Da «Livsmestring i nytt land» ble et obligatorisk element for deltakere i introduksjonsprogrammet, skjønte vi i Oslo Voksenopplæring at vi måtte tenke nytt. Oslo VO Helsfyr har helt siden 2017 forsøkt å finne en bærekraftig modell for å kunne gi systematisk karriereundervisning til introduksjonsdeltakere, og på denne måten styrke deltakerens motivasjon og mestring i møtet med nye forventninger i et nytt samfunn. Nå tror vi at vi har funnet den.
Mulighetene med kunstig intelligens i Livsmestringsundervisningen
Ved hjelp av kunstig intelligens har vi det siste året utviklet et heldigitalt karrierekurs som tar utgangspunkt i læringsmålene under karrierknappene fra «Livsmestring i nytt land» på norsk, engelsk, ukrainsk, arabisk og tyrkisk. Helsedelen er under utvikling på de samme språkene. I august 2024 skal vi være ferdige med hele innholdet i livsmestringselementet på hele 16 språk. Det hadde vært helt umulig å jobbe på denne måten hvis ikke ledere i Oslo Voksenopplæring var åpne for å bruke kunstig intelligens.
Siden 2017 har prosjektet, i regi av Delprogram Sysselsetting i Oslo kommunes områdesatsning, og i samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved OsloMet, bidratt til at kunnskapen som ligger bak den appbaserte løsningen vi er i ferd med å utvikle i dag, er kvalitetssikret. Løsningen? Videobasert livsmestringsundervisning på morsmål utviklet ved hjelp av kunstig intelligens. Helsedelen i kurset blir utviklet i samarbeid med Helseetaten i Oslo kommune, Sanitetskvinnene og Skeiv Verden. Undervisningsmateriellet skal støtte nyankomne tidlig i møtet med et nytt land, og målet er å bidra til økt integrering.
Ny teknologi gir nye muligheter
Morsmålsstøttet opplæring kan gi bedre læring for nyankomne flytkninger (Lødding et al., 2020). Dette har både forskning og funnene fra en lang prosjektperiode vist oss. I Voksenopplæringen i Oslo har vi mange språkgrupper i hvert klasserom. Det er derfor utfordrende å organisere språkhomogen fysisk undervisning med morsmålsstøtte. Samtidig er det svært sårbart og kostbart med tanke på ressurser. Ved å digitalisere store deler av karriereundervisningen, og i tillegg kultursensitivisere ved hjelp av kulturtolker, skaper vi en ny tradisjon for at deltakerne i introduksjonsprogrammet får livsmestringsundervisning på en kulturtilpasset måte. Vi jobber med kultursensitiviseringen i flere ledd. Først bruker vi kulturtolker, og deretter tester vi ut materialet i språkhomogene grupper med en tospråklig lærer, hvor vi får tilbakemeldinger av fokusgrupper på hvordan undervisningen oppfattes med tanke på kultursensitivitet. Dette er selvfølgelig ikke enkelt, og krever at man tenker innovativt, men målet er at sluttresultatet skal bli en app hvor man kan få undervisning som dekker alle læringsmålene i karrieredelen av Livsmestringskurset og de aller fleste i helsedelen. Undervisningsmateriellet blir testet med deltakere, både digitalt og fysisk, for å forsikre at oversettelsene er godkjent, og at videoene skaper grunnlag for produktive klasseromssamtaler om en selv i et nytt samfunn, både på norsk og på deltakernes eget morsmål.
Hvordan bruker vi kunstig intelligens?
Vi utvikler videoer gjennom en KI-programvare som heter Synthesia. Denne teknologien gir oss mulighet til å velge en menneskelig avatar, og basert på et manus animeres denne avataren til å formidle teksten. Dette gjør vi i tett samarbeid med tospråklige pedagoger. Manuset som blir oversatt, er utviklet i samarbeid med andre VO-sentre, Karriere Oslo og Nav. Både karriereveiledere, introduksjonsrådgivere og tospråklige pedagoger med lang erfaring fra morsmålsbasert karriereundervisning har bidratt til å utforme teksten. Når manuset er ferdig oversatt til ett språk, og vi har generert videoene, tester vi videoene i små grupper i klasserommet, og redigerer videoene basert på deltakernes tilbakemeldinger. Programvaren vi bruker for videoutvikling, gir oss mulighet til å velge «avatar» på utviklingsfasen. Dette gjør det mulig for oss å velge en person som ligner på flertallet av menneskene som snakker språket når vi genererer videoene som skal brukes. Det er i utgangspunktet den tospråklige pedagogen som velger avatar, men deltakerne i fokusgruppene får muligheten til å gi innspill på valgt avatar. Ved å kunne arbeide i programvaren og redigere i sanntid gir det oss som utvikler videoene, stor fleksibilitet, samtidig som vi får økt kulturforståelse når blant annet ordvalg i forbindelse med utdanning- og yrkesvalg blir diskutert. Utprøvingene har hittil blitt ledet av en tospråklig lærer.
KI erstatter ikke pedagoger i livsmestringsundervisningen
Selv om kunstig intelligens har gjort at vi nå kan gi mye av livsmestringsundervisningen digitalt og morsmålsbasert, vil ikke videoene erstatte pedagogene, veilederne eller samværet i klasserommet. Meningen er at deltakerne våre skal få økt forståelse for innholdet i kurset før de ulike temaene snakkes om i klasserommet, i tråd med flipped classroom-metodikken.
