Kunnskapsdepartementet bestemte tidligere i år hva som skal være det viktigste i hvert fag, de såkalte kjerneelementene. Utdanningsvalg har fått ett slikt kjerneelement. Det er karrierekompetanser.
Faget får dermed et klarere fokus enn det som har vært tilfelle i tidligere læreplaner, sier Inga H. Andreassen. Hun er leder for læreplangruppa for faget utdanningsvalg og er til daglig dosent i karriereveiledning ved Høgskulen på Vestlandet.
- Med ett kjerneelement er det tydeligere hva som må være med ut fra omfanget i læreplanen og timetallet, sier Andreassen.
Største endring siden Kunnskapsløftet
Innføringen av kjerneelementene er en del av den såkalte fagfornyelsen. Det er den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.
- Hvilke føringer får disse endringene for lærerne som skal undervise i utdanningsvalg?
- Jeg tror de vil stille større krav til lærerne og også til ledelsen. Avgrensningen til ett kjerneelement gjør at man ikke i samme grad som før kan putte inn temaer som er «kjekt å ha», og som man nå ser helt tydelig ligger utenfor. Det betyr også at man nå får en større forståelse av hva karrierekompetanse er og skal være på ungdomstrinnet og at man kan bryte ned kompetansemålene og konkretisere det i undervisningen, sier Inga H. Andreassen.
Hun understreker at undervisningen også i framtiden ikke bare skal foregå i klasserommet, men at det er viktig at elevene kommer ut på bedriftsbesøk, utdanningsmesser og liknende.
Kompetansekrav
Også Reinhardt Jåstad Røyset betoner kompetansekravet til dem som underviser i faget. Han er lærer ved Holen skole i Bergen, underviser i faget utdanningsvalg og var med i gruppa som utarbeidet kjerneelementene i forkant av at arbeidet med læreplanen begynte. Jåstad Røyset publiserte i fjor dessuten boka Utdanningsvalg – karrierelæring og livsmestring sammen med Kjell Helge Kleppestø.
- Det er viktig at det må bli stilt kompetansekrav til lærere og rådgivere som underviser i dette faget. Det er det ikke i dag, sier Jåstad Røyset.
Selve begrepet karrierekompetanser er også en endring som kommer med fagfornyelsen, betoner Jåstad Røyset. Det handler om å tilpasse seg den internasjonale begrepsbruken på feltet, forteller han.
- En tredje endring er vinklingen på læring. Faget har vært et faktafag hvor informasjon om videregående utdanning har hatt en stor plass. Vi peker på at faget også bør handle om mye mer. Det bør også handle om å skaffe seg kompetanse som man kan ta med seg videre i utdanning og arbeidsliv og i overgangene mellom disse. At man blir kjent med seg selv, utvikler valgkompetanse og så videre.
Faget i stadig utvikling
- Hvordan vil du selv legge opp undervisningen i tråd med fagfornyelsen?
- Det er et godt spørsmål. Jeg begynte å undervise i dette faget i 2013. Det er et fag med lite fagstoff tilgjengelig. Det er en del teoretiske bøker, men ikke så mye fagstoff om selve undervisningen. Den problemstillingen har for øvrig jeg og Kjell Helge Kleppestø grepet fatt i i vår bok, som jeg bruker i min undervisning. Det første utkastet til læreplanen er dessuten åpen nok til at det er tatt høyde for fremtidig utvikling, sier Reinhardt Jåstad Røyset.
En god del arbeid gjenstår før den nye læreplanen trer i kraft i 2020. Arbeidsgruppas innspill til læreplanen er nå på sin første høringsrunde, forteller Inga H. Andreassen. Hun er spent på reaksjonene. Et tema hun forventer at det blir diskusjon om, er karakterer. Selv synes hun det er naturlig med karakterer i faget utdanningsvalg.
- Det handler om at dette er et fag på linje med andre fag og ikke noe som blir nedprioritert nettopp fordi man ikke har karakterer. Dette er en virkelighet vi må forholde oss til. Men hva vi lander på i læreplangruppa, vet jeg ikke. Det er noe vi fortsatt diskuterer.
Skriv ut
