Språkene er arabisk, dari, tigrinja, pashto, kurmandji, tysk, polsk, vietnamesisk, litauisk, tyrkisk, somali, urdu og latvisk.
Bakgrunnen for at disse språkene er valgt, er at de er de mest relevante språkene blant registrerte flyktninger i Norge. Dette er definert gjennom skolekassa.no, en elektronisk læringsportal for asylsøkere og flyktninger.
Nyttig for veiledere
- Vi håper dette spesielt kan være til nytte for alle som veileder minoritetsspråkelige, i kommuner, mottak og lignende, sier Mona Mathisen.
Hun er avdelingsdirektør i Avdeling for karriereveiledning i Utdanningsdirektoratet, som står bak Utdanning.no.
Mathisen håper også tjenesten kan brukes av rådgivere og andre ansatte i skolen, ikke minst i forbindelse med foreldremøter.
- Dette kan være en nyttig tjeneste for å vise mulighetene i det norske utdanningssystemet, i et språk og i en kontekst som innebærer at foreldrene selv får et startpunkt for å orientere seg.
Minske forvirring
Ifølge Mathisen ble nettjenestene som forenkler og visualiserer utdanningssystemet opprinnelig laget på grunn av den store pågangen som utdanning.no fikk fra norske foreldre som hadde problemer med å skjønne alle mulighetene og overgangene mellom ulike nivå.
- Over 180 ulike varianter av videregående opplæring bidrar generelt til forvirring. I tillegg viser henvendelsene at mange ikke vet hvor de skal henvende seg. At det er fylkeskommunene som driver de videregående skolene, er for eksempel noe som mange av våre brukere ikke er kjent med, enten de er norske eller minoritetsspråklige, sier Mona Mathisen.
I tillegg til de 13 språkene, er Utdanningssystemet tilgjengelig på bokmål, nynorsk, samisk og engelsk.