Konferansen fant sted i Kautokeino og var den første i sitt slag. Den samlet fagfolk fra to ulike miljøer - karriereveiledningsfeltet i bred forstand og det samiske kunnskaps- og politiske miljøet.
Nettopp et ønske om dialog var et viktig utgangspunkt for konferansen. Det sa Susanne Lupton, leder for Karriere Finnmark, i sin velkomsthilsen til de rundt 40 frammøtte.
Bygge nettverk
- Ved å bygge dette nettverket og dele refleksjoner i lag, tror jeg samfunnet blir et bedre sted å være. Da kan vi jobbe for bedre kompetanse i karriereveiledningen i karrieresentrene, i skolene, i voksenopplæringen og flyktningtjenesten, sa Lupton.
Finnmark fylke vedtok i juni i år å gjøre Karriere Finnmark, som har karrieresentre i Alta og Vadsø, til et permanent tilbud. Finnmark har dermed som et av de siste fylkene i landet fått en gratis karriereveiledningstjeneste for befolkningen over 18 år. I arbeidet framover blir det samiske perspektivet viktig, understreket Lupton.
Karriereveilederne en ressurs
Mikkel Eskil Mikkelsen fra Sametingsrådet åpnet konferansen med å ønske karriereveiledning for den samiske befolkningen velkommen.
- Kompetansen til karriereveilederne utgjør en ressurs for samfunnet og er også en ressurs for de samiske ungdommene. Men det handler også om hvordan de samiske ungdommene blir møtt når de mottar veiledning. I framtida bør det bli like naturlig å tilby veiledning på samisk som på norsk, sa Mikkelsen.
Han betonte at kunnskapen hos den samiske befolkningen ikke alltid er dokumentert og formalisert.
Sametinget er derfor opptatt av realkompetansevurdering, framholdt Mikkelsen, som etterlyste klarere nasjonale retningslinjer for vurdering av tradisjonskunnskap.
Manglende samisk perspektiv
Mikkelsen rettet kritikk mot manglende samisk perspektiv i Kompetansebehovsutvalgets første rapport, som ble lagt fram tidligere i år. Den samme kritikken ble reist av flere på konferansen mot et annet viktig kompetansepolitisk dokument, NOU 2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn.
Roger Kjærgård, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, ledet utvalget som la fram NOU 2016:7. Kjærgård hadde tatt turen til Kautokeino sammen med USN-kollega, professor Peter Plant, og tok selvkritikk på at det samiske perspektivet ikke var med.
Kjærgård og Plant holdt et felles foredrag om karriereveiledningsfagets historie og om selve begrepet karriereveiledning.
Peter Plant betonte at det vestlige karrierebegrepet bare er en av flere mulige innfallsvinkler. Han nevnte blant annet indisk tradisjon, med fagfolk som Gideon Arulmani, der karriere eller yrkesliv ses som en del av en større reise.
- Vi reiser gjennom livet, det handler om mye mer enn jobb, sa Plant.
Dialog om kultur
Roger Kjærgård ledet også en dialogsamtale om kultur. De som deltok i samtalen var Mikkel Eskil Mikkelsen, Peter Plant, Sara Ellen Anne Eira som er assisterende rektor ved Samisk videregående skole i Kautokeino, Stein Østmo, NAV-leder i Tana og Nesseby og Grete Nilsen, rådgiver ved Lakselv videregående skole.
Mikkel Eskil Mikkelsen advarte mot å snevre inn kulturbegrepet for mye.
- Folk med samisk bakgrunn på min alder beveger seg sømløst mellom det norske og det samiske, sa Mikkelsen, som er født i 1989.
Sara Ellen Anne Eira påpekte at det kan være store kulturelle forskjeller mellom folk med samisk bakgrunn. Selv vokste hun opp i den samiske kommunen Kautokeino, mens Mikkelsen kommer fra en lulesamisk minoritet i Nordland.
