– Før handlet karriereveiledning om å møte behov som var forutsigbare. I dag holder ikke det, fordi samfunnet preges av raske endringer og økt uforutsigbarhet, sier Kristin Landrø. Hun foreleser på masterstudiet i rådgivningsvitenskap ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.
Gjennom flere tiår har studenter her fordypet seg i teorier om kommunikasjon, relasjoner, læring og utvikling. De har lært om det å se hele mennesket, det å gjøre gode valg og om hvordan man kan skape nye fortellinger om sine ressurser, kompetanse og eget liv. Mange av teoriene har gjort seg spesielt gjeldende i et stadig mer uforutsigbart arbeidsmarked og et mylder av studietilbud og valgmuligheter.
Livslangt perspektiv
Masterstudiet i rådgivningsvitenskap fremmer ifølge egne nettsider et perspektiv på karriere som «en livslang læringsprosess». Studiet legger vekt på teorier og metoder «som kan bidra til helhetlig karriererådgivning i et livslangt perspektiv».
– Behovet for rådgivning og veiledning har økt i takt med endringene i samfunnet, og kan oppstå i mange sammenhenger og mange ganger i løpet av livet, i forbindelse med ulike overganger. Vi legger vekt på prosessorientert karriereveiledning, der veisøkeren får hjelp til å bli kjent med seg selv, se muligheter og å ta gode valg, sier Kristin Landrø og programleder for masterstudiet, Camilla Fikse.
De understreker at gode valg ikke kommer av seg selv.
– Valgkompetanse er ikke noe du er født med, men noe du må lære deg. Det å kunne stå i et vanskelig valg og det å tørre å utforske utrygghet og usikkerhet i overganger er blitt veldig relevant i dag.
Rustet mot usikkerheten
Studentene på masterstudiet i rådgivning kommer fra ulike fagfelt som pedagogikk, psykologi, barnevern, vernepleie og andre profesjonsstudieretninger. Noen kommer rett fra bachelorstudier og andre tar studiet i voksen alder.
Stian Haugstad er utdannet lærer og snart ferdigutdannet student på masterstudiet.
– Studiet passer godt til den tida vi lever i nå, med mye usikkerhet og mentale utfordringer, som ikke bare gjelder for elever i skolen. Framtiden vil alltid være uforutsigbar, og gjennom dette studiet får vi kompetansen for å takle en slik usikkerhet, sier Haugstad.
Han mener at studiet har gitt ham en større trygghet.
– Studiet baserer seg veldig på det humanistiske fagfeltet, og har gjort meg tryggere i form av at jeg er mer komfortabel i relasjoner med andre mennesker, både i private og profesjonelle sammenhenger. Som menneske er det er lett å føle på ulike spenninger som hindrer ønsket handling og utvikling. Da vi i starten av studiet ble spurt om hva som var intensjonen vår med å ta studiet, svarte jeg at jeg ønsket å hjelpe folk til å leve et liv de selv er fornøyd med. En forutsetning for å lykkes med dette er at jeg selv har en indre balanse i møte med andre.
– Hva er det med studiet som gjør at du har fått en bedre indre balanse?
– Det er fokuset på eksistensielle verdier, og det at undervisningen er lagt opp slik at vi kommuniserer mye med hverandre. I tillegg til at vi har fått et rikere språk gjennom etablerte teorier, spiller læringsmiljøet en stor rolle. Vi har hatt et trygt arbeidsmiljø og folk er villige til å dele. Disse erfaringene har gjort at jeg streber etter å skape slike relasjoner på andre arenaer, forteller Stian Haugstad.
Hjelpsom hjelp
Studiekollega Even Edvardsen er utdannet ergoterapeut, og har tidligere jobbet som terapeut i helsevesenet og med integrering av nyankomne flyktninger i Smøla kommune. Han valgte masterstudiet fordi han alltid har vært interessert i relasjoner og det han kaller «hjelpeperspektivet».
– Men det er ikke alltid gitt at hjelpen er hjelpsom. Hvordan kan man vite at den er det? En del av svaret handler om å ha selvinnsikt som rådgiver/veileder, sier han.
Stian Haugstad deler denne oppfatningen:
– Det er rådgiverens oppgave å legge til rette for at rådsøker kan erfare flere perspektiver av en situasjon. For å gjøre det må man som rådgiver løsrive seg fra det «subjektet» en selv ser ut ifra. Hvis en rådgiver er «fanget» av ubevisste interesser, tanker og følelser, vil det gå på bekostning av kvaliteten i rådgivningen.
Endrer kurs
Even Edvardsen sier han har gått bort fra å jobbe innen helsevesenet. Han interesserer seg for organisasjonsutvikling og ledelse og kunne tenke seg å jobbe innen HR. Et annet alternativ er å jobbe med karriereveiledning.
– Karriereveiledning er et spennende felt. Da jeg jobbet i kommunen med flyktninger oppdaget jeg betydningen av god karriereveiledning. Vi hadde plutselig mange nyankomne flyktninger å følge opp, og jeg følte ikke jeg hadde kompetansen til å være en god hjelper for dem, forteller han.
