I en studie av rådgivers rolle (..) fortalte flere rådgivere hvordan de ble opplevd som «tidstyver» av faglærere i skolen.
Et særlig viktig poeng vil derfor være at skolens ledelse må engasjere seg i skolens rådgivingsarbeid.
Rådgivning som hele skolens oppgave har lenge vært et sentralt motto for arbeidet med utdannings- og yrkesrådgivning eller karriereveiledning i skolen. I dette mottoet ligger det en ambisjon om at oppgaven ikke skal defineres som rådgivers alene, men tvert imot innarbeides i skolens planer, pensum og undervisning. Og involvere flere ulike aktører i ulike roller.
I økende grad pekes det også på behovet for en dreining i fokus fra råd til læring. I denne dreiningen er begrepene karrierlæring og karrierekunnskap sentrale. Karriereveiledningens funksjon skal ikke bare være å hjelpe elevene med ett valg, men å bidra til å gi et solid grunnlag for valg, i et livslangt perspektiv.
Utvikle kompetanse i å gjøre valg
Karrierelæring handler altså om å utvikle en grunnleggende kompetanse eller ferdighet i det å gjøre valg, som utgangspunkt for en livslang prosess der individ må forutsettes å gjøre valg en rekke ganger. Sett i et helhetsperspektiv på de unge og deres livsløp handler altså karrierelæring om å utvikle kompetanse i å gjøre valg.
Flere har påpekt at dette sammenfaller med skolens overordnede mål, der dette er definert som en av skolens hovedoppgaver. I læreplanens generelle del heter det blant annet:
«Opplæringa skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for seinare i livet å kunne gå inn i yrke som enno ikkje er skapte. … Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. … Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft. Ho må venje dei til å ta ansvar - til å vurdere verknadene for andre av eigne handlingar og å dømme om dei med etisk medvit.»
- Karriereveiledning er hele skolens ansvar
Karriereveiledning og karrierelæring blir i et slikt lys ikke noe som ligger på siden av skolens hovedoppgaver, men en av de grunnleggende ferdigheter eller kompetanser skolen skal bidra til å utvikle hos elevene. Dette handler om læringsprosesser mot definerte læringsmål.
Med andre ord, det at skolen skal bidra til å gi elevene kompetanse i å gjøre bevisste valg, er definert som en av skolens sentrale oppgaver. Dette er en altfor stor og viktig oppgave til at den kan overlates til rådgiver alene.
Karrierekompetanse/-kunnskap er en del av det skolen skal gi de unge, som grunnlag for et liv i læring.
Forskrift til opplæringsloven slår også fast at «utdannings- og yrkesrådgivning skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval», og sier videre at skolen skal arbeide planmessig og systematisk med dette feltet. Det er ikke rådgivers oppgave alene.
Bevege bort fra det ensomme valget
Elevene på sin side opplever ofte valg av utdanning som både vanskelig, og som et ensomt valg. «Velg selv», som er et ideal for mange, blir lett til «velg alene», i et samfunn preget av individualisering og forventning om individs ansvar for å lykke og realisere seg selv.
Dessuten oppfatter mange det som svært avgjørende, at det de velger i 10.klasse vil være avgjørende for resten av livet deres.
Rådgivningens mål må derfor endres fra bare å skulle å hjelpe elevene med Det Ene Gode Valget, til også å handle om å gi elever en grunnleggende valgkompetanse gjennom deltakelse i læringsfellesskaper, en kompetanse som de vil ha nytte av i et livslangt perspektiv.
Dermed beveger man seg også bort fra det ensomme valget, mot et valg preget av dialog som involverer flere aktører. Slik blir det plass for kollektiv refleksjon rundt valg – i en rådgivende skole, i tråd med skolens overordnede mål.
Står alene med ansvaret og oppleves som «tidstyver»
Flere studier utført av forskere fra NTNU, SINTEF og IRIS, blant annet av skolens rådgivning i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, samt en studie av rådgiverrollen i dag, viser at man har et stykke igjen før dette målet er nådd.
Rådgiver står mange steder alene med ansvaret, og rådgivning oppleves fortsatt ofte som noe på siden av skolens sentrale virksomhet.
Det sentrale defineres som læring i de «viktige fagene», alt annet oppleves som mindre viktig og rådgivningsrelevante aktiviteter kommer derfor ofte i press. Innføringen av faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen, har nok styrket integreringen av temaet i skolens sentrale virksomhet gjennom at det har blitt timeplanfestet.
Ulike studier viser likevel at dette faget blir praktisert ulikt, og at det noen steder helt klart har blitt nedprioritert til fordel for andre fag.
I en studie av rådgivers rolle som i 2015 ble uført i samarbeid mellom SINTEF, NTNU og IRIS, på oppdrag fra Utdanningsforbundet, fortalte flere rådgivere hvordan de ble opplevd som «tidstyver» av faglærere i skolen, når de forsøkte å få plass for sine aktiviteter i en hektisk skoledag med stor vekt på timetelling og grunnleggende ferdigheter.
I konkurranse med «viktige fag», måtte rådgiver kjempe for plass, og tapte ofte. Det er altså en utfordring å få karriereveiledning/karrierelæring til å bli en integrert del av skolens aktivitet.
Kontaktlæreren er en nøkkelaktør
I det viktige arbeidet med å realisere dette, er kontaktlærer en nøkkelaktør. Kontaktlærer er oftest den personen i skolen som står nærmest både eleven og de foresatte i det daglige. Dette er personen som sammen med rådgiver og skoleleder kan planlegge, rydde plass for og også til en viss grad gjennomføre karrierelæring.
