Det å ta yrkesfaglig videregående opplæring som voksen fungerer godt for voksne som vil tilbake i arbeid, eller som vil unngå å støtes ut av arbeidslivet. De som tar allmennfag faller i større grad fra underveis i utdanningen, og har en svakere arbeidsmarkedstilknytning i etterkant. Dette fører til at voksne elever på allmennfag i mindre grad befinner seg i arbeidslivet etter utdanningen, enn de som tar yrkesfag. Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk.
Yrkesfag gir best uttelling for voksne
De siste to årene har Vox jobbet med et prosjekt for å finne ut mer om effektene av å ta videregående utdanning som voksen. Et gjennomgående trekk ved alle analysene vi har gjort, er at voksne som tar yrkesfag ser ut til å klare seg bedre enn voksne som tar allmennfag.
De som tar yrkesfag gjennomfører utdanningen i større grad, de er oftere sysselsatt i etterkant av utdanningen og er i mindre grad arbeidsledige. Yrkesfagelevene har også større sannsynlighet for å bli arbeidsføre igjen dersom de var uføre før de tok utdanningen enn det de som tar allmennfag opplever.
Mindre frafall blant voksne
Blant ungdom er frafallet fra videregående utdanning omtrent 30 prosent. I vår undersøkelse finner vi at det tilsvarende tallet for voksne er 17 prosent. De voksne gjennomfører altså i mye større grad videregående enn ungdom. En årsak til dette kan kanskje være motivasjon, da mange som velger å ta videregående utdanning som voksen gjør det fordi de trenger det, enten for å få en jobb de ønsker seg, eller for å komme videre i utdanningssystemet.
Bak disse tallene skjuler det seg en påfallende forskjell mellom de unge og de voksne. Frafallet blant ungdom i videregående utdanning er klart størst på yrkesfag, mens frafallet blant voksne som tar videregående utdanning for første gang er betydelig større på allmennfag. På yrkesfag er frafallet for voksne 14 prosent – på allmennfag hele 25 prosent. Som vi vil se under, har frafall fra videregående opplæring som voksen stor innvirkning på videre karriere og mottak av helserelaterte ytelser.
Færre tar høyere utdanning som voksen
Voksne som fullfører allmennfag tar i mye mindre grad høyere utdanning enn de som tok allmennfag som unge. I undersøkelsen kommer det frem at av de som fullførte allmennfag som unge, tok 85 prosent høyere utdanning. Blant de som gjennomførte allmennfaglig videregående som voksne, har derimot bare 45 prosent tatt høyere utdanning. Dette er bekymringsfullt, ettersom allmennfag alene sjelden gir nok kompetanse til å gå ut i jobb. Disse personene risikerer dermed å få problemer på arbeidsmarkedet.
Yrkesfag gir oftere jobb
Personer som fullfører videregående utdanning som voksne har større sannsynlighet for å være i jobb etter at de har gjennomført utdanningen enn personer med bare grunnskole. Dette gjelder både for allmennfag og yrkesfag, men sjansen for å være i jobb er størst for de som har gjennomført yrkesfaglig utdanning.
De som tar videregående som voksne, har imidlertid ikke like gode sjanser for å komme i jobb som de som fullførte videregående som unge. Spesielt gjelder dette for de som tar allmennfag. Voksne som gjennomfører allmennfaglig videregående utdanning har ti prosent lavere sannsynlighet for å være i jobb etter utdanningen enn de som fullførte samme utdanning som unge.
Som nevnt tidligere, er det vanligere å ta høyere utdanning blant de som tok allmennfag som ungdom, enn for de som gjorde det som voksne. Uten høyere utdanning har ikke personer med allmennfaglig videregående noen spesielle yrkeskvalifikasjoner, i motsetning til hva tilfellet er for de som tar yrkesfag. Dette er trolig en av forklaringene på at de som fullfører allmennfag som voksne kommer dårligere ut på arbeidsmarkedet enn de som fullførte som unge.
Mer arbeidsledighet med allmennfag
Valg av studieretning på videregående påvirker hvor lenge elevene er arbeidsledige etter utdanningen. Undersøkelsen viser at voksne som gjennomførte yrkesfag var arbeidsledige i betydelig kortere tid enn personer som bare hadde grunnskole. Voksne som gjennomførte allmennfag, var imidlertid lengre arbeidsledige enn de som bare hadde grunnskole.
Vi vet ikke hva som ligger bak dette, men en mulig forklaring kan være at personer som fullfører allmennfag som voksne er løsere tilknyttet arbeidslivet enn de med kun grunnskole – allerede i forkant av utdanningen. De kan dermed være mer utsatt ved nedbemanninger og omstillinger også senere i karrieren.
Analysene våre viser også viktigheten av at voksne fullfører påbegynt utdanning. De som avbryter den videregående utdanningen, enten det er snakk om yrkesfag eller allmennfag, har en betydelig lavere sannsynlighet for å være i jobb, og en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som bare har grunnskole.
Lavere helsegevinst for voksne
Tidligere forskning har vist at høyere utdanning gir lavere sykefravær og mindre sannsynlighet for å bli ufør. Vi har undersøkt om dette også gjelder for de som tar videregående utdanning som voksne.
Voksne som fullfører videregående utdanning for første gang, viser seg å ha mer sykefravær enn de som bare har grunnskole. Samtidig er sannsynligheten for uførhet og medisinsk rehabilitering minsket. Sammenligner vi de som fullførte videregående for første gang som voksne med de som fullførte som unge, har de voksne dobbelt så mye sykefravær som de som fullførte videregående som unge. Dette gjelder både for de som fullfører yrkesfag og allmennfag for første gang som voksne.
Hvorfor gir ikke videregående utdanning tatt som voksen de samme helsemessige gevinstene som videregående tatt som ung? Noe av årsaken kan kanskje ligge i at det nettopp er helsemessige utfordringer som får voksne til å ta videregående utdanning. En annen forklaring kan være at nyutdannede voksne ikke får de samme jobbene som nyutdannet ungdom. Samtidig tyder funnene våre på at voksne med helsemessige utfordringer som tar videregående utdanning i noe større grad forblir i arbeidslivet enn de som kun har grunnskole.
Bytte av yrkesfag får folk ut av uførhet
Vi har også undersøkt hvordan det går med voksne som tar en ny videregående utdanning etter uførhet. Blant uføre med yrkesfaglig bakgrunn som tok et nytt yrkesfag som voksen, var sannsynligheten for å være ufør etter utdanningen 37 prosent, mot 64 prosent blant de som ikke tok en slik utdanning.
Også blant uføre med allmennfag, ble sannsynligheten for å være ufør betydelig redusert dersom de tok et yrkesfag som voksne. Det å ta yrkesfaglig videregående opplæring som voksen kan altså fungere som en vei ut av uførhet.
Referanser
Statistisk Sentralbyrå. (2014). Tabell: 05139: Gjennomstrømning i videregående opplæring, etter kjønn, studieretning og fullføringsgrad (F). Hentet 03.03.14 fra ssb.no
Skriv ut
