– Så lenge vi har kapasitet, stiller vi opp for alle som tar kontakt med oss, sier Ragnhild Solvi Berg. Hun er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og leder HK-dirs avdeling i Brussel.
HK-dir, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge deler kontor i EU-byen under det felles navnet Norcore.
Mulig å låne kontorplass
Hvis du planlegger en studietur eller et møte i Brussel relatert til karriereveiledning, utdanning eller kompetanse, er det mulig å låne en kontorplass eller et møterom hvis det er ledig kapasitet. Du kan også kontakte Ragnhild Solvi Berg hvis du for eksempel har spørsmål om EU-systemet eller ønsker å finne fram til rett person eller organisasjon.
Ragnhild Solvi Berg har holdt til i Brussel siden 2010. Her har hun arbeidet for tidligere Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), som i dag er en del av HK-dir, og Europakommisjonen. De siste fire årene har hun vært i nåværende stilling. Hun beskriver jobben sin som tredelt.
– Den ene delen handler om å være en lyttepost for HK-dir og prøve å fange opp de diskusjonene som skjer. Hvis Norge skal være med og påvirke den politikken som lages, må vi høre om det når de diskusjonene pågår og når EU-kommisjonen er på jakt etter innspill.
Den andre rollen er å være en tilrettelegger, både for norske aktører som kommer til Brüssel eller for eksempel å samle norske aktører og lage arrangementer om temaer som de synes er viktige. Den tredje delen er en nettverks- og påvirkerrolle, hvor Ragnhild Solvi Berg spiller inn de norske posisjonene innenfor det som handler om høyere utdanning og kompetansepolitikk.
Samarbeider med EU-delegasjonen
Ragnhild Solvi Berg har et stort kontaktnett. Foruten kontorpartnerne Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, har hun et utstrakt samarbeid med Norges delegasjon til EU. Det gjelder særlig den norske utdanningsråden, som er Norges spesialutsending på utdanningsfeltet. Hun samarbeider også med Brussel-avdelingen til organisasjoner som KS, LO og NHO, samt representanter for norske universitet og ulike institutter.
Blant europeiske land har hun spesielt kontakt med land som har et tilsvarende kontor i Brussel innenfor utdanning og kompetanse. Dette gjelder blant annet Tsjekkia, Sveits og Nederland.
– Det er også mange organisasjoner som følger utdannings- og kompetansefeltet og som har medlemmer fra utdannings- og opplæringssektoren i Europa, som vi har berøringspunkter med. For eksempel European University Association eller The Lifelong Learning Platform.
Norske eksperter
Av EU-institusjonene har hun mest kontakt med Europakommisjonen.
– Her er vi godt hjulpet av at Norge har nasjonale eksperter på innsiden, det vil si norske byråkrater som er utsendt for en periode i kommisjonen. Innenfor utdanning og kompetanse har vi hele fem personer fra Norge som til enhver tid er utplassert. Ellers har vi kontakt med relevante saksbehandlere i kommisjonen, som vi enten treffer på seminarer og møter vi deltar på, eller som vi kontakter for informasjon, og særlig, uformelle samtaler.
Hun påpeker videre at EFTA-sekretariatet, som jo ikke en EU-institusjon, er relevante for nordmenn.
– De forvalter EØS-avtalen, som jo er den overordnede avtalen som regulerer Norges forhold til EU. Det inkluderer for eksempel deltakelse i programmer som Erasmus+.
«Union of Skills»
– Hva kan vi som jobber med karriereveiledning i Norge ha nytte av å vite om det som foregår innenfor EU-systemet?
– Det er et stort spørsmål, som det er litt vanskelig å svare kort og enkelt på. Men det er nok relevant å vite at kompetanse, og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv, er svært høyt på agendaen i EU om dagen. I mars i år kom den kompetansepolitiske strategien Union of skills. Her foreslås det en rekke tiltak. Mye handler om både utvikling av kompetanse, men også om det som kalles «talent retention». Det vil si strategier for både å utdanne og beholde nødvendig arbeidskraft i Europa.
Ragnhild Solvi Berg anbefaler også å lese halvårsrapportene som den norske utdanningsråden i Brussel publiserer, der den siste kom nå i vår.
– Vi går nå mot et nytt EU-budsjett som skal starte i 2028. Da kommer det også et nytt Erasmus+-program. Jeg vil anbefale alle å holde et øye med arrangementer i regi av Erasmus+-kollegaene ved HK-dir i Bergen. De er ekstremt gode på både å informere om hva som kommer i utlysningene, hvordan dette er relevant for norske aktører i ulike sektorer, og til å løfte frem gode prosjekter som kan inspirere andre.
Praktikantstillinger finnes
– Hvilke trainee-stillinger, vikariater og liknende finnes for nordmenn innenfor EU-systemet i Brussel? Dette kan jo være aktuelt å tipse noen veisøkere om?
– Det er stadig praktikantstillinger som lyses ut i de norske organisasjonene her, men disse lyses ikke ut felles. Her kan man selv sjekke nettsidene til de enkelte organisasjonene via samleoversikten over norske organisasjoner i Brussel. For vår del lyser vi ut studentpraktikantopphold to ganger i året, men da rekrutterer vi kun studenter som er under utdanning. Vi publiserer på våre nettsider, LinkedIn og via universiteter og høyskoler.
Med hensyn til EU ellers, påpeker hun at arbeidsmulighetene er mer begrenset, siden Norge ikke er EU-medlem.
– Ansatte i forvaltningen kan søke om å bli nasjonal ekspert. Disse stillingene lyses ut når de er ledige av det departementet som «eier» stillingene. Europakommisjonen har en veldig god praktikantordning kalt Blue Book Traineeship programme. Her kan også norske borgere søke. Men det er et svært trangt nåløye. Bare 1-5 prosent av de som søker får plass.
Dynamisk og internasjonalt
– Helt til slutt: Kan du fortelle litt om hvordan det har vært å bo og arbeide i Brussel i 15 år?
– De første årene bodde jeg inne i Brussel, og levde et såkalt expat-liv. Det var mye jobb – EU-kommisjonen kan være krevende!, og mange internasjonale kollegaer og venner, og mye gøy og sosialt utenom jobb. Brussel er jo veldig sentralt i Europa og det er veldig lett å komme rundt med tog. For en nordmann er det ganske vilt at man på under to timer med tog kan nå Paris, Amsterdam eller London.
– I 2014 giftet jeg meg – med en belgier – og vi har etter hvert kjøpt hus og slått oss ned tre mil sør for Brussel, på landsbygden. Her går barna våre på den lokale skolen, de har sine fritidsaktiviteter her, og vi har også mye av vårt sosiale nettverk her hvor vi bor.
Ikke verdensfjerne byråkrater
Da hun flyttet til Belgia, hadde hun mange fordommer om EU-byråkrater. For eksempel at de ikke har kontakt med den virkelige verden og at de alltid går i drakt og dress.
– Men de fleste, i alle fall på vårt fagområde, brenner ordentlig for utdanning, opplæring og kompetanse, og for europeiske verdier og europeisk samarbeid.
Skriv ut
