- Kunstig intelligens innebærer enorme utfordringer. Ikke minst derfor kan det lønne seg for de nordiske og baltiske landene å samle kreftene, sa Mona Mathisen i sin introduksjon. Hun er ansvarlig redaktør i Utdanning.no og avdelingsleder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
Vil skape nettverk
Karoline Tellum-Djarraya er koordinator for Euroguidance Norway og tok initiativ til konferansen sammen med Nordisk Ministerråd. De har også gjennomført og planlagt flere webinarer for den samme målgruppen dette året for å skape et nettverk som kan stå på egne ben.
- Euroguidance er et nettverk for karriereveiledere, og ett av de viktigste verktøyene for karriereveiledere er nasjonale utdanningsportaler av høy kvalitet, sa Tellum-Djarraya ved åpningen av konferansen, som fant sted i Tromsø i midten av august. Den samlet 56 deltakere fra alle de nordiske og baltiske landene, i tillegg til de selvstyrte områdene Grønland, Færøyene og Åland.
Inspirert av hverandre
Flere av landene har allerede blitt inspirert av hverandres løsninger. For eksempel er Jobbkompasset på Utdanning.no laget i samarbeid med den danske UddannelsesGuiden. Den estiske portalen Minukarjäär har tatt i bruk Jobpics, ett av flere karriereverktøy som den norske arbeids- og organisasjonspsykologen Arne Svendsrud står bak.
I tiden framover ønsker de nordiske og baltiske utdanningsportalene å etablere et tettere samarbeid, blant annet gjennom workshops og årlige samlinger. Flere nevnte den raske utviklingen innenfor kunstig intelligens (KI) som en viktig bakgrunn, med tanke på både mulighetene teknologien kan gi, men også utfordringene den innebærer.
Personalisere innholdet
En av mulighetene er å bruke KI for å personalisere innholdet ved hjelp av innlogging. Brukerne kan da lett lage seg oversikt over for eksempel egen kompetanse eller mulige karriereveier.
- Ved å personalisere innholdet kan det bli mer relevant, engasjerende og effektivt for brukerne,
sa Remi Mikalsen, seniorrådgiver i Utdanning.no.
Andre muligheter som ligger i KI, er forbedret søkefunksjon og bruk av chatbots. Remi Mikalsen opplyste at Utdanning.no nå jobber med å utvikle en chatbot. Trolig vil Utdanning.no ha tatt i bruk KI-baserte løsninger i løpet av et par år, fortalte han.
Karriereveiledning.no har allerede tatt i bruk fire selvhjelpsverktøy bygget på KI.
Kontroll på egne data
Utfordringene ved KI handler blant annet om at globale aktører legger inn store datamengder direkte fra portalene, betonte Mona Mathisen. Hvilken kontroll har portalene da med informasjonen de selv har utviklet? Er det en fare for at de nasjonale utdanningsportalene kan bli utkonkurrert? Og ikke minst så hun ivaretakelse av brukernes personvern som en stor utfordring.
Tomi Kytölä fra den finske utdanningsportalen Opintopolko mente det er viktig at vi i vår del av verden utvikler egne verktøy og ikke gjør oss avhengige av store, internasjonale aktører.
- Ikke minst her ser jeg potensial for et nordisk-baltisk samarbeid, sa han.
Utfordring med usikre brukere
Ett av temaene på konferansen var «hva ønsker brukerne?» Danske brukere er opptatt av å få personaliserte tjenester, slik de er vant til i andre kanaler, fortalte Kasper Hein fra UddannelsesGuiden.
Svenske brukere vil helst ha all informasjon samlet på ett sted. De vil gjerne også ha spill-inspirert innhold, der informasjonen formidles på en morsom måte, ifølge Eva-Marie Befring i Utbildningsguiden.se.
Interesseverktøy er noe brukerne av Utdanning.no etterlyser, fortalte Mona Mathisen.
- Her har vi en stor utfordring særlig med å lage verktøy for dem som er veldig usikre. Kanskje kan mer personaliserte tjenester være til hjelp for dem.
Under konferansen kom det også fram en del forskjeller på hvordan de nordiske og baltiske utdanningsportalene er organisert. Den svenske Studera.nu har for eksempel et nært samarbeid med Arbetsförmedlingen. Litauiske Kursuok retter seg bare mot voksne.
Misunner nordmenn Jobbkartet
De nasjonale utdanningsportalene var helt klare på at de hadde mye å lære av hverandre. Utdanning.no mangler for eksempel prognoser på kort sikt for utviklingen i arbeidsmarkedet – en tjeneste danskene og svenskene kan tilby. Mens våre nærmeste nordiske naboer roste blant annet Utdanning.nos visuelle løsninger, slik som Jobbkartet.
- Vi har mye informasjon, men får ikke vist den fram like godt, konstaterte Eva-Marie Befring i Utbildningsguiden.se.
Skriv ut
