. Så nå tenker vi at vi må hjelpe folk til å bli kvalifisert til å komme i varig jobb, sa Skinnarland, og la til at den nye satsingen blant annet bygger på samarbeid med utdanningssektoren.
Kristine Winjevoll nevnte blant annet at Innlandet fylkeskommune har vedtatt at hele virksomheten skal være forankret i FNs bærekraftsmål.
- Vi har også satt i gang tre nye initiativ. Det første er å styrke våre regionale fagnettverk. Det andre er å analysere det vi gjør innenfor karriereveiledning opp mot bærekraftsmålene. Det tredje er å styrke samarbeidet med eksterne samarbeidspartnere i tråd med bærekraftsmål 17.
Forsker på livskvalitet
Ragnhild Bang Nes tok utgangspunkt i bærekraftsmål 3, da hun fortalte om betydningen av livskvalitet. Hun jobber ved Folkehelseinstituttet og blir ofte kalt lykkeforsker.
- Det jeg er aller mest opptatt av å finne ut, er hva som styrker oss til livet og i livet. Hva er det som gjør at vi tåler belastningene i livet og samtidig kan glede oss over det? Så kanskje resiliensforsker er det jeg er, sa hun og smilte til forsamlingen.
Men hva er egentlig livskvalitet? Det har noe sammenheng med gener, men ikke fullt så mye som man trodde tidligere, hevdet hun. Miljø er minst like viktig, fortalte hun, og nevnte faktorer som gode relasjoner, sunne levevaner og fysisk helse.
- Det handler om gode øyeblikk, kjenne seg trygg, være til stede, oppleve harmoni og balanse. Det handler om vennskap og støtte, noen å dele en historie, latter og kjærlighet med, oppleve mening og bety noe for andre. Det handler om å skape, mestre nye oppgaver, kjenne en pirrende interesse for noe. Og det handler om betingelser som gjør god livskvalitet mulig.
Bang Nes minnet om at det er lansert en fem om dagen-kampanje for livskvalitet. Hun opplyste også at en ny nasjonal strategi for livskvalitet er på trappene.
Synkende framtidsforventninger
Men det finnes også noen mørkere partier i lykkestatistikken. En ny Ungdata-undersøkelse tyder på at unge menneskers forventninger til et lykkelig liv har sunket de siste årene. Videre scorer de som ikke er i arbeid aller lavest på nesten alle livskvalitets-indikatorene. Og skeive scorer dårligere enn majoritetsbefolkningen på alle indikatorene.
Hun oppsummerte med at det er to ting i norsk forskning som antyder hva som betyr noe når det gjelder hvor fornøyd du er med livet. Det ene er støttende relasjoner. Det andre er at du ikke opplever diskriminering.
Sluttet på toppen og begynte på golvet
Diskriminering kunne Tor Andreas Bremnes fortelle om, av egen erfaring. Bremnes er daglig leder i InClue AS, et nystartet rekrutteringsbyrå eid av Norges Handikapforbund, og har selv en funksjonsnedsettelse. Han tok utgangspunkt i bærekraftsmål 8.
- Jeg har i alle mine jobber begynt på gølvet og sluttet på toppen, fortalte Bremnes.
Med relevant utdanning og ledererfaring, har han måttet starte «på bunn» igjen hver gang han har fått ny jobb. Han har opplevd å søke 400 jobber uten hell. De aller fleste ansettelsene har skjedd via nettverket.
Dette er virkeligheten for mange funksjonsnedsatte i dag, ifølge Bremnes. Han oppfordret dem som satt i salen til å prøve å finne i seg selv følelsen av hundrevis av avslag og hva det gjør med selvbildet. Forskning viser at hvis du for eksempel oppgir at du bruker rullestol, har du 50 prosent mindre sjanse for å få jobb. Det handler om å få arbeidsgivere til å se egenskapene og kompetansen, og ikke henge seg opp i «merkelappene», understreket Bremnes.