Kontaktlærer vil være sentral i prosessen der karrierelæring innarbeides i skolens planer, og bidra til å gjøre dette forutsigbart, og i mindre grad opplevd som en «tidstyv». Kontaktlærer kan bevisstgjøres på betydningen av å ta dette temaet inn i sine fag, og bidra til at andre faglærere tar dette inn i sin undervisning.
Slik kan også faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen fullt ut bli det redskap for karrierelæring det var tenkt å være.
Kontaktlæreren kan også ta karriereveiledning inn som et obligatorisk tema i elevsamtaler og foreldresamtaler, og bidra til å holde fokus på temaet i daglig dialog med elevene. Dermed kan kontaktlærer bidra til elevens refleksjonsprosess, og skape et gjennomgående løp gjennom hele skoleåret.
Behov for å være mer synlig
Læring bør ikke handle om skippertak, men langvarige prosesser der eleven gradvis utvikler kunnskap om seg selv og om utdannings- og arbeidslivets muligheter.
Dessuten vil kontaktlærer sammen med rådgiver bidra til individuelt tilpasset rådgivning, i og med at dette er en aktør som kjenner eleven bedre enn det rådgiver normalt vil gjøre. Flere rådgivere har pekt på behovet for å være mer synlig blant elevene, og å kunne være enda tettere på både kontaktlærerne og elevene.
Dette oppleves som viktige oppgaver som kan bidra til at rådgiverne får bedre oversikt over elevmassen, og på den måten også kan finne ut hvem det er som virkelig trenger bistand. Kontaktlærer kan også bidra til å koble karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgivning, og dermed se hele eleven.
Mye å lære fra yrkesfaglige utdanningsprogram
Med dagens lave rådgiverressurs, er det en sentral utfordring å treffe de elevene som kanskje har mest behov for det, og står i risiko for ikke å få tilstrekkelig rådgivning. De som aktivt benytter rådgivning, er ofte de som i utgangspunktet er mest bevisste, mens mange som har behov faller utenfor.
Kontaktlærere vil være sentrale aktører i et slikt sikkerhetsnett som skal fange opp de som har behov, og dermed støtte rådgivers arbeid.
Ved yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skoler, ser vi at kontaktlærere og faglærere i dag har en svært viktig funksjon i å veilede og informere elevene i tilknytning til utdannings- og yrkesvalg. Lærerne på yrkesfag har vanligvis sterke bånd til bedrifter og førstehåndskunnskap om bransjene og det arbeidslivet elevene skal ut i etter fullført opplæring.
Ved yrkesfaglige utdanningsprogram, er kontaktlæreren altså på mange måter allerede den primære karriereveileder. Og veiledningen inngår også som en naturlig del i undervisningen i de ulike fagene.
En slik forståelse og praktisering av rådgivning/veiledning bør etter vår mening styrkes også i ungdomsskolen og på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skoler.
Viktig at skolens ledere engasjeres i skolens rådgivningsarbeid
Kontaktlærer er sentral i rådgivers interne nettverk ved skolen, en nøkkelaktør med hensyn til å realisere målet om at karrierelæring/kompetanse i å gjøre valg skal være hele skolens oppgave. Og også for å flytte målfokus fra konkrete valg til også å handle om karrierelæring for bredere og bedre karrierekunnskap.
Dette skjer ikke i en voldsom omveltning, men i en inkrementell implementering av karrierelæring i skolens hovedspor. I dette skiftet er kontaktlærer en nødvendig aktør ved siden av rådgiver.
Når rådgivernes og kontaktlærernes rolle i de unges utvikling av valgkompetanse nå er beskrevet og noen av deres viktige roller synliggjort, er det på sin plass å påpeke at både kontaktlærerrollen og rådgiverrollen har en enorm mengde store og små oppgaver som skal håndteres innenfor en avgrenset arbeidstid.
Å fremheve enda en viktig arbeidsoppgave, bidrar til å gjøre en presset arbeidssituasjon enda mer presset.
Et særlig viktig poeng vil derfor være at skolens ledelse må engasjere seg i skolens rådgivingsarbeid og hjelpe både rådgivere og kontaktlærere til å gjøre rette og gode prioriteringer blant alle arbeidsoppgavene som skal ivaretas. Skoleledelsens engasjement vil derfor også være en helt sentral del i å gjøre rådgiving til hele skolens oppgave.
Litteraturliste
Buland, T., I. H.Mathisen, B.E. Aaslid, H. Haugsbakken, B. Bungum og S. Mordal (2011): På vei mot framtida – men i ulik fart? Sluttrapport fra evalueringen av skolens rådgivning, Trondheim: SINTEF Teknologi og samfunn
Buland, T., I, H. Mathiesen og S.Mordal (2014): “Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ” – Skolens rådgivning i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Trondheim: NTNU Program for lærerutdanning
Mathiesen, I.H., Trond B.og B. Bungum (2014) «Kjønnstradisjonelle utdanningsvalg – en demokratisk utfordring?» i Haugen, Cecilie R. og Tine A. Hestbek (red.): Pedagogikk, politikk og etikk. Demokratiske utfordringer og muligheter i norsk skole. Oslo: Universitetsforlaget
Mathiesen, I. H., S. Mordal og T. Buland: «En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen» i Sosiologi i dag nr. 4/2014
Mordal, S., T.Buland og I.H Mathiesen: Rådgiverrollen - mellom tidstyv og grunnleggende ferdighet, Trondheim: SINTEF 2015
Thomsen, R og U.H. Jensen (2011): Veiledning i samspil – Evaluering og dokumentation af efterskolens vejledning, Albertslund: Schultz
Thomsen, R (2012) Veiledning i fællesskaber – karrierevejledning fra et deltagerperspektiv, Aarhus: Schultz
Watts A. G m.fl. (red) (1996) Rethinking Careers Education and Guidance, London and New York: Routledge
Skriv ut
