Sanna Toiviainen har vært karriereveileder på videregående skole, har doktorgrad i karriereveiledning og har jobbet med forskning og utvikling av feltet. Da hun fikk høre om den ledige stillingen som førsteamanuensis ved USN, var hun ikke i tvil om å søke. I sommer tok hun med seg familien og flyttet til Norge.
– Anledninger som denne er ganske sjeldne i et så smalt felt, og vi hadde lenge tenkt på muligheten til å flytte til utlandet. Norge passet oss bra, fordi det ikke er så langt fra Finland, men er likevel litt annerledes, sier hun.
Unge utenfor utdanning og arbeid
Doktorgraden hennes tar for seg karriereveiledning for unge som har havnet utenfor utdanning og jobb. Hun er opptatt av hvordan karriereveiledning på ulike måter kan være med på å støtte unge mennesker som havner utenfor, og at det må skje i et helhetlig samarbeid og dialog mellom ulike instanser.
– Karriereveiledningstjenestene må basere seg på en kollektiv tenkning, en idé om at vi gjør dette sammen. Tjenesten må bestå av mange ulike tiltak, ikke bare samtaler én til én, men også kollektive, forebyggende tiltak, sier Toiviainen.
Karriereveiledningsmiljøet ved Universitetet i Sørøst-Norge er noe hun kjenner seg hjemme i.
– Innholdet i masterprogrammet i karriereveiledning ved USN er i tråd med mine egne fokusområder, det vil si karriereveiledningens dimensjon i samfunnet og hvordan man gjennom karriereveiledning kan støtte ulike grupper og fremme og styrke folks deltakelse i samfunnet, sier hun.
Karriereveiledningens rolle i samfunnet
Interessen for karriereveiledning begynte ifølge henne selv, kanskje med hennes egen grubling over hva hun skulle utdanne seg til. Familien har også påvirket henne mye. Broren oppfordret henne til å studere til å bli karriereveileder, og hun har vokst opp i en familie som alltid har vært engasjert i politikk og samfunnsspørsmål.
– Da jeg var ferdig med masteren min i ung alder, begynte jeg å se karriereveiledning i et større samfunnsperspektiv. Jeg interesserte meg for karriereveiledning i sammenheng med samfunnets krav, og misforholdet mellom individet og myndigheter.
Etter å ha studert og utviklet kunnskap om karriereveiledning, hadde hun behov for å oppleve den i praksis, og søkte seg jobb som karriereveileder på videregående skole.
– Der har jeg sett hvordan skolehverdagen er, og opplevd hvor utfordrende det kan være å få til en helhetlig karriereveiledning som er i tråd med teorier man har fordypet seg i.
Imponert over karriereveiledning i Norge
Nå er hun i full gang med å gjøre seg kjent med karriereveiledningsfeltet i Norge.
– Jeg har inntrykk av at man i Norge er i gang med å utvikle og styrke karriereveiledningsfeltet, og at det er et felt som er anerkjent av politisk ledelse. Det høres for meg veldig lovende ut. Bare kriteriene for kvalitet i karriereveiledning oser av at dette blir tatt seriøst. I Finland har man ikke et eget myndighetsorgan for karriereveiledning, slik som Kompetanse Norge. Også det at karriereveiledning skal være tilgjengelig og kjent for alle, ikke bare for unge, men også for voksne, innvandrere og eldre, er svært positivt. Det blir spennende å få lov til å være med å utvikle systemet videre, og jeg gleder meg til å bli bedre kjent med det, sier Toiviainen, som også er godt i gang med å finne seg til rette på sin nye arbeidsplass.
– Etter å ha jobbet med forskning og som karriereveileder, er det stor stas for meg å få lov til å undervise studenter på universitet. Det å få komme inn i universitetspedagogikken blir noe nytt for meg. Jeg ser fram til å bli kjent med studentene, som jeg i første omgang får møte via Zoom. Dette er dessuten studenter som allerede har masse erfaring fra feltet, og jeg ser fram til å lære fra dem også. Jeg gleder meg også til å bli kjent med nye kolleger og med forskere og politikkutviklere og høre hva de er interesserte i. Dessuten kommer det til å komme ny forskning fra våre doktorgradsstudenter, som jeg gleder meg til å samarbeide med.
Lærer seg norsk
Den største utfordringen hun har framfor seg, foruten å tenke ut kommende forskningstema, er å lære seg språket. Hun snakker svensk og engelsk, men har satt seg som mål å lære norsk.
– Jeg har erfart mer og mer hvor viktig språk er. Språket er nøkkelen til å kunne forstå hvordan folk konseptualiserer ting og dermed også nøkkelen til å virkelig forstå forskningsfeltet. Jeg har allerede erfart at det kan oppstå små språklige misforståelser når man ikke snakker samme språk.
Hun har allerede oppdaget noen forskjeller på det norske og det finske samfunnet.
– Selv om vi har de samme, nordiske verdiene, er det likevel noen små forskjeller. For eksempel har jeg sett litt på TV-serien Sånn er Norge, der de blant annet snakket om uavhengighet som en viktig verdi. Det flerkulturelle synes jeg er mer synlig i Norge enn i Finland, og det skal bli interessant å lære mer om det i en norsk kontekst.
Like utfordringer
Når det gjelder det finske og det norske utdanningssystemet, står de ifølge Toiviainen overfor mange av de samme utfordringene, selv om kvaliteten på utdanningen i Finland generelt er god.
– Det at verden forandrer seg fører med seg nye krav om kunnskap og utdanning. Stress og press gjør at psykiske plager blant unge øker. Det er også en del frafall fra videregående opplæring, som er bekymringsfullt. Her må vi bygge gode støttefunksjoner for å hindre at unge folk faller utenfor. Elever i videregående skole står jo dessuten overfor veldig store og vanskelige spørsmål om fremtiden, og slik bør det ikke være, sier Toiviainen.
Hun trekker også fram ettervirkningene av koronasituasjonen som en av utfordringene for karriereveiledningsfeltet framover.
– Det gjenstår å se hvordan korona påvirker utdanning, selv om vi vet at behovet for ny kunnskap, e-tjenester og undervisning på nett kommer til å øke. Det blir interessant å se i hvilken grad karriereveiledning har en rolle i å svare på utfordringene som kommer.
Skriv ut
