Økt interesse for karriereveiledning i EU

– Det er en stor begivenhet at EU har kommet med et nytt rammeverk for utvikling av systemer og politikk for karriereveiledning. Det gir alle europeiske land felles prinsipper for karriereveiledningstjenestene, som gjør det mulig å lære av hverandre, samarbeide og ha faglige diskusjoner på tvers, sier Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i avdeling for kvalitet i karriereveiledning ved Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). 

Hun forteller at rammeverket bygger på European Lifelong Guidance Policy network (ELGPN) sine retningslinjer fra 2015 (se fakta). ELGPN gjorde et solid arbeid over mange år med å utvikle EUs karriereveiledningspolitikk, som Norge lærte mye av i forbindelse med utviklingen av et helhetlig system for livslang karriereveiledning. 

Et fleksibelt rammeverk med 18 retningslinjer

Den som har ledet og koordinert arbeidet med rapporten bak rammeverket, er Cynthia Harrison Villalba. Hun tar en prat over Teams fra kontoret sitt i Tessaloniki i Hellas, der hun har ansvar for Cedefops arbeid med karriereveiledning. 

Cedefop (European Centre for the Development of Vocational Training) er EUs institutt for utvikling av fag- og yrkesopplæring i Europa. Senteret ble opprettet i 1975 og har et trepartssammensatt styre bestående av representanter for medlemslandenes politiske myndigheter, arbeidstaker – og arbeidsgiverorganisasjonene, ifølge Europalov, et nettsted som gir oversikt over lovgivningsprosesser og andre EU og EØS-relaterte forhold.

– I arbeidet med rammeverket har det vært viktig for oss å utvikle noe som er bredt og fleksibelt nok til å kunne brukes i mange forskjellige land. Målet er ikke at alle skal følge én bestemt metode, men at rammeverket skal kunne tilpasses ulike nasjonale kontekster. Rammeverket er bare begynnelsen på et lengre arbeid, sier Harrison Villalba.

Det har vært viktig for dem at den overordnende modellen og de 18 retningslinjene er stabile nok til å brukes over tid, samtidig som de tar høyde for ulike nasjonale prioriteringer og utfordringer. 

Nå blir de invitert av ulike land og organisasjoner til å presentere rammeverket. 
– Målgruppen er først og fremst beslutningstakere og personer som arbeider med politikk på feltet. Vi ser også på muligheten for å utarbeide policynotater og sammendrag som gjør innholdet lettere tilgjengelig. Dette vil gjøre det enklere å oversette og spre kunnskapen. 

Kvalitetslaboratoriet utmerker seg

– Norge ble invitert for å presentere arbeidet med det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning og nettressursen Kvalitetslaboratoriet. Hvorfor ble det sett på som relevant i tilknytning til lanseringen av Cedefops rammeverk?

– Det norske arbeidet utmerker seg med sin oppmerksomhet rundt kvalitetssikring, profesjonalisering, universell tilgang og inkludering. Kvalitetslaboratoriet er en interessant innovasjon, som det kan være relevant og nyttig for et bredere publikum å kjenne til. Det viser på en konkret måte hvordan ideer kan omsettes til praksis, sier Harrison Villalba. 

At ressursen er åpen for offentligheten, og at deler av innholdet finnes på engelsk, gjør det ekstra interessant for et internasjonalt publikum. 

– Det var svært verdifullt å få presentert erfaringene fra Norge sammen med erfaringer fra blant annet Finland, Irland og Luxembourg under lanseringen av rammeverket. 

Livslang kompetanseutvikling er blitt viktigere

– Hvordan har karriereveiledningssystemene i Europa utviklet seg siden de forrige retningslinjene ble gitt ut av ELGPN i 2015?

– Karriereveiledning er i ferd med å bevege seg bort fra det tradisjonelle person–jobb-perspektivet, der målet har vært å matche individet med et bestemt yrke basert på individets antatte egenskaper og kvalifikasjoner. I stedet rettes oppmerksomheten i dag mer mot utvikling av kompetanse gjennom hele livsløpet, og evnen til å navigere i et stadig mer dynamisk arbeidsmarked.

I en tid med mye omstilling er livslang læring blitt avgjørende. 
– Dette har lenge vært et viktig tema i Europa, men behovet er blitt enda tydeligere på grunn av den raske samfunnsutviklingen. Endringene påvirker både livene våre og karrierene våre i et tempo vi ikke har sett tidligere i min levetid, sier Harrison Villalba.