– I tillegg ser jeg betydningen av karriereveiledning i lys av min egen karriere. En karriere er ikke alltid så lineær og lett å forespeile. Likevel kan man oppleve i samtale at det gjerne eksisterer slike antakelser om karriere. Det finnes holdninger om hva du skal gjøre og ikke gjøre, for eksempel om det å avbryte en utdanning. Men det å endre kurs trenger ikke å være ensidig negativt. Man kan for eksempel få verdifull erfaring med å ta vanskelige valg og å stå i usikkerhet.
Nye karrierehistorier
Å være forberedt på å tenke nytt i egen karriere er sentralt i mange av teoriene på masterstudiet. Livslang læring blir spesielt relevant i et uforutsigbart arbeidsmarked.
– Det blir viktigere å være beredt på å måtte lære seg nye ting, og spørre seg selv om hva man trenger å lære for å praktisere på nye områder, sier Kristin Landrø.
Betydningen av narrative teorier, eller det å ta utgangspunkt i veisøkers fortellinger om sitt eget liv i veiledningen, har også blomstret opp.
– Når de ytre omstendighetene er ustabile og forandrer seg, blir det viktig å se på nytt hvor og hvordan man kan bruke sine erfaringer og kompetanse. Veiledningen bidrar til å fortelle nye karrierehistorier, og veilederen er medforfatter i å fortelle disse historiene, forklarer Landrø og Fikse.
Camilla Fikse viser et eksempel:
– Når man leter etter kompetanser hos veisøker, og veisøkeren sier han er god på for eksempel «gaming», kan man, istedenfor å si at det ikke er relevant i denne sammenhengen, bygge videre på det han sier: Hva innebærer denne kompetansen? På denne måten ser man historien sin på nytt og skaper nye fortellinger om framtiden, eller framtidsnarrativer, forklarer hun.
«Rådgivning» og «veiledning»
Navnet på studiet, master i rådgivningsvitenskap, kan sette i gang diskusjoner om forskjellen på rådgivning og veiledning. Ifølge Camilla Fikse bruker studiet «rådgivning» som et paraplybegrep.
– «Rådgivning» har sitt oppgav i «counseling»-tradisjonen, som igjen har røtter i psykologi, pedagogikk og sosiologi, mens «veiledning» har utspring i «guidance»-tradisjonen. «Veiledning» indikerer en relasjon der veilederen er en som faglig vet mer. Coaching, som også er under paraplyen rådgivning, innebærer på sin side en mer symmetrisk og gjensidig relasjon. Med å ha «rådgivning» som paraplybegrep ønsker vi å få frem nyansene og synliggjøre at hjelperelasjonen trenger et bredt repertoar av tilnærminger, forklarer Camilla Fikse.
Kristin Landrø legger til:
– Ulike tradisjoner har valgt ulike begreper, og et relevant spørsmål er hvordan begrepet forstås ut fra eget ståsted, det vil si hvilke teorier og metoder man bruker i jobben. På samme måte kan begrepet «karriere» forstås på ulike måter.
Rådgivning i grupper
Å trene på rådgivning i grupper legges det stor vekt på i studiet, og er en nyttig metode når framtiden ser usikker ut.
– Gjennom grupperådgivning får studentene utviklet kompetanse på å samhandle og det å bidra for hverandre. Gjennom dette får de utviklet selvinnsikt. Grupperådgiving legger til rette for at man kan utforske flere ideer om sine egne muligheter. Det er relevant i forbindelse med karriereutvikling, opplevelse av mening og økt livsmestring, sier Landrø og Fikse.
De trekker fram faget utdanningsvalg og jobbsøkergrupper som passende arenaer for grupperådgivning. Arenaer der deltakerne føler at alle deltar med likt utgangspunkt.
– Når deltakere i gruppen har noenlunde samme ståsted og deltar på lik linje, blir terskelen lavere for å bidra for hverandre. Dermed blir det skapt en felles kilde til oppdagelse, læring og motivasjon. Da blir gruppen en delings- og læringsarena hvor alle bidrar i en prosess som kan kalles samskaping, sier Camilla Fikse.
Kristin Landrø poengterer:
– Betydningen av emosjonell og sosial kompetanse, det at vi kan bidra for hverandre, som også forskningen viser, er ikke noe roboter kan ta over og gjøre for oss i framtiden.
Mye å spille på
Even Edvardsen sier studiet har gitt han mange nyttige teorier han kan bruke i praksis.
– Noe av det viktigste jeg har fått ut av studiet er den pluralistiske tilnærmingen til rådgivning, det vil si at jeg kan hente litt her og der fra ulike teorier og tradisjoner. Det er spennende å ha flere teorier å spille på. Det er vanskelig å gå for én teori, men man kan prøve ut noe for å se om det kan være virkningsfullt for rådsøker og om det passer med ens egen «stil».
Skriv ut
