– Har du det bra, gjør du det bra, er budskapet hennes i et nøtteskall.
Helle Norunn Henriksen-Tenningås er utdannet førskolelærer og studerer for tiden på Handelshøgskolen BI, ved siden av jobben som seksjonsleder i Nav på Holmlia i Oslo. Hun engasjerer seg for unge som havner utenfor skole og arbeid, og mener at selvfølelsen er et viktig sted å starte. Og man må begynne tidlig med å bygge den opp.
– Jeg mener at man må jobbe med selvfølelsen hos barn fra de er små, fordi barndommen er noe du har med deg hele livet, sier hun.
Hun har selv veiledet foreldre til utagerende barn og til kreftsyke barn. Hun har vært lærer på Wang toppidrettsgymnas på Hamar, jobbet som coach i eget firma og arrangert kurs for foreldre, barnehageansatte og lærere, med selvfølelse og selvtillit hos barn som tema.
Selvfølelsesteknikker
Hun knytter selvfølelsen sammen med følelsen av mestring.
– Se for deg bildet av en tulipan som du putter i vasen sammen med andre tulipaner. Det er et bilde på hvordan man kan styrke selvfølelsen og selvtilliten og få fram følelsen av mestring. Det du mestret eller ikke mestret som barn har du jo med deg når du blir ungdom, sier hun.
Som lærer og veileder har hun vært opptatt av å styrke elevene med teknikker som kan være med på å styrke selvfølelsen deres. Blant teknikkene er en massasjeøvelse der elevene står på rekke og masserer hverandre i noen sekunder.
– Jeg har fått 16-årige gutter på Wang toppidrettsgymnas til å gjøre massasjeøvelsen på hverandre. Det er fin måte å bryte isen på. Det handler om å styrke de unge med ulike selvfølelsesteknikker, gjennom øvelser som massasjeøvelsen, eller ved å stille konstruktive spørsmål på innsats istedenfor prestasjon.
De enkle triksene hun introduserte for elevene ble innført som rutine.
– Og da jeg "glemte" dem, så ble de alltid spurt etter, forteller hun.
Havnet utenfor
Helle Henriksen-Tenningås har også en personlig grunn til at hun er opptatt av selvfølelse og engasjerer seg for dem som havner utenfor skole og arbeid.
– Jeg havnet utenfor selv en gang. Som utdannet førskolelærer kom jeg til kort med verktøyene mine. Jeg var midt oppi en skilsmisse, jeg mistet jobben og huset og hadde ikke verktøyene til å komme meg igjen. Denne erfaringen gjør nok at jeg møter mennesker på en annen måte enn tidligere, både som leder i møte med mine kolleger og i møte med andre mennesker. Jeg vet at ting ikke løses med en «quick fix».
Ivrig student
Helle hadde kreftene til å komme seg ut av det. Hun begynte å studere. Eller, som hun sier, hun tar mer grep i sitt eget liv. Først tok et studium i consulting i 2014-2015, så et studium i kommunikasjon i organisasjoner. Begge er kortere masterprogram på BI. Nå tar hun et tredje program samme sted, denne gangen i personal og arbeidsjus.
I tillegg har hun fulltidsjobb og to barn hjemme. Ikke minst spiller hun ishockey for seniorlaget til Storhamar Yngres.
I jobbsammenheng bruker hun verktøyene hun lærer på studiene, og selvfølelsens betydning er en viktig del av hennes indre verktøykasse.
Mestringskultur
Helle Henriksen-Tenningås mener det trengs en endring fra en rådende prestasjonskultur i samfunnet til en mestringskultur.
– Vi lever jo i prestasjonskultur, men det vi trenger er mestringskultur. Tenk deg hvordan det er for et barn å mestre en skolegård. Du trenger å mestre deg selv og ha det bra med deg selv for å kunne mestre en skolegård.
Hun utdyper:
– Å være i jobb eller utdanning handler om mestring, og mestrer vi noe, så lykkes vi. Da får man også mer motivasjon til å fortsette og strekke seg lenger. Prestasjonskultur kan være motiverende en periode, men ikke på lang sikt, sier hun, og viser til mestringskulturen hos kvinnelandslaget i håndball.
– I idretten ser vi for eksempel at håndballjentene lever i en mestringskultur, i motsetning til for eksempel i Russland eller Kina, der de er mer opptatt av prestasjon.
Selvfølelse hos veileder
Selvfølelsen er ifølge Helle Henriksen-Tenningås ikke bare relevant for elev eller veisøker, men også for veileder.
– I møte med andre starter vi med oss selv. Spør deg selv: hvor er du i ditt eget selvbilde, når du skal veilede? En bevissthet rundt hvordan man er i seg selv når man skal veilede andre, er helt avgjørende for å få et godt resultat. Når man er trygg på seg selv, er det også lettere å være en god veileder.
Hun understreker at det er viktig å være klar over forskjellen på selvfølelse og selvtillit.
– Man kan ha en god selvtillit som veileder, men likevel ha en dårlig selvfølelse. Dette kan utarte seg som at man selv kan være nærtagende, ha ovenfra-og-ned-holdninger og et belærende utgangspunkt, mener hun.
Bygg opp mestring og prioriter
– Hvilket råd vil du gi til veiledere i skolene?
– Bli kjent med elevene. Hjelp dem å bygge opp det de mestrer. Og så er vi ikke alle like, så noen må vi ha en annen tilnærming til enn andre. Og hvis du har veldig mange å følge opp, prioriter. Begynn med noen få som det haster mer med, og få i gang noen tiltak med dem. Det er bedre å hjelpe fem enn å prøve å rekke over alle med en gang, sier Helle Henriksen-Tenningås, og understreker:
– Den viktigste sansen du som veileder har er å lytte. En ungdom trenger gjerne bare ett menneske som ser dem.
Skriv ut