Mer interesse for karriereveiledning

Hun merker at interessen for karriereveiledning og karriereutvikling har økt siden 2015.
– I Cedefop får vi stadig flere henvendelser, og merker en økende interesse for karriereveiledning utenfor de tradisjonelle sektorene som skole og arbeidsformidling.

Det tror Harrison Villalba har å gjøre med at folk har fått øynene opp for at karriereveiledning kan bidra på svært mange områder, som til å styrke folks selvinnsikt og deres kritiske forståelse av omgivelsene. I vår tid er det en eksplosjon av informasjon, med flere valg og flere beslutninger å ta enn tidligere. Karriereveiledning kan hjelpe mennesker til å forstå både seg selv og konteksten de befinner seg i bedre, slik at de kan ta mer bevisste og gjennomtenkte valg. 

Har skjedd en holdningsendring

Det har også skjedd en stor holdningsendring. Mens det å ta utdanning og endre karriere som voksen før nærmest ble sett på som en raritet, er det i dag både mer akseptert og vanlig.

–Kontinuerlig læring gjennom hele livet og læring på ulike arenaer, har blitt stadig viktigere. Det henger blant annet sammen med store demografiske endringer, med flere eldre og færre yngre, noe som gjør behovet for livslang karriereveiledning enda tydeligere.

Hun påpeker at det nå er større bevissthet om at ressursene er begrensede, og at det siden 2015 har vært en prioritert oppgave å utvikle gode og effektive karriereveiledningssystemer innenfor de rammene som finnes.

Så har den digitale utviklingen vært enorm de siste ti årene siden de forrige retningslinjene kom i 2015. Digitale plattformer, både offentlige og kommersielle, har fått en større plass i karriereveiledningen. Digitaliseringen skjøt fart under pandemien. Og etter pandemien har også KI for fullt kommet på banen, noe som skaper enda flere endringer. 

Store forskjeller i Europa

Harrison Villalba peker på at Europa er svært sammensatt og det er store forskjeller innad i Europa. Karrierer og karriereutvikling må forstås i lys av den lokale konteksten. I mange land, som i deler av Middelhavsregionen, har høyt utdannede lenge hatt begrensede jobbmuligheter

Dette gjelder blant annet Hellas, der hun bor, og hvor arbeidsmarkedet av ulike årsaker fortsatt sliter med å absorbere det store tilbudet av høyt kvalifiserte nyutdannede. Det er også et land der misforhold mellom kompetanse og behov, samt mangel på arbeidskraft, eksisterer side om side med undersysselsetting.

– I mange europeiske land har mennesker lenge vært vant til økonomiske og arbeidsmarkedsmessige utfordringer. Karriereveiledning har vist seg å spille en viktig rolle for å hjelpe mennesker med å håndtere slike situasjoner og finne veier videre i et stadig mer komplekst arbeids- og samfunnsliv. 

Verdien av felles begreper

Espolin Gaarder mener at en viktig verdi ved rammeverket, er det grundige arbeidet som er gjort med definisjoner og begreper. At karriereveiledningsfeltet har et felles språk og en felles forståelse av hva det dreier seg om, er helt avgjørende. Det gjør det mulig å samhandle på tvers av sektorer og land, og nå ut til både politisk nivå, tjenesteeiere, praktikere og veisøkere. 

– Rammeverket er svært omfattende og detaljert, og det er ikke ment å leses fra ende til annen i en jafs. De enkelte retningslinjene kan brukes for å vurdere egne karriereveiledningstjenester og nasjonal politikk, enten sektorvis eller for hele systemet.

Hun mener det er viktig å være klar over at Cedefops rammeverk viser fram en ideell politikk og et ideelt system som inkluderer alle tiltak som er faglig begrunnet og ønsket. De fleste land og tjenester kan nok ikke levere alt til alle, men må prioritere. 

– Rammeverket gir likevel et godt utgangspunkt for å diskutere ressursbruk, gevinster, behov, løsninger og prioriteringer. Sammen med Cedefops Inventory of lifelong guidance systems and practices, som gir en oversikt over situasjonen i ulike europeiske land, er det mye å gripe tak i her i videreutviklingen og forbedringen av vårt eget system, sier Espolin Gaarder. 

Presisering: Synspunktene og analysene som Cynthia Harrison Villalba presenterer i artikkelen, er utelukkende forfatterens egne og er uttrykt i egenskap av privatperson.