- Aller først: Hva er egentlig en dosent?
- Dosent og professor er parallelle karriereløp i akademia, og utgjør det som kalles toppkompetanse.
- Hva betyr det at vi nå også har fått en dosent på fagfeltet?
- Det innebærer et ansvar å få opprykk til dosent. Kravene til egen FoU-produksjon øker, men man har også et ansvar for å bidra med støtte i andres FoU-arbeid. Siden mitt dosentur er knyttet til karriereveiledning, håper jeg at det kan bidra til å styrke det karrierefaglige forsknings- og utviklingsarbeidet i Norge. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk en karrierefaglig forskergruppe eller forskernettverk i Norge.
Etablerte utdanningen
- Kan du beskrive jobben din, hva du underviser i og forsker på?
- Jeg tok initiativet til å etablere en videreutdanning for skolerådgivere for over ti år siden ved daværende Høgskolen i Bergen. Senere har vi videreutviklet studiet, som i dag er på masternivå og retter seg mot karriereveiledere i alle sektorer. Selv er jeg fagansvarlig. Når det gjelder FoU-arbeid, er det knyttet til faget Utdanningsvalg, karrierelæring og karrierekompetanse. Jeg har forsket på ungdommers karriereutvikling, på karriereveilederkompetanse og utvikling av karriereveilederutdanninger. På de to sistnevnte feltene har jeg samarbeidet med andre nordiske og norske veilederutdanninger.
Startet nordisk forskernettverk
- Du er med i det nordisk-baltiske forskernettverket VALA, som du også var med på å opprette. Kan du fortelle hvordan det kom i stand?
- Bakgrunnen er at jeg hadde et samarbeid med karriereveilederutdanningen ved Universitetet i Island. Jeg og en kollega der snakket om at vi visste for lite om hverandre i de nordiske landene. Hvordan karriereveiledningen er organisert, hva man vektlegger i utdanningen, at vi ville hatt mye å tjene på å lære av hverandre. Vi bestemte oss for å søke midler fra Nordplus til å drive et slikt nettverk, og fikk penger. I begynnelsen var jeg den eneste fra Norge, jeg satt i styringsgruppen de første årene. Senere har vi fått mer midler til nettverket, og har utvidet arbeidet. Nå er det flere fra Norge og fra andre nordiske og baltiske land, også Færøyene og Grønland. Jeg har også vært med i en forskningsgruppe sammen med forskere fra Sverige, Danmark, Finland og Island. Vi har forsket på hva som vektlegges i de nordiske landenes karriereveilederutdanninger og hvorfor. Vi har sett det opp mot anbefalinger fra NICE-nettverket, altså de europeiske anbefalingene om karriereveilederkompetanse og -utdanning.
Dansk krise
- Hva er de største forskjellene mellom de nordiske landene på karriereveiledningsfeltet?
- Da vi startet opp vår karriereveilederutdanning ved daværende Høgskolen i Bergen, så vi til Danmark som den gang var langt framme. Nå ser det ut som de nesten er inne i en krise, med innstramminger og begrensninger, mens vi her i Norge er i medvind. Finland har et veldig godt system i forhold til livslang karriereveiledning, og har hatt det lenge. De har ikke hatt de samme svingningene som vi ser i mange andre land. Det som er felles i Norden, er vektleggingen av kvalitet i karriereveilederutdanningene. Og at alle innbyggere skal ha tilgang til karriereveiledning. Men hvordan dette gjøres er ulikt fra land til land.
Island og Norge
- Du kommer jo opprinnelig fra Island? Hvordan vil du sammenlikne karriereveiledningen i Island og Norge?
- Jeg er oppvokst i Island, men har delvis norske røtter. Mine oldeforeldre emigrerte til Island fra Nøtterøy for omtrent 100 år siden. Andreassen-navnet kommer derfra. I Island har de en fordel ved at de har hatt et regelverk på plass i ti år. De fikk det i kjølvannet av den økonomiske krisen i 2008. Det dreier seg blant annet om kompetansekrav til karriereveiledere, lovfestet rett til karriereveiledning for alle og opprettelsen av karriereveiledningstjenester i hele landet. Det er krav om master i karriereveiledning for å kunne praktisere som karriereveileder. De har en organisering som ikke er så ulik vår. Den største forskjellen er den individuelle retten til karriereveiledning og at karriereveiledning er mer på agendaen på arbeidsplasser og i fagforeninger enn hos oss. Fagforeningene tilbyr for eksempel karriereveiledning til arbeidstakere som planlegger å gå av med pensjon.
Nordisk IKT-kurs
- Kan du til slutt fortelle litt om det som skjer i VALA-regi som kan ha interesse for leserne av Veilederforum.no?
- Det er nettopp blitt arrangert et sommerkurs i Finland, ved universitetet i Jyväskylä, om bruk av IKT i karriereveiledning. Kurset gir fem studiepoeng. Det er tredje gang vi arrangerer det og det har vært veldig populært. Vi har også midler til studentutveksling landene imellom, og flere har benyttet seg av dette.
Skriv ut