To veiledningstips
Hvordan veilede om bærekraft? Det var tema for karriereveileder Marit Overrein og webredaktør Julie Utler Gjengedal i Karriereveiledning.no, som kom med to tips. De var basert på et internt kompetanseprosjekt Karriereveiledning.no nylig gjennomførte, med fokus på bærekraftsmålene 4 og 8.
- Ansvarliggjør karriereveilederne i å oppdatere seg på fagstoffet som finnes allerede, blant annet på Veilederforum.no og FNs nettsider om bærekraft.
- Gjennomfør kollegarefleksjon rundt balansen mellom etisk praksis og bærekraftmålene, gjerne basert på konkrete caser som illustrerer dilemmaer vi kan komme i.
- Etter dette prosjektet tror vi at bærekraft har blitt mer naturlig å snakke om for oss og at vi har fått flere strenger å spille på, sa Marit Overrein.
Visjonære rammeverk
Hva så med sammenhengen mellom FNs bærekraftsmål og Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning? Avdelingsleder Ingjerd Espolin Gaarder i HK-dir påpekte at bærekraft ikke nevnes eksplisitt i kvalitetsrammeverket. Samtidig mente hun at bærekraftsmålene og rammeverket har mye felles når det kommer til selve visjonen og hva man har som mål å oppnå.
- Bærekraftsmålenes sentrale visjon om at ingen skal utelates, er noe jeg tror de fleste karriereveiledere kan identifisere seg med. Bærekraftsmålene har også nær sammenheng med de politiske målene for karriereveiledning, blant annet målsettinger om bedre integrering, mindre utenforskap og god balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i arbeidslivet. I tillegg innebærer alle de fire delene av kvalitetsrammeverket standarder som vil bidra til oppfyllelse av bærekraftsmålene, dersom de blir implementert i tjenestene.
Andre tema på konferansen var blant annet et kjønnsdelt arbeidsmarked (bærekraftsmål 4 og 5) ved Mona Renolen og Kristina Miklavic fra Likestillingssenteret og bærekraftig business (bærekraftsmål 8, 9 og 12) ved forsker ved Norges Handelshøyskole Sveinung Jørgensen (Veilederforum.no kommer tilbake senere med et eget intervju med ham). Senioringeniør Harald Groven i Utdanning.no bidro med et kritisk blikk på bærekraftbegrepet.
Fem peilemerker
Professor Rie Thomsen ved Universitetet i Sørøst-Norge og Aarhus Universitet avrundet med å presentere Fem peilemerker for sosial rettferdighet, som hun har utviklet sammen med forskerkollegene Tristram Hooley og Ronald Sultana (se faktaboks). Ordet peilemerke handler om at de skal peke ut en retning for arbeidet, forklarte hun. De er ment å inspirere veiledere til å tenke nye tanker og oppdage nye perspektiver.
Thomsen påpekte at sosial rettferdighet står sterkt innenfor karriereveiledning, og at vi finner dette formulert både hos den internasjonale karriereveilederorganisasjonen IAEVG og fagnettverket NICE.
Hun slo også fast, med utgangspunkt i den britiske karriereveiledningsteoretikeren Tony Watts, at karriereveiledning er en politisk prosess, i mellomrommet mellom individ og samfunn.
- Karriereveiledning handler om å fasilitere livssjanser, sa Rie Thomsen.
Åpenbare koblinger
Bakgrunnen for at HK-dir valgte bærekraft som tema for årets Nasjonale karriereveiledningskonferanse, var ifølge direktør Sveinung Skule å vise hvordan karriereveiledning kan bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
- Det er noen åpenbare koblinger. For det første hvordan karriereveiledning kan bidra til at folk får en utdanning det er behov for. At flyktninger blir integrert og får jobb. Og at det å gi folk karrierekompetanse og karriereveiledning kan bidra til å redusere sosial ulikhet og hjelpe dem til å få bedre livskvalitet. Men det grunnleggende er hvordan karrierekompetanse kan hjelpe hver enkelt til å håndtere omstillingene.
Akkurat det håper han også deltakerne på konferansen, og hele karriereveiledningsfeltet, kan bidra til å sette ord på framover.
- Å gjøre disse koblingene tydelige ikke bare for oss selv, men også for andre.
Skriv ut