Videomaterialet skal bidra til å gjøre deltakerne våre bedre forberedt til undervisningen, samtidig som det kan avlaste lærerne med tanke på innholdet i Livsmestringselementet. Dersom en deltaker som har swahili som morsmål, kommer til undervisningen etter å ha lært om vår nordiske forståelse av karrierevalg og tilfeldigheter i forbindelse med utdanning og arbeid på morsmålet sitt, har vi en sterk tro på at dette gjør undervisningsøktene mer produktive. Samtidig vet vi fra funn i prosjektet at deltakerne får økt motivasjon for å lære norsk når de får undervisningen på morsmålet sitt.
Økt tverrfaglig samarbeid og økt kompetanse i offentlig sektor
Det er ingen tvil om at KI har kommet for å bli. Ved å utvikle kompetansen vår rundt bruk av KI blir vi mindre avhengige av å benytte oss av private tilbydere når vi lager digitalt undervisningsmateriell. Samtidig har samarbeidet på tvers at offentlige etater blomstret på bakgrunn av et delt engasjement og stor interesse for KI-teknologien som blir brukt i Livsmestringsprosjektet. Prosjektmedarbeiderne har sett hvordan, med den riktige teknologien, mange steg i en informasjonsspredningsprosess kan effektiviseres og kvalitetssikres på en helt ny måte, selv om den skal distribueres på mange ulike språk. Teknologien er her, og det handler om å tørre å bruke den.
KI gir nye muligheter for pedagogiske institusjoner
Pedagoger og pedagogiske institusjoner har en fordel i utviklingen vi nå står ovenfor. Dersom man skal lære bort og formidle til andre på en god måte, trenger man didaktisk kunnskap og forståelse. Når KI nå gjør det mulig å skape digitalt undervisningsinnhold, er det viktig at man har med seg pedagogene. I likhet med hvordan undervisningskvalitet i klasserommet kan variere, kan også digitalt undervisningsmateriale variere i kvalitet. KI gjør nå det digitale lettere å skape, men man må ikke glemme de grunnleggende pedagogiske prinsippene for hva som bidrar til læring. Dersom utdanningsinstitusjoner benytter seg av KI-teknologi til både å utvikle og formidle innhold, har man større mulighet for differensiering, noe én lærer eller én rådgiver sjelden mestrer med det store antallet deltakere eller elever man har ansvar for.
Etikk og bruk av KI
Vi kan ikke snakke om å bruke KI i et livsmestringskurs for flyktninger uten å snakke om etikk. Er det etisk forsvarlig å benytte seg av KI- teknologi i undervisningssammenheng? Er det greit at en avatar hjelper deg til å reflektere rundt mulighetene og begrensingene dine i forbindelse med utdanning- og yrkesvalg når du har kommet til et nytt land? Noen vil si nei, og noen vil si ja. Bruk av KI kommer ikke uten utfordringer og bekymringer. I prosjektet har vi diskutert utfordringene rundt det å implementere en helt ny teknologi i karriereveiledningsfeltet så tidlig i utviklingen av KI. Samtidig har flere uttrykt bekymringer rundt det å miste jobben som karriereveileder, samt bekymringer rundt redusert bruk av tolker, og dermed jobbsikkerheten til tolker. Dette er reelle bekymringer og utfordringer vi hele tiden må veie opp mot utbytte for individ og samfunn.
Uten hjelp av denne teknologien ville ikke deltakerne fått den informasjonen og undervisningen som «Livsmestring i et nytt land» legger opp til på morsmålet sitt. Det kan være vanskelig å oppdrive tolker på alle språk, samtidig som kvaliteten kan variere. Vi er opptatt av at deltakerne våre skal få den informasjonen de trenger, når som helst, selv om de ikke kan komme til undervisningen av ulike grunner. Ved asynkron morsmålsbasert undervisning (i likhet med flipped classroom) har deltakerne våre tilgang til livsmestringskurset på t-banen, på kveldstid eller sammen med hele familien i sofaen om de ønsker. Vi tror at fleksibiliteten og tilgjengeligheten kan fremme diskusjon og refleksjon rundt viktige tematikker en står ovenfor som ny i Norge. Ikke minst kan det bidra til å nå målet om å styrke deltakerens motivasjon og mestring i møtet med nye forventninger og et nytt samfunn.
Ved å gjennomføre grundige utprøvinger håper vi at deltakerne våre opplever at vi setter de etiske prinsippene i fokus. Innholdet har ingen intensjon om å være en «vi vet best»-opplæring. Vi fokuserer på at innholdet kultursensitiviseres, og at budskapet alltid er at «dette er vår forståelse i Norge». Karriere- og helseforståelse varierer stort rundt om i verden. Når vi for eksempel snakker om «hvordan vi tar valg», er det mange av deltakerne våre som uttrykker at de har fått beskjed om at de ikke skal ta egne valg. Det er derfor viktig for oss at vi ikke skal få deltakerne til å føle at livsmestringsundervisningen handler om at noen som ikke forstår deres unike og utfordrende situasjon, skal komme her og si «bare du gjør sånn, så kommer du til å få jobb». Vi baserer kurset på grunnleggende etiske prinsipper om at vi har ulike verdier i livet basert på hvilke kulturer vi kommer fra, samtidig som vi forsøker å få deltakerne selv til å engasjere seg i informasjonen som blir gitt.
Litteraturliste
Berit Lødding, Kari Vea Salvanes, Kaja Reegård, Ragna Lillevik og Hanne Cecilie Kavli (2020). Hvordan finne effekter av opplæringstilbud til nyankomne elever med innvandrerbakgrunn? En vurdering av vilkår for evaluering. Fafo. Nifu
Skriv ut
