Møt en veileder: Nathalie L.K. Ponroy

Hva er dine arbeidsoppgaver? 

Hovedoppgaven min er å være en støttespiller for elevene. Jeg jobber på en skole med psykisk syke ungdommer som trenger tett oppfølging. Vi har 124 elever dette skoleåret. Jeg har samtaler om alt fra tilrettelegging på skolen til mer private temaer som helse eller familiesituasjon. Jeg er med på ansvarsgruppemøter med behandlere fra helseinstanser og Nav, samtidig som jeg kan veilede i samtaler med kontaktlærer eller faglærere.  

I tillegg til den sosialpedagogiske oppfølgingen, har jeg ansvar for karriereveiledning der jeg beskriver ulike utdanningsveier og yrkesvalgmuligheter. Dette er frivillig og kun for elever som har det siste året sitt hos oss. Vi har et prosjekt, «Kyrre goes campus», som ble startet av Benedicte Blytt for mange år siden for å støtte elevene våre i overgangen fra videregående til høyere utdanning. Dette prosjektet har blitt implementert i rådgivningen min. Det er organisert i både gruppeøkter og individuelle samtaler der elevene skal være aktive i sin egen prosess. Vi blir kjent med universitet og høgskoler, og med alt studentskipnaden Sammen har å tilby studentene. 

Hva gjorde at du fikk lyst til å jobbe som karriereveileder?

Jeg tok over stillingen etter en kollega som pensjonerte seg. Dette ga meg mulighet til å ta videreutdanningen Yrkesveiledning på individ- og systemnivå ved tidligere Høgskolen i Bergen. Det var et emne fra studieprogrammet Rådgiving i skolen. Så bygde jeg på med studieprogrammet Karriereveiledning våren 2014 samme sted. Jeg jobbet allerede mye med det sosialpedagogiske og tenkte det var fint å ha et helhetlig syn på elevenes skolegang når jeg jobber så tett på dem.  

Kan du fortelle litt om karrierereisen som førte deg fram til den jobben du har nå?

Jeg tror karrierereisen begynte allerede i barndommen, påvirket av to foreldre som var lærere! Etter studier i biologi og geologi i Frankrike, tok jeg praktisk pedagogikk i Norge og begynte som lærer 24 år gammel, i naturfag og humanbiologi i videregående skole. Så kom tiden til å begynne som vikar der jeg er i dag. 

Etter en stund ble jeg motivert til å ta master i spesialpedagogikk, der jeg skrev oppgave om sosial angst og hvordan selvregulering kan hjelpe i læringssituasjoner. Da jeg tok over rådgiverfunksjonen, var jeg så heldig å bli kurset i emosjonsfokusert veiledning, noe som har vært avgjørende i hverdagen min som rådgiver. I tillegg har skolen valgt musikk som verktøy i forebyggende arbeid med ungdommer. Dette har ført til et toårig prosjekt der musikkterapeuten vår i lag med elever og lærere, arbeider med å forebygge frafall. Jeg er heldig som får lov til å være med på ulike prosjekter som beriker skolehverdagen og gir større muligheter til å se hele mennesket i eleven.

Hva var den siste interessante faglige opplevelsen du hadde - foredrag, bok, møte, podkast eller annet?

Siste foredrag som gjorde inntrykk, var om boken Evighetsmennesket med Annelin Eriksen fra Universitetet i Bergen. Boken handler om teknologi, vitenskap og udødelighet. En ellers liten, artig bokopplevelse for tiden: Lars Saabye Christensens Norske stiler. Med herlig humor!

Har du en inspirasjonskilde - en kollega eller annen fagperson - som har lært deg noe viktig om karriereveiledning?

Utenom ulike rådgiver- og lærerkolleger, vil jeg også her trekke inn emosjonsfokusert veiledning. Når vi veileder elever om fremtiden deres, kjenner noen på stress og press (fra dem selv, foreldre, venner og så videre). Det vil si følelser som kan være ubehagelige å stå i og som kan føre til at noen blir veldig engstelige og bekymret i søknadsprosessene og karriereovergangene. Det er viktig å prøve å sikre en viss normalisering i karriereveiledningssamtalene, slik at elevene kan ha fokus på å ta valg de føler seg motiverte for og tilfredse med. Så en inspirasjonskilde for meg er Anne Hilde Vassbø Hagen, psykolog og daglig leder for Institutt for psykologisk rådgivning IPR, og teamet hennes. 

Hva er de største utfordringene i din arbeidshverdag?

Tid. Uten tvil! Å ha tid nok til å ha gode konstruktive samtaler der hver og en elev føler seg sett og forstått. I tillegg den evige utfordringen med å nullstille seg for hver samtale man har.  

Har din arbeidsplass prøvd ut noe nytt i det siste?

Vi har to prosjekter: Det ene er det tidligere nevnte om å bruke musikk som verktøy i forebyggende arbeid. Det andre er et samarbeidsprosjekt med andre skandinaviske land om skriving og skriveprosesser. Vi ser at tallet på elever som har vansker med å produsere skriftlig arbeid, øker. Vi leter etter en skole i Sverige, og er allerede i gang med å samarbeide med Høje-Taastrup Gymnasium i Danmark.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til og hvorfor?

Lillian Moss, rådgiver ved Eid vidaregåande skule i Nordfjordeid. Hun er dedikert, og menneskesynet hennes har alltid inspirert meg. Det er viktig å høre også fra mindre skoler langt unna storbyene. Eid er gode til å finne på prosjekter!