Grete Nilsen på sin side fortalte at hun hadde vokst opp med samiske foreldre på Finnmarkskysten. Foreldrene snakket samisk seg imellom, men snakket bare norsk til henne og søsknene. De hadde opplevd fornorskningsperioden i etterkrigstida, da de ble straffet for å snakke samisk på skolen, og ville ikke utsette barna for det samme, forklarte Grete Nilsen. Derfor behersker hun ikke selv fullt ut samisk.
- Det er et stort sprang mellom oss med samisk bakgrunn. Som karriereveileder må du være oppmerksom på dette, sa Grete Nilsen, og la til at det også gjaldt henne selv.
Kunnskap er viktig
Et høydepunkt under konferansen var foredraget til Liv Østmo, høgskolelektor ved Samisk høgskole i Kautokeino. Tema var samisk kultur og tradisjonsforståelse sett i sammenheng med veiledning.
Kommer man utenfra og vil oppnå tillit og kontakt, må man vite noe om samisk språk og kultur, hevdet hun. Har man ikke de rette kunnskapene, kan man gå i den fella som noen sykehjemsansatte i en Finnmarkskommune gikk i. De ga en eldre kvinnelig beboer med samisk bakgrunn en samelue for å glede henne. Men i stedet for å sette pris på gaven, slengte hun den i en krok.
- Hvorfor gjorde hun det? Fordi hun kom fra Karasjok, og lua var fra Kautokeino. Så den kunne hun ikke bruke, forklarte Østmo.
Pleierne hadde ikke tilstrekkelig kunnskap, nærmere bestemt det Østmo kalte grunnleggende orienteringskunnskap om den aktuelle kulturen. Kunnskap er en av flere kompetanser en yrkesutøver bør ha i møte med en annen kultur, utdypet hun. Andre kompetanser er ferdigheter og holdninger.
Det gode liv
Hva bør så en som kommer utenfra vite om samisk kultur? I det området vi nå befant oss, i Indre Finnmark, står tanken om «det gode liv» sterkt, understreket Østmo. Det gode liv forbindes med å kunne utnytte naturressurser, med jakt, fiske, bærsanking, skuterkjøring og et liv i reindrifta. Det gode liv er et likeverdig livsprosjekt sammenliknet med det smalere begrepet yrkeskarriere, betonte hun.
En viktig verdi innenfor det samiske uttrykkes med ordet «birget», fortsatte Liv Østmo, og oversatte det med det norske «livsutkomme».
- Mor sa til broren min og meg, «det er det samme hva dere blir, bare dere klarer dere». Og da mente hun både sosialt og kunnskapsmessig. Du trenger ulike former for kunnskap for å klare deg. Det handler både om yrkesutøvelse og for eksempel hvordan man kommer seg til et fiskevann, hvilke løyper man skal velge og hvor fisken står.
Lett og god stemning
- Veldig bra, var Susanne Luptons konklusjon da Veilederforum.no ba henne om å oppsummere konferansen.
- Det var en lett og god stemning blant fagpersonene. Vi klarte å oppnå alle målsettingene våre, inkludert en åpen dialog. Det kom også fram at man er ydmyk på at det samiske ikke er tatt med i NOU 2016:7. Og mange ga uttrykk for at det var bra at Karriere Finnmark har satt temaet for konferansen på dagsorden.
Lupton satte pris på at deltakerne på konferansen kom fra alle relevante fagfelt og nivåer.
- Jeg håper alle som var her i dag tar med seg dette videre. Temaet er viktig for alle som driver med karriereveiledning, avsluttet Susanne Lupton.
Karriere Finnmark v/ Espen Roberten og Kari Tennefoss har også laget en rapport om karriereveiledning i samiske språkområder, basert på blant annet dybdeintervjuer. Noen hovedfunn ble presentert på konferansen, selve rapporten vil foreligge 1. desember. Veilederforum.no vil omtale rapporten i en egen artikkel.
Skriv ut
