Rapporten har navnet «Fremtidige kompetansebehov II. Utfordringer for kompetansepolitikken.» Dette er den andre rapporten som kommer fra Kompetansebehovsutvalget. Den første kom 31. januar 2018.
Formålet med Kompetansebehovsutvalget er å gi den best mulige faglige vurderingen av det fremtidige kompetansebehovet i Norge.
Utvalget ble oppnevnt i 2017, og har i oppdrag å avlevere en rapport til Kunnskapsdepartementet innen 1. februar hvert år i tre år. Utvalget består av til sammen 18 forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer.
Fremtidige behov
Rapporten peker på at gode grunnleggende ferdigheter innen regning, lesing, skriving og digital kompetanse gir økt evne til omstilling.
Rapporten trekker også fram at evnen til å skaffe seg ny kompetanse blir viktigere i fremtiden. Dette innebærer å håndtere et «mer teknologiintensivt arbeids- og samfunnsliv, med store krav til omstilling og livslang læring».
Sosiale og emosjonelle ferdigheter, kommunikasjons- og samarbeidsevner blir stadig viktigere. Dette er «sosial kompetanse» som ikke kan erstattes av ny teknologi, peker rapporten på.
Spisskompetanse blir også viktig i et arbeidsliv som blir mer og mer spesialisert.
Åtte utfordringer
Rapporten peker på åtte utfordringer som utvalget anser som spesielt viktig fremover. Til tross for at utdanningssystemet er velfungerende og utdanningsnivået er høyt, er det likevel behov for forbedring på flere områder.
Blant annet peker rapporten på at det er for mange som går ut av grunnskolen med for lav kompetanse og ferdigheter, og at for mange ikke fullfører videregående opplæring.
Økende levealder er en annen type utfordring som krever at flere må bidra i arbeidslivet framover.
Se hele rapporten på regjeringen.no.
Skriv ut